Kombinerer musikk og informatikk i masteroppgaven

I masteroppgaven undersøker Nanna bruk av kunstig intelligens i musikalsk praksis, inkludert live improvisasjon og musikkproduksjon, og det som kalles kontroll-serendipitet-paradokset.

– Når du som musiker jobber med KI-systemer som selv tar musikalske valg, oppstår det en spenning: du vil styre musikken i en retning du liker, men samtidig vil du bli overrasket. I tillegg må du være mentalt forberedt for å kunne se verdien i overraskelsene som oppstår og utvikle dem videre. Du vil ha kontroll, men du vil også slippe den, som er det kontroll-serendipitet-paradokset handler om, forklarer Nanna.

Må øve på å slippe kontrollen

Nanna har intervjuet ti profesjonelle musikere som bruker alt fra egenlagde KI-agenter til kommersielle verktøy som Suno (en generativ KI-plattform for musikk).

– Det jeg har funnet ut etter å ha snakket med dem er at kontroll ikke er én ting, forteller hun.

Musikerne skiller mellom estetisk kontroll, teknisk kontroll og design-kontroll, og de kan holde fast i én type mens de slipper en annen.

– Hvordan de håndterer denne spenningen avhenger også av rollen deres: de som designer systemene legger premissene på forhånd, utøverne navigerer i sanntid, og produsentene jobber iterativt med ferdige "black-box" verktøy, sier Nanna.

Det er et funn hun har gjort som hun synes er spesielt interessant: Det å gi slipp på kontrollen er ikke noe som bare skjer av seg selv, det er noe utøverne aktivt må øve seg på. En annen ting hun også har oppdaget er at KI-verktøy som Suno har tekniske begrensinger som utfordrer produsenters vanlige måte å jobbe på.

Når maskinen også tar valg – hvem har egentlig kontrollen?

– Svaret er at det er en kontinuerlig veksling mellom å styre og å la seg overraske, og den vekslingen er en utfordring i det å skape musikk med KI, forklarer Nanna.

Interessert i hva vi tenker om teknologistøttet kreativitet

Nanna har selv en klassisk musikkbakgrunn i fiolin og piano, og har drevet med musikkproduksjon og DJ-ing ved siden av studiet. Hun er interessert i hvordan utviklingen av kunstig intelligens i musikkfeltet utfordrer hvordan vi tenker om kreativitet og det å bruke teknologi til å lage musikk.

– Jeg ville skrive en oppgave som gir et nyansert innblikk i hvordan musikere faktisk opplever å jobbe med denne teknologien. 

– Ikke bare hva systemene kan gjøre teknisk, men hvordan det føles fra innsiden for dem som skaper. For hvis vi skal utvikle teknologi som støtter menneskers kreativitet, må vi forstå denne opplevelsen, sier Nanna.

Siden oppgaven hennes handler om både teknologi og kreativitet og dermed er tverrfaglig, har hun to veiledere: Lena Hylving fra informatikk og Alexander Refsum Jensenius fra musikkvitenskap.

– Mitt beste tips er å velge et tema du synes er spennende – det gjør masterprosjektet både morsommere og mer motiverende, sier Nanna.

Et inkluderende og mangfoldig studiemiljø

Når hun ikke er på universitetet liker hun å koble av med å strikke, gå på ski eller spille tennis i Oslostudentenes idrettsklubb. Til tross for mye jobb med masteroppgaven er det viktig for henne å ha andre hobbyer ved siden av.

Nanna trivdes så godt som student på IFI at hun bestemte seg for å søke master her da hun var i sluttfasen av bachelorgraden i Informatikk: digital økonomi og ledelse.

– Studiemiljøet her er inkluderende og mangfoldig, og det er en kultur for å hjelpe hverandre. 

– Selv har jeg vært gruppelærer tre ganger, i Digøk-fag og et teknisk introduksjonsfag i kunstig intelligens og maskinlæring. Jeg har også vært fadder for utvekslingsstudenter ved universitetet og vært med i DJ-gruppa i foreningen Cybernetisk Selskab, forteller Nanna.

På masteren i Digital økonomi og ledelse har hun kunnet fordype seg i det hun er interessert i. I forrige semester tok hun spesialisering i forretningsutvikling sammen med entreprenørskaps-studentene og fikk jobbe i en startup tre dager i uken. I tillegg har hun skrevet oppgaver i andre emner om samme tematikk som masteroppgaven.

– Det har gjort at jeg har fått skrivetrening og satt meg ordentlig inn i temaet, sier Nanna.

Ved IFI har studentene tett kontakt med næringslivet og arrangerer jevnlig bedriftspresentasjoner og karrieredagen Dagen@ifi, hvor man får møte bedrifter og snakke med mulige arbeidsgivere.

– Jeg har opplevd at det å ta master har gjort det lettere å få jobbintervju, spesielt til “graduate”-stillinger som krever at man er ferdig med en mastergrad, og jeg har vært heldig og fått jobb til høsten, avslutter Nanna.