Religionsdidaktikken i PPU kvalifiserer for undervisning i skolefagene Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) på mellom- og ungdomstrinn i grunnskolen og Religion og etikk i allmennfaglig studieretning i videregående opplæring. Religionsdidaktikken skal gi forståelse for religionsundervisning både som en integrert del av skolens oppdragende virksomhet og som fag i skolen.
Skolefagene henter sine elementer fra et vidt og uensartet kunnskapsfelt innen ulike vitenskapsfag med ulike tradisjoner og metoder. Skolefagenes utgangspunkt er studiet av mennesker og samfunn i fortid og nåtid under perspektiv som tro, religion, livssyn og etikk. Høgskole-/ og universitetsstudier innenfor kristendomskunnskap/teologi, religionsvitenskap/ religionshistorie eller kombinasjoner av disse danner grunnlag for det praktisk-pedagogiske studiet. Fagdidaktikkstudiet har en særlig oppgave som bindeledd mellom vitenskapsfagene og skolefagene ved at det stimulerer til refleksjon over og problematisering av både skolefag, studiefag og vitenskapsfag.
Meningssøking har opptatt mennesket til alle tider, og religioner og livssyn representerer ulike livstolkninger i historie og samtid. Religion og livssyn bidrar i enkeltpersoners og gruppers identitetsdanning, til deres verdier, normer og levesett. Religioner former kulturer og sivilisasjoner og inngår i kulturmøter og kulturbrytninger. Religions- og livssynstradisjoner er historisk gitte rammer som individer og samfunn forstår sin eksistens i lys av. Den kristne tradisjon har formet europeisk kultur gjennom århundrer og utgjør en viktig del av referanserammen i norsk skole.
Religionsundervisning foregår både som en integrert del av skolens liv og i form av særegne skolefag. Livet i en plural global verden gjør det nødvendig å kjenne de store kodene for livstolkning som religioner og livssyn representerer. Kulturmøter skjer mellom barn i et klasserom og i lokalsamfunnet, samt på verdensplan i kulturliv, handel og politikk. Moderne medier bidrar i stor grad til denne typen kulturutveksling. Religion blir synlig på flere områder og kjennskap til de dominerende verdensreligionene bidrar til å gi elevene kulturkompetanse for livet i et flerkulturelt samfunn. Grunnleggende kjennskap til kristen tro og tradisjon utgjør et viktig grunnlag for å forstå norsk og europeisk historie, kunst, kultur og litteratur, samt dominerende normer og verdier. Religionsundervisningen skal bidra til å utvikle den enkelte elevens identitet på det religiøse område og oppdra til dialog på tvers av religioner og livssyn.
Skolen har en oppdragende virksomhet på mandat fra foreldre og stat. Religions- og livssynsundervisningen bidrar til denne målrettede og intenderte virksomhet gjennom ivaretaking av elevens behov for å forstå meningen med livet og gjennom klargjøring av sammenhengen mellom religion / livssyn og etikk / moral. Skolen skal bidra til livsførsel i pakt med ideen om alle menneskers likeverd, et demokratisk samfunn, til rett forvaltning av naturen og bidra til respekt for lov og orden.
Religionsundervisningen foregår i skolens hverdag gjennom forvaltning av et menneskesyn inn i hele institusjonen, gjennom skolens verdiplattform og daglig samliv, organiseringen av skolehverdag og fag, gjennom tradisjoner, høytidsmarkeringer og samvirke med lokalmiljøet. Dette vil avgjøre i hvilken grad elevene erfarer religion og livssyn som en integrert del av skolens liv. Religioner og livssyn hevder og begrunner etiske idealer og bidrar dermed til bevisstgjøring av den enkeltes verdivalg og levesett. Vår tid står overfor store etiske utfordringer som bør oversettes til overskuelige og noenlunde håndterbare problemstillinger innenfor skolens liv.
Målområder:
Læreren og eleven
Skolefagenes innhold er gitt dels av fagtradisjoner og historie og dels av aktuelle problemstillinger i samtiden og elevenes livsverden. Undervisningens mål er å få til et reelt møte mellom fag og elev. Dette forutsetter kjennskap til elevens læreforutsetninger utviklingsmessig og kulturelt. Utvelgelse av lærestoff er derfor essensiell del av religionsdidaktisk kompetanse. Stoff og arbeidsformer bør samsvare og en lærer bør tilstrebe variasjon i arbeidsformer. Tilpasset opplæring er et sentralt prinsipp i alle fag.
Studenten skal
- ha kjennskap til læreplanene i religionsfagene, kunne tolke dem i forhold til opplæringens overordnede mål og verdier, og kunne bruke læreplanen til bevisst stoffutvalg og lokal tilpassing
- tilegne seg forståelse for religionsundervisningens kulturaspekt i den hensikt å la denne hjelpe elevene til å leve i et samfunn preget av religiøs- og livssynsmessig pluralitet
- forstå behovet for å ivareta elevers identitetsutvikling og tilrettelegging for dialog mellom elever med ulik bakgrunn i tro og livssyn
- ha kjennskap til elevenes livsverden og kunne tilrettelegge for møter mellom fag og elev
- tilegne seg en viss ferdighet i å vurdere undervisning ut fra elevers interesse, motivasjon og læringsutbytte og på basis av religions- og livssynsfaglige kriterier
- utvikle kompetanse i å gjøre bevisste stoffvalg og i det å velge arbeids- og vurderingsformer i overensstemmelse med dette
- kunne anvende seg av religionenes estetiske dimensjon i undervisningen
- kunne bruke og vurdere ulike læremidler i opplæringen, informasjons- og kommunikasjonsteknologi inkludert
- tilegne seg forståelse for læring knyttet til informasjons- og kommunikasjonsteologi i undervisningen i religion, livssyn og etikk.
- forstå grunnleggende tenkning bak tilpasset undervisning i religion og kjenne til reglene for avgrensa fritak og behovet for differensiert undervisning i denne sammenheng
Læreren og skolen
Religionslæreren har et ansvar i skolen som helhet når det gjelder å ivareta verdilæring og religiøse og livssynsmessige perspektiver på skole og i fagene. Utvikling av profesjonalitet som religionslærer inngår her.
Studenten skal
- utvikle holdninger preget av åpenhet, interesse, respekt og saklighet i møte med mennesker med ulik religiøs og livssynsmessig bakgrunn
- kunne drøfte ulike sider ved religionslærerrollen i relasjon fagene og opplæringens overordnede mål og verdier
- gjennom teoretisk refleksjon utvikle en yrkesprofesjonalitet som religionslærer og utvikle en praksisteori med en etisk grunnholdning i overensstemmelse med skolens målsetting
- vise vilje til å samarbeide med medstudenter i studiet i religionsdidaktikk
- kunne reflektere over betydningen av eget ståsted i religiøse og livssynsmessige spørsmål i relasjon til religionslærerrollen
- gjøre rede for noen aktuelle FoU-prosjekter innenfor fagområdet
- utvikle en beredskap for endring og motivasjon til å delta i utviklingsrettet arbeid i yrket
- gjøre rede for hvordan religionsfagene kan inngå i tema- og prosjektarbeid i skolen
Læreren og samfunnet
Religionsundervisning og verdilæring i skolen er gjenstand for debatt og lærere må være skolert til å kunne delta i denne. Fagenes utvikling, egenart og legitimering er derfor viktige tema i religionsdidaktikken.
Studentene skal
- kjenne til hovedtrekkene i universitetsfagenes historie og de tradisjonene de representerer og kunne redegjøre for sammenhengen mellom samfunnsutvikling og skolefagenes utvikling
- kunne legitimere skolefagenes plass i opplæringssystemet overfor foreldre, elever og kolleger
- kunne drøfte skolefagenes plass som kunnskapsfag, redskapsfag, fellesskapsfag, kulturfag og identitetsutviklende fag
- kunne drøfte skolefagenes utforming, mål og innhold i relasjon til et kulturelt mangfoldig samfunn
- kunne gjøre rede for hvordan de kan utnytte det fagdidaktiske potensialet som ligger i samarbeid med ulike religionssamfunn og livssynsorganisasjoner
- kunne gi eksempler på hvordan skolefagene har utviklet seg i noen andre land
- kunne gjøre rede for noen hovedtema i aktuell fagdidaktisk og religionspedagogisk debatt.