Masteren la grunnlaget for å starte eget selskap

Det var midt under pandemien at veien tilbake til studielivet startet for Bent. Etter å ha fullført et lederutviklingsprogram fra USA på nett, foreslo kona at han kanskje burde ta en master i ledelse.

– Det var tjue år siden jeg hadde sittet på skolebenken. Men jeg tenkte: Det er jo bare å søke og se om jeg kommer inn.

Det var allikevel ett problem som måtte løses før Bent kunne skrive masteroppgaven: Han manglet 12 studiepoeng for å fullføre bachelorgraden.

En intensiv vei til opptak

Det viste seg at for å få på plass de manglende studiepoengene hadde Bent en liten vei å gå. Høyskolen hvor han opprinnelig hadde studert eksisterte ikke lenger, og nye regler krevde at han måtte ta 30 studiepoeng i ett annet fagfelt for å få en godkjent bachelor etter dagens krav.

– Jeg ringte rundt til "hele utdannings-Norge". Og svaret jeg ofte fikk var at jeg måtte ta en hel bachelorgrad. Men det hadde jeg ikke tid til, sier han.

Løsningen ble til slutt å ta en grunnutdanning i ledelse ved BI på 30 studiepoeng over ett år. Samtidig kunne han begynne på masteremnene i Digitalisering og ledelse ved UiO.

– Jeg tok to emner per semester ved siden av fulltidsjobb. Så det var et ganske intensivt løp, forklarer han.

En oppgave like stor som tre doktorgrader

Masteroppgaven skulle handle om standardisering, bærekraft og digitalisering – temaer han jobber med til daglig i Standard Digital, et selskap som leverer IT-løsninger til standardiseringsbransjen.

– Jeg sendte førsteutkastet til veilederen min, Katja Hydle. Det var på rundt 106 tettskrevne sider. Da fikk jeg en tydelig tilbakemelding på at "Bent, dette er tre doktorgrader. Det er litt for mye", ler han.

Etter en times diskusjon landet de på tre forskningsspørsmål. Men utfordringene hadde så vidt begynt. Den største læringskurven var ikke det faglige innholdet, men selve tilnærmingen.

– Den største utfordringen var teori-delen. Jeg kommer fra et arbeidsliv hvor jobben vår er å løse problemer. Det jeg oppdaget er at når du studerer på en forskningsinstitusjon som UiO så skal du ikke løse problemene, du skal forske på dem. Det var den store overgangen for min del, og jeg fikk god veiledning fra Hydle på hvordan jeg skulle strukturere teorien, forklarer Bent.

Komplekse data fra mange kilder

Oppgaven krevde data fra flere ulike kilder: Standard Norge for eksperthåndtering, Standard Digital for systemhåndtering, Standard Online for salgsdata – og det var ikke nok.

– Det manglet en ting for at jeg skulle få det til, og det går på bærekraftsmålene. Da måtte jeg se til Europa og EU.

Han måtte også skaffe informasjon om sertifisering som finnes hos Norsk Sertifisering, et uavhengig akkreditert sertifiseringsorgan. Gjennom en kontakt der fikk han en byttehandel: Han kunne være rådgiver for den tekniske delen, mens hun forklarte hvordan sertifisering og lovverk hang sammen med standarder.

For å finne ut om statseide selskaper var sertifiserte, måtte han til Europa: – Jeg kunne ikke be om informasjon direkte fra Det norske Veritas, for de vil ikke gi ut den typen informasjon. Men i et samarbeid Europa har gjort med EU kunne jeg finne ut om selskapene faktisk er sertifiserte eller ikke.

Masteroppgaven ble godt mottatt, men sensor trakk frem det som Hydle hadde advart om innledningsvis, at han hadde gapt over litt for mye i oppgaven.

– Jeg fikk tilbakemelding på at jeg ikke hadde svart ut de tre hovedspørsmålene godt nok. Men målet mitt med mastergraden var ikke å få en A. Jeg gikk inn for å forske på, se på og lære av problemstillingene, for jeg skal jo bruke informasjonen i mitt videre arbeid, sier Bent.

Nå bruker han noe av kunnskapen han fikk gjennom arbeidet med masteren til å danne sitt eget selskap.

Leverer komplette kvalitetssystemer

Gjennom masteroppgaven oppdaget han et hull i markedet. For å bli sertifisert må bedrifter ha et kvalitetssystem, men de fleste som leverer slike systemer leverer bare en tom mal.

– I undersøkelsene jeg gjorde kunne jeg se på sammenhengen i hva som er bærekraftsmålene, hvilke standarder som går inn i dem og i hvilke sektorer. Den oversikten har ikke en softwareutvikler i et selskap som drifter og leverer et kvalitetssystem.

Løsningen til Bent er derfor et digitalt kvalitetssystem der KI brukes til å koble sammen bærekraftsmål, regelverk og relevante ISO standarder. Gjennom plattform omsettes dette til konkrete krav, rutiner og dokumentasjon som gjør det enklere for virksomheter å etterleve regelverk, oppnå sertifisering og samtidig drive mer bærekraftig.

– Vi bruker en plattform med spesialiserte KI-agenter og fagkompetanse til å utvikle og forvalte kvalitetssystemer. 

– Hvis du for eksempel jobber innen havbruk og trenger et helhetlig kvalitetssystem, vil våre KI agenter – styrt av tydelige rammer for informasjonssikkerhet og ansvarlig KI (ISO/IEC 42001) – generere og tilpasse løsninger som støtter sertifisering etter ISO 9001 og andre relevante standarder. På den måten får du et praktisk, oppdatert system som både ivaretar kvalitet, etterlevelse og kontinuerlig forbedring, forklarer han.

Viktig å tenke på hva du får ut av mastergraden

Bent mener det er viktig å tenke strategisk med en gang du begynner å studere.

– Planlegger du å ta en mastergrad, så må du tenke “hva får jeg ut av det”? Det er ikke et hensiktsmessig mål å få en grad bare fordi du skal søke jobb. Hvis du derimot trenger påfyll av kompetanse, så kan masteren gi deg det du ikke visste at du manglet, forklarer Bent.

Han påpeker også hvor viktig det er å bygge en profil på LinkedIn i løpet av studietiden.

– Mange tenker "nå må jeg lage meg LinkedIn-profil" tre måneder før de er ferdige. En tydelig profil er inngangsbilletten til å finne jobb. Bruk LinkedIn aktivt i studietiden til å skrive om temaene du er interessert i. Da viser du at du har evner til å omsette det du lærer til noe andre trenger.

– Når du studerer på et universitet, så er du i et forskningsmiljø. Hvis du er praktisk innstilt og vil løse problemer, så kan det hende du bør velge annerledes. Masterstudiet ved et universitet gir deg evnen til å tenke analytisk og forske på ting, sier Bent.

Han anbefaler også å knytte seg opp mot startup-miljøet som samarbeider med Universitetet i Oslo. – Jeg tror de er utrolig dyktige på den menneskelige faktoren fordi de må hele tiden besvare: Hvilket problem løser vi som gjør at vi kan bli lønnsomme? Da får du et annet mindset i tillegg til teorien.

En bedre forståelse av konsernet

Etter 20 år i arbeidslivet har Bent et unikt synspunkt på verdien av høyere utdanning.

– I arbeidet med masteren har jeg fått gravd meg ned og funnet ut av hvordan vi i bedriften jobber med å løse litt større problemer. Jeg har fått bedre forståelse for hele konsernet jeg jobber i.

Masteroppgaven hans har nå dannet grunnlaget for et helt nytt selskap. Den viktigste lærdommen Bent tar med seg fra videreutdanningen er at utdanning ikke bare handler om å bestå eksamener eller få gode karakterer, men om å åpne dører inn til nye muligheter og erfaringer.