Innhold i studiet
Du lærer teknikker for å kartlegge og måle endringer på og nær jordens overflate ved hjelp av sensorer på bakken, droner og satellitter. Du lærer også metoder for å simulere disse endringene ved hjelp av numeriske verktøy og i lab.
Studieretningen omfatter fagområdene miljøgeologi, geomorfologi, geofarer og geomatikk. Disse disiplinene er viktige for å forstå hvordan jordens overflate reagerer på både naturlige og menneskeskapte påvirkninger. Du utvikler ferdigheter til å analysere romlig informasjon og lærer toppmoderne verktøy innen geomatikk. Du lærer om hvordan man kan redusere den menneskelige påvirkningen på felles naturressurser. Du tilegner deg også generiske ferdigheter innen programmering, numerisk modellering, kjemisk analyse, visualisering og laboratorieeksperimenter.
Miljøgeologi
Miljøgeologi handler om hvordan mennesker interagerer med sitt geologiske miljø. Hvordan mennesker utvinner naturressurser og produserer og konsumerer varer har ofte negativ påvirkning på miljøet. For å minimere den negative påvirkningen er det viktig å forstå hvordan forurensning transporteres og spres og hvordan dette påvirker økosystemene.
Ved Universitetet i Oslo undersøker vi hovedsakelig hvordan forurensning spres i miljøet og hvordan vi kan beskytte grunnvannet og det marine miljøet fra forurensning. Vi studerer også naturlige karbonbudsjetter og CO2-lagring for å redusere klimaendringene.
Geomorfologi
Geomorfologi handler om hvordan jordens overflate har utviklet seg under påvirkning av klimakontrollerte prosesser. Et eksempel på dette er hvordan den siste istiden har styrt hvordan Norge ser ut i dag, med dype fjorder og høye platåer. Når du studerer geomorfologi vil du fordype deg i observasjoner, kartlegging og landformer, kvartærgeologi, og glasial og periglasial geomorfologi.
Ved Universitetet i Oslo er fokuset innen geomorfologi på områder ved høye breddegrader eller høyder, der prosesser dominert av frost og is er viktig for landskapsutviklingen i fortid eller nåtid.
Geofarer
Geofarer er raske naturlige prosesser på eller nær jordens overflate som kan true liv og infrastruktur. Geofarer kan forårsakes av indre prosesser, slik som jordskjelv og vulkanutbrudd, eller ytre prosesser som ofte utløses av været, slik som styrtregn som kan føre til flommer og jordskred, eller temperaturendringer som kan føre til at isbreer smelter eller snøskred. Fremtidens klimaendringer vil også påvirke frekvensen og skadepotensialet for ulike geofarer.
Ved Universitetet i Oslo bruker vi beregninger, modellering, satellittdata og droner for å følge dynamikken i disse raske naturlige prosessene og forstå hva som driver dem.
Geomekanikk
Geomekanikk handler om hvordan jordoverflaten deformeres under påvirkning av ulike mekaniske krefter gjennom tid. Dette er viktig for å forstå geofarer der denne typen bevegelse er involvert. Du vil lære å koble ulike forestillinger om stress og deformasjon gjennom reologi av geomaterialer.
Ved Universitetet i Oslo forsker vi både på geofarer som jordskjelv og vulkaner, og geofarer som opptrer på jordens overflate (jordskred, snøskred og ustabile isbreer) gjennom tilnærminger som kombinerer numerisk analyse og eksperimenter på laboratorium.
Geomatikk
Geomatikk handler om hvordan romlig informasjon prosesseres og behandles digitalt, for eksempel fjernanalysedata fra satellitter og droner, eller data organisert i geografiske informasjonssystemer (GIS). Når du studerer geomatikk får du et bredt sett med ferdigheter som gjør at du kan takle mange av dagens og morgendagens geodatautfordringer innen vitenskap, industri og offentlig administrasjon.
Ved Universitetet i Oslo bruker vi i hovedsak geomatikk for å studere områder i kaldt miljø påvirket av isbreer, permafrost og andre frostpåvirkede prosesser. Vi bruker også geomatikk for å overvåke geofarer som allerede har skjedd, eller potensielle steder geofarer kan oppstå.
Geomatikk kombinerer metoder for datainnsamling (droner, fly, satelitter), romlig data (høydemodeller, landdekke og endringer), og strukturering og analysering av disse dataene numerisk.
Jobb og videre studier
Kandidater med bakgrunn fra denne studieretningen er attraktive på arbeidsmarkedet og får jobber både i Norge og utlandet, innen forskning, offentlig administrasjon og institusjoner (f.eks. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), Norges Geotekniske Institutt (NGI), Statens vegvesen (SVV), Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Statkraft, rombyråer, mm). De jobber med fjernanalyse, jordobservasjone, romforskning, risikostyring og i konsulentbyråer (f.eks. Norconsult, Multiconsult, Sweco, o.l), eller i industrien (f.eks. med vannkraft).