Halvard utvikler morgendagens solceller

Solcelleforsker Halvard Haug jobber med teknologiutvikling og grunnforskning, og bidrar til at fornybar energi  snart blir billigere og mer effektiv.

Halvard på laben med verneutstyr. holder opp en solcelle.

Med materialvitenskap innen kjemi og fysikk er Halvard Haug blitt en forsker som jobber praktisk selv om han er veldig glad i teori. Foto: Martine Ruud/UiO

Skal vi klare å komme vekk fra fossile energikilder er vi nødt til å finne bedre alternativer. Halvard Haug forsker på solceller og jobber for at de i nær framtid skal bli et enda bedre alternativ som energikilde nå som energietterspørselen på verdensbasis øker for hver dag som går.  

På Kjeller holder Institutt for energiteknikk (IFE) til. De sier selv at de forsker for en bedre fremtid, og det er her Halvard holder til. 

 - Som den fagnerden jeg er trives jeg veldig godt med å få jobbe med kjemi og fysikk. Foto: Martine Ruud/UiO

Han forsker på solceller og opplever at han bruker sin realfagsutdannelse til å gjøre verden til et litt bedre sted. Men før vi får lov til å komme inn på kontoret og laben til Halvard må legitimasjon vises og registreres, vi må gjennom flere låste dører og vi får aldri lov til å gå alene. Det er delvis på grunn av forretningshemmeligheter og konfidensiell forskning som de driver med som har verdi for næringslivet, delvis på grunn av HMS og delvis fordi de har en atomreaktor inne på området. Dette krever strenge prosedyrer, og vi skjønner fort at de tar sikkerheten på alvor. 

Billigere og mer effektiv solenergi

Når vi omsider kommer inn i avdelingen hvor Halvard holder til, ser det ut som et helt alminnelig kontor. Det eneste som skiller seg ut er den store laben bakerst i lokalet, hvor det foregår forskning på solceller.

For Halvard innebærer jobben en del kontortid, men også en del timer nettopp på dette laboratoriet. Halvard geleider oss inn i kontorets fellesareal og forteller entusiastisk om hva jobben hans går ut på:

- Her prøver vi å utvikle teknologien rundt solceller for å gjøre solcellene enda mer effektive og billigere, slik at strømprisene fra solenergi stadig går ned. 

- I fjor var to prosent av verdens elektrisitetsproduksjon fra solceller, og vi kommer snart til å være oppe i fem prosent. Det er ikke så mange prosent, men det utgjør en veldig stor mengde energi. 

- Solcelleteknologien må bygges ut raskt, ordentlig og storstilt.

- Om vi tenker frem til for eksempel 2050 er det mange som mener at solenergi vil være den viktigste energikilden i verden.

- Hvorfor er solcelleteknologien viktig for oss?
- Om vi skal klare å komme oss vekk fra fossile energikilder og gjøre noe med klimaendringene fort nok, må vi utvikle og bygge ut solcelleteknologien enda raskere. Det må vi gjøre ordentlig og storstilt, for vi trenger stadig mer energi etter hvert som stadig flere får bedre levestandard rundt omkring i verden. Det må vi unne dem, men da er vi nødt til å finne fornybare måter å lage energi på. 

- Hva liker du best med jobben din?
- Jeg får jobbe med fag som kjemi og fysikk, og som den fagnerden jeg er så trives jeg veldig godt med det. 

Redder verden med spennende fag 

Men å forske på solceller er ikke alt Halvard gjør. Hver høst underviser han i faget TEK5360 som handler om datasimulering av blant annet solceller, og han har dermed en undervisningsstilling ved Universitetet i Oslo. I tillegg veileder han master- og doktorgradsstudenter, og som om ikke det var nok har han nettopp blitt nestleder ved Forskningssenteret for miljøvennlig energi (FME) innen solenergi. Her jobber Halvard med å koordinere forskningsaktiviteter over hele landet på tvers av universiteter og næringsliv. At Halvard har nok å henge fingrene i er det ingen tvil om. Hvordan han fikk den jobben han har i dag, med alt hva det innebærer, er takket være utdanningen han har i bunn. 

- Kombinasjonen av å redde verden og spennende fag trakk meg hit til Kjeller.

- Jeg gikk på studieprogrammet materialer, energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Utdanningen ga meg en bred bakgrunn i både fysikk og kjemi og litt matematikk og programmering, i tillegg til spisskompetanse i den typen «smarte» materialer vi trenger til for eksempel solceller. Det er et veldig forskningsrettet studium, så utdanningen gjorde meg godt rustet for den jobben jeg har i dag, sier Halvard.  
- Jeg kunne gått i en annen retning etter studiene, men så var det litt kombinasjonen av å redde verden og spennende fag som trakk meg hit til Kjeller, og jeg angrer ikke. Her er det et veldig fint arbeidsmiljø, legger Halvard til. 

Realfag er for alle 

Utdanningen han tok la grunnlaget for at Halvard i dag får betalt for å forske. Han sier at hvis man jobber godt kan man være heldig: 
- Når man driver med forskning er det ikke lenger slik at man har en fasit. Nå må man prøve å finne ut av ting på egenhånd. Hvis man står på litt, finner man kanskje noe nytt som verden ikke visste om fra før av. Det er det som er så spennende med forskning, at man føler at man bidrar litt til å utvide ikke bare sin egen, men også alle andres, kunnskap om ting. 

Fikse realfag? Du får det til hvis du jobber mye med det, forsikrer Halvard. Foto: Martine Ruud/UiO

- Hva skal til for å bli forsker innenfor solcelleteknologi?
- Det kreves nok en litt over gjennomsnittlig interesse for realfag og tekniske ferdigheter. Men jeg tror egentlig at det er noe de fleste kan lære seg. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på meg og andre når det gjelder å lære seg realfag. Det man holder på med lenge blir man god i, og hvis folk lurer på om de har mulighet til å lære seg realfag så sier jeg at det kan de, om de bare vil. 

- Når man driver med forskning er det ikke lenger slik at man har en fasit. 

- Hvordan ser du jobben din i en større sammenheng?
- Her på IFE er vi med på å skape arbeidsplasser og vi bidrar til økonomien. Vi har en viktig jobb å gjøre med å hjelpe til med de litt vanskelige tingene som næringslivet trenger, siden vi jobber i skjæringspunktet mellom teknologi og grunnleggende forskning.
- Om vår forskning bidrar til at bedrifter når målene sine, er det fint, særlig hvis det er gode mål. Som for eksempel 1,5-gradersmålet til FN. 

Men hva er egentlig dette 1,5-gradersmålet? I 2018 la FNs klimapanel (IPCC) frem en rapport som viser at klimagassutslippene må reduseres med 40-50 prosent innen 2040 for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid. For at vi skal klare dette er det flere tiltak som må til, og det å skaffe energi fra fornybare kilder som solcellepaneler er et godt alternativ til dagens fossile energikilder. 

- En helt annen verden

Solcellene Halvard og kollegaene hans har vært med å utvikle har vært rundt oss i en lang tid, men vi har enda til gode å se solceller på de fleste hustak her i landet. Dette mener Halvard at vi kanskje burde revurdere. 
- Hvis du ser på de gamle solcellepanelene folk har på hytta fra 80-tallet så er det en helt annen verden nå. Det er mange som bør oppdatere seg litt på hva de tror solceller er og hva det koster, for selv i Norge vil det lønne seg å sette opp solceller. Og dette er jo med verst tenkelige betingelser til tider, fordi vi har så lite sol og billig strøm. 

Et kjapt søk på nettet viser at prisene for solceller på private hustak har blitt mye billigere i løpet av de siste tiårene, og vil du installere det på ditt eget hus er prisen gjerne mellom 40 000 og 130 000 kroner, avhengig av anleggets størrelse og hvor mye av installeringen du klarer å gjøre selv. 

- Søk jobb før du er ferdig! 

Til slutt blir vi geleidet inn på laben for å se hva Halvard og kollegaene gjør bak de låste dørene. Halvard viser gledesstrålende frem de ulike arbeidsstasjonene og deler av et solcellepanel. En stilling som Halvards kan være drømmejobben for mange, og vi avslutter med å spørre hva som kreves for å få en fot innenfor hans yrke: 

- Jeg vil tipse studenter som vil ut i arbeidslivet om at de må begynne tidligere å tenke på hvilke arbeidsplasser som finnes og hva de som ansetter ser etter. Søk jobb allerede før du er ferdig med studiet og send gjerne en e-post og vis at du er interessert. Vi ser etter folk med litt tæl, så ikke vær redd for å vise at du er der. Å skaffe seg relevante sommerjobber er også en fordel, avslutter Halvard. 

Av Martine Ruud
Publisert 17. sep. 2019 11:15 - Sist endret 17. sep. 2019 11:20