HØSTEN 2006:
Cook og Campbells validitetssystem brukes mye som utgangspunkt for å kvalitetssikre samfunnsvitenskapelig og pedagogisk forskning.
Gjør kort rede for hva som kjennetegner dette validitetssystemet og gi en vitenskapsteoretisk og metodologisk drøfting av påstanden:
”Cook og Campbells validitetssystem kan anvendes til å kvalitetssikre all empirisk forskning innenfor pedagogikken.”
Våren 2007:
Som oppdragsforsker har du fått i oppgave å finne ut om nyutdannede lærere som får systematisk veiledning fra erfarne lærere trives bedre i sin nye jobb enn nyutdannede lærere som ikke får veiledning.
Skisser et eksperimentelt design (forskningsopplegg) som konkretiserer hvordan du vil legge opp og gjennomføre dette oppdraget. Det er viktig at du argumenterer for de valg du foretar, ikke minst for å kunne trekke mest mulig valide slutninger.
En forskerkollega hevder at opplegget du har skissert ”preges av en gjennomgående positivistisk tankegang”. Hva mener du? Det forutsettes at du begrunner dine standpunkter i nær tilknytning til relevant vitenskapsteoretisk fagstoff.
Høsten 2007:
Klargjør hva som kjennetegner kvalitativ og kvantitativ metodologi, og drøft om det er et vitenskapsteoretisk grunnlag for det standpunktet som kommer fram nedenfor:
”I pedagogisk forskning bør man ikke trekke noe prinsipielt skille mellom kvalitativ og kvantitativ metodologi.”
Våren 2008:
Gjør rede for Thomas Kuhns paradigmebegrep.
En student påstår at casestudier og eksperimentelle studier representerer to ulike paradigmer, og at man derfor må velge mellom dem når man forsker innenfor pedagogiske fagområder.
Drøft påstanden ovenfor i lys av Kuhns paradigmebegrep.
Høsten 2008:
Eksperimentelle undersøkelsesopplegg og grounded theory er to sentrale strategier for å planlegge og gjennomføre forskning. Gjør rede for karakteristiske trekk ved disse strategiene, med fokus på både vitenskapsteoretiske og metodologiske aspekter. Drøft så, på basis av din redegjørelse ovenfor, følgende påstand: Eksperimentelle undersøkelsesopplegg og grounded theory representerer svært forskjellige og uforenlige tilnærminger til forskning.
Våren 2009:
Gjør rede for karakteristiske trekk ved Thomas Kuhns vitenskapsteoretiske tenkning, med hovedvekt på paradigmebegrepet. Drøft på basis av denne redegjørelsen følgende påstand:
Eksperimentelle studier og casestudier representerer to ulike paradigmer for hvordan man planlegger og gjennomfører forskning.
Det forventes at du trekker fram både vitenskapsteoretiske og metodologiske argumenter og synspunkter i drøftingen din.
Høsten 2009:
Det har i de seinere årene blitt vanlig å kombinere kvalitative og kvantitative metoder innenfor samfunnsvitenskapelig og pedagogisk forskning. Drøft hvilke fordeler dette kan innebære, men også hvilke vitenskapsteoretiske og metodologiske utfordringer man da kan stå overfor.
Vår 2010:
Mange elever sliter med å finne seg til rette i videregående skole og avbryter skolegangen. Dette bekymrer skolepolitikerene i departementet.
I en større kommune på Østlandet blir det satt i gang ekstraordinære forsøkstiltak (støtteundervisning, jevnlige samtaler med sosiallærer, fadderordninger med mer) for å se om man kan motvirke denne utviklingen. Som oppdragsforsker blir du bedt om å finne ut om tiltakene har hatt noen virkning, og hvordan elevene oppfatter tiltakene.
Skisser et forskningsopplegg (design) for å belyse problematikken ovenfor. Begrunn valget av opplegg. Drøft i hvilken grad opplegget vil kunne gi valide resultater, og hva slags vitenskapsteoretisk tenkning det kan settes i sammenheng med.
Høsten 2010:
Drøft følgende utdrag fra en diskusjon om forholdet mellom pedagogisk forskning og forskningsmetodologi:
Kvantitativ metodologi er i betydelig grad preget av en positivistisk vitenskapsteoretisk tenkning.
Siden forskerens posisjon og utgangspunkt står så sentralt innenfor pedagogisk forskning, har kvantitativ metodologi en svært begrenset plass innenfor denne forskningen.
Våren 2011:
Kvalitativ metodologi er et omfattende og relativt generelt uttrykk for hvordan man kan planlegge og gjennomføre samfunnsvitenskapelig/pedagogisk forskning. Gjør rede for hva du oppfatter som sentrale kjennetegn ved denne typen metodologi, og drøft i hvilken grad en slik metodologi er egnet til å belyse kausale problemstillinger?
Høsten 2011:
Drøft følgende påstand:
Både kvalitativ og kvantitativ forskning kan utføres innenfor både en sosialkonstruktivistisk og en kritisk realistisk ramme.
Våren 2012:
Hva kjennetegner et kvasieksperimentelt forskningsopplegg (design)? Vis gjennom et eksempel du selv velger hvordan du kan planlegge og gjennomføre forskning innenfor pedagogikk basert på et slikt opplegg. Drøft ved å trekke inn relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk fagstoff, sterke og svake sider ved det forskningsopplegget du har valgt, særlig i forhold til validitet.
Høsten 2012:
Grounded theory og ekte eksperiment er to strategier som brukes i forbindelse med empirisk forskning i pedagogikk. Gjør rede for hva som karakteriserer de to tilnærmingene, hvor både vitenskapsteoretiske og metodologiske sider trekkes fram. Drøft i hvilken grad det kan være fruktbart å kombinere dem i pedagogisk forskning, med særlig vekt på vitenskapsteoretiske og metodologiske argumenter for og i mot en slik strategi.
Våren 2013:
I en debatt om pedagogisk forskning og dens mulighet for å gi valide forskningsresultater, hevder en av deltakerne følgende: Konklusjoner og resultater fra pedagogisk forskning vil nødvendigvis i betydelig grad bære preg av hvem som har utført forskningen.
Drøft utsagnet ovenfor i lys av relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk pensumlitteratur.
Høsten 2013:
Det er ulike syn på hvordan man kvalitetssikrer (validerer) pedagogisk (og samfunnsvitenskapelig) forskning. Gjør rede for noen ulike innfallsvinkler til dette, og drøft og begrunn med utgangspunkt i relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk pensumlitteratur i hvilken grad du mener det er behov for mer enn èn innfallsvinkel.
Våren 2014:
I en diskusjon om hva som karakteriserer kvalitativ og kvantitativ metodologi framsetter en av deltagerne følgende påstander: Innenfor kvalitativ forskning er man ikke interessert i å generalisere. Det er studiet av det enkelte case som står i sentrum. Innenfor kvantitativ forskning derimot er generalisering helt sentralt. Man streber etter kontekstfri eller universell kunnskap.
Klargjør hva som ligger i begrepene kvalitativ og kvantitativ metodologi, og drøft i hvilken grad det er grunnlag for påstandene ovenfor.
Høsten 2014:
En masterstudent i pedagogikk hevder følgende:
Det sentrale skillet mellom kvalitativ og kvantitativ metodologi knytter seg til synet på forskerens rolle i forskningsprosessen.
Gi en beskrivelse av grunnlaget for en slik påstand, og drøft i hvilken grad du mener studenten har rett i denne påstanden. Her forventes det at du nyttiggjør deg av relevant vitenskapsteoretisk og metodologisk bakgrunnsstoff.
PED4040 – vår 2015
OPPGAVE 1: HANSONS TESE
Hva innebærer Hansons tese og hvordan vil du vurdere dens betydning?
OPPGAVE 2: BEGREPSANALYSER
Innslag i alle forskningsarbeider er analyser og klargjøring av nøkkelbegreper. Begrepsanalyser har som mål å klargjøre innholdet i språkbruk og hvordan betydningsmønstre ofte er knyttet til filosofiske tema og historiske utviklingslinjer. Hvordan vurderer du behov for begrepsanalyser som del av utviklingen av et forskningsopplegg og hvilke metoder bruker du som støtte?
OPPGAVE 3: KVASIEKSPERIMENT
Hva kjennetegner kvasieksperimentelle design, og hvorfor tror du slike design brukes en del i pedagogisk forskning? Velg en problemstilling, og drøft hvorfor du mener denne IKKE egner seg til å bli belyst ved hjelp av et kvasieksperimentelt design.
PED 4040, Høst 2015
Oppgave nr. 1
Drøft følgende påstand:
Forskningsresultater basert på det kontrollerte eksperimentet er nødvendigvis mer valide enn resultater fra studier basert på Grounded theory.
Oppgave nr. 2
Det semantiske teorisynet: Hva sier dette teorisynet om hva en teori er? Bruk gjerne et eksempel. Hva mener du selv er den viktigste egenskapen ved teorier, og hvorfor?
Oppgave nr. 3
PERIODER OG PERIODISERING
Tidsaksen særpreger historieforskning og historiske framstillinger. Periodisering er innslag i historisk forskning som en ofte også møter i annen pedagogisk forskning.
Gjør rede for hvordan innføring i historisk metode tar opp tidsdimensjon og periodisering. Bruk gjerne eksempel fra pedagogisk forskning du kjenner der valg av årstall og betegnelser er karakteristiske innslag, og analyser de ut fra historiske metodeperspektiv.
PED4040 Vår 2016
Oppgave 1
EMPIRINÆRE ( data-oriented) METODER
Gjør rede for karakteristiske trekk ved det som gjerne kalles empirinære metoder, og drøft hvilke fordeler og ulemper bruk av slike metoder representerer når det gjelder å kvalitetssikre pedagogisk forskning.
Oppgave 2
SANNHET
Bør sannhet være et mål for forskningen?
Redegjør for ulike sannhetsteorier og diskuter deres (eventuelle) plass og rolle i pedagogisk forskning.
Oppgave 3
TEMA OG NØKKELORD
Innslag i alle forskningsarbeider er klargjøring av tema og begreper. De er ofte knyttet til historiske forandringer av betydninger og verdsettingsmønstre. Gjør rede for hvordan historisk metode kan gi oppmerksomhet mot tidstypiske trekk ved tema og nøkkelord. Bruk metodestoffet i begrepsdrøfting fra de to følgende sitater der «enhetsskole» går igjen:
Utdrag fra en komitebetenkning til det matematisk-naturvitenskapelige fakultet fra 1928: komiteen er enstemmig av den opfatning at det vil være et overordentlig betydningsfullt fremskritt, om man kan skape den «ekte» enhetsskole, en skoleordning som så vidt mulig sikrer ethvert barn den samme rett til å få den til dets anlegg og evner svarende utdannelse, uten hensyn til foreldrenes stand eller stilling. En sådan enhetsskole vil virke ulike rettferdigere enn den eldre ordning, idet den gir ethvert barn de samme chanser til å utmerke sig og komme videre frem. Den vilde være vårt viktigste våben i nutidens skarpe konkurranse landene mellom.
Fra: Ot.prp.nr.19 1934: Om lov om høiere almenskoler. Bilag , s.62 Utdrag fra et intervju med professor Johs. Sandven fra 1999:
«jeg går ut fra at enhetsskolen har vært tenkt som at alle skal være med i samme skole, men ikke at alle skulle lære det samme. …I denne sammenhengen synes jeg det er god grunn til å skille mellom enhetsskole i betydningen en felles skole for alle elever og enhetsskole i betydningen en skole som gir ens behandling. Slik enhetsskolen har utviklet seg, er det noe med at målsettingen er tatt ganske bokstavelig. Her må vi tenke nytt!»
Fra Skolen 1999 – 2000: Mellom forskning og skoleutvikling, s. 133
PED 4040, høsten 2016.
Oppgave 1
FORSKNINGSBASERT KUNNSKAP OG FORSKNINGSMETODOLOGI
I en diskusjon om forskningsmetodologi blir det hevdet at kvantitativ forskning er mer forskningsbasert enn kvalitativ forskning.
Oppgave: Med utgangspunkt i din kjennskap til forskningsmetodologi, skal du lage et drøftende innlegg mot denne påstanden.
Oppgave 2
INDUKTIVE, DEDUKTIVE OG ABDUKTIVE SLUTNINGER
I forskning benytter vi oss av ulike måter å resonnere og trekke slutninger på.
Gjør rede for sentrale kjennetegn ved induksjon, deduksjon og abduksjon og
bruk eksempler. Diskuter hvordan alle tre inngår i forskningsprosessen.
Oppgave 3
PERIODISERING
Periodisering er innslag i historisk forskning som en ofte også møter i annen
pedagogisk forskning. Gjør rede for hvordan innføring i historisk metode tar
opp periodisering. Bruk gjerne eksempel fra pedagogisk forskning du kjenner
der valg av nøkkelord og betegnelser er karakteristiske innslag, og analyser de
ut fra historiske metodeperspektiv.
PED4040, vår 2017
Oppgave 1
Hva er induktiv tenkning? Bruk eksempler til å illustrere ulike former for induksjon, og diskuter styrker og svakheter ved induktiv tenkning brukt i forskning.
Oppgave 2
Hva vil det si å historisere pedagogiske begreper? Hvordan kan de
historiske forskningsmetodene anvendes som redskap for slik historisering?
Bruk gjerne eksempler fra forskning om utdanning og pedagogikk.
Oppgave 3
Begrepsoperasjonalisering og begrepsvalidering er viktig i kvantitativ metode, men har også relevans for kvalitativ metode. Gjør rede for hvordan de to begrepene kan fortolkes og forstås, både i en kvantitativ og en kvalitativ sammenheng, og bruk eksempler for å vise hvordan begrepsoperasjonalisering og begrepsvalidering kan gjøres i de to sammenhengene.