– Jeg slet med at jeg syntes alt var gøy, og ville ikke låse meg til en retning.
Miriam Rydning Joø gikk gjennom alt som fantes av realfagsutdanninger, og til slutt var det en hun stoppet ved.
– På Fornybar energi og nanoteknologi ville jeg få både kjemi, fysikk og matematikk, og kunne velge mange fag selv utover i studiet for å peile ut hvilken retning jeg ville gå. Slik unngikk jeg å låse meg fast for tidlig. Samtidig virket det veldig relevant, med teknologi for framtiden og en kompetanse man helt sikkert får jobb med.
Gå til studieprogrammet fornybar energi og nanoteknologi
For Erlend Aune var reisen mye av den samme. På videregående i Trondheim elsket han fysikk, kjemi og matematikk.
– Jeg greide ikke å bestemme meg for hvilket fag jeg skulle studere, og da virket dette programmet ganske perfekt. Her kan jeg kombinere fysikk og kjemi, og får i tillegg en del matematikk og informatikk.
Erlend valgte Oslo fordi han ville oppleve noe nytt, prøve en ny by, men han har også vært veldig fornøyd med det faglige.
– Fagene er teoretisk på en god måte. Vi skal virkelig forstå dem, ikke bare lære oss formlene og godta dem, men lære oss å utlede dem selv. Det er kjempevanskelig, men vi får mye hjelp, og det er veldig morsomt når vi får det til.
Oslo by har heller ikke skuffet.
– Jeg bor på studenthybel på Kringsjå, som er nært både marka og universitetet. Marka er ikke like bra som Bymarka i Trondheim, men til gjengjeld har jeg aldri vært på så mange konserter og museer før.
Kunnskap til å utvikle ny teknologi
I dag er Miriam og Erlend på tredje året av bachelorgraden, hvor de får en tverrfaglig kompetanse, samtidig som de lærer om materialers egenskaper. Kunnskapen kan brukes innen teknologi og ulike energiløsninger, som batterier og solceller. Nå har de begynt å velge retning.
– Fysikken, spesielt kvantefysikken, er superspennende etter en tid på studiet, forteller Miriam.
Hun ser for seg å spisse seg inn mot fysikk når det er tid for å søke seg til master.
Også Erlends interesser går i denne retningen. Han har begynt å snuse på bacheloroppgave, og vil sette i gang med den etter jul.
– Jeg har snakket med en professor om en oppgave om defekter i halvledere.
Halvledere er materialer som bare av og til leder strøm, det vil si at man kan bestemme når og hvordan de leder den. De brukes mye i teknologi, som datamaskiner, sensorer og solceller. Atomer liker å sette seg i store, perfekte krystallgitter. Dersom det er andre typer atomer eller manglende atomer i gitteret, kaller vi det for defekter.
– Hvis vi bytter ut bare noen få atomer, er det en defekt, og dette kan føre til nye egenskaper. Jeg er også interessert i kvanteprikker, som er sykt små halvledere. De er så små at det ikke går an å jobbe med dem mekanisk, det må gjøres kjemisk eller med lasere. Dette er teknologi som for eksempel brukes i QLED-Tver, men også innen medisin.
Stort behov for kompetansen i næringslivet
At studiet er veldig relevant for næringslivet, ble tydelig da hele studiet dro på busstur til Electronic coast, som består av en rekke elektronikk- og IKT-bedrifter som ligger i Horten-området i Vestfold, et par timers kjøring utenfor Oslo. Her besøkte studentene bedrifter som Kongsberg Defence & Aerospace og Memscap.
– De fortalte oss om hva de driver med og hva de ønsker å jobbe med framover. Kongsberggruppen jobbet for eksempel med et ekkolodd, hvor alle mikrofonene var laget av en type materialer som vi akkurat har lært om. Det var kult å skjønne at vi faktisk forstår grunnlaget for alle typer sensorer, forteller Erlend.
– Vi fikk også høre om hvilken type arbeidskraft de kommer til å trenge, og de promoterte veldig at vi kunne komme og jobbe der om noen år. Det var veldig nyttig å se hva studiet kan brukes til, skyter Miriam inn.
– Vi møtte tidligere studenter fra studiet, som jobbet i disse bedriftene. Blant annet hørte vi om noen som hadde fått bedriften til å kjøpe inn instrumenter som de hadde lært seg å bruke her på studiet. Slik hadde de tilført bedriften en unik innsikt, som skilte seg fra tradisjonelle kompetansen ingeniører har, og som forbedret produksjonen til bedriften.
Sterkt samhold på studiet
Turen ble organisert av studenter på programmet, og var for alle studentene, uavhengig av hvor langt de var kommet i studiet. Det er et lite studium, og studentene har et eget leseområde med en liten kjøkkenkrok, hvor de blir godt kjent på tvers av kullene. Miriam og Erlend forteller om klassefølelse og sterkt samhold.
– Noen av mine nærmeste venner nå kommer fra studiet, smiler Miriam.
– Vi har blitt en veldig tett gjeng, som møtes på studentområdet hver dag for å lese og øve sammen. Det faglige blir nokså avansert når man kommer litt opp i studieløpet, og det er fint å kunne hjelpe og motivere hverandre. Sist vinter dro også jentene på kullet på tur til London sammen. Det var veldig gøy.
Det hender også ofte at de stikker innom en quiz på en av studentpubene på campus, men i periodene fram mot eksamen er det på lesesalen de henger mest.
– Det er noe med eksamensperiodene, når klokka nærmer seg åtte på kvelden og vi har studert sammen i tolv timer, og finner fram en popkornpose og litt mat – det er faktisk veldig fint, forteller Erlend.
Gå til studieprogrammet fornybar energi og nanoteknologi
Les om Lisa, som i bacheloroppgaven sin var med på å utvikle en medisinsk chip