English version of this page

Møter framtidas helse- og miljøutfordringer med tverrfaglig livsvitenskap

Menneskeskapte miljøgifter, torskens unike immunsystem, fosterutvikling og ny teknologi både til behandling av sykdom og til rensing av miljøgifter. Det er noe av det som skal under lupen i fem nye konvergensmiljø ved Universitetet i Oslo.

De fem konvergensmiljøene

- Combining natural and social sciences to understand and manage global anthropogenic toxicants (AnthroTOX)

- Epigenetics and bioethics of human embryonic development

- Programmable Cell-like Compartments

- Comparative immunology of fish and humans (COMPARE)

- Organ on a chip and nano-device (CHIP)

Bakgrunn for finansieringen

Å finansiere konvergensmiljø med stipendiat- og postdoktorstillinger er det kraftigste virkemiddelet UiO:Livsvitenskap har for å støtte opp under tverrfaglig samarbeid som skal bidra til ny innsikt og økt verdiskaping innen livsvitenskap.

Les mer om søknadsprosessen

Livsvitenskap

Livsvitenskap er en tverrfaglig vitenskap som gir nye og avanserte svar på det gamle spørsmålet om hva liv er og hva aldring og sykdom er.

Les mer om livsvitenskap

UiO:Livsvitenskap

UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning; rekruttere, utdanne og utvikle talenter; og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse.

Et planlagt forsknings- og undervisningsbygg som kan stå ferdig i 2023, er en viktig del av satsingen. 

Les mer om satsingen

UiO:Livsvitenskap finansierer nå minst fem konvergensmiljø – tverrfaglige forskningsgrupper som skal gå løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.

Evaluert av internasjonalt ekspertpanel

De fem miljøene som er klare, får totalt 17 doktorgrads- og postdoktorstillinger samt driftsmidler – til sammen nærmere 70 millioner kroner over fire år.

Det er klart etter at et internasjonalt ekspertpanel har vurdert de 22 søknadene og styret for UiO:Livsvitenskap har sagt sitt.

– Det internasjonale ekspertpanelet var svært imponert over nivået på søknadene og har gjort en grundig evalueringsjobb, forteller direktør for UiO:Livsvitenskap Finn-Eirik Johansen.

– Vi er sikre på at de som får støtte, vil levere forskning av høy kvalitet med stor betydning for samfunnet.

Godt fornøyd med mangfoldet

I søknadsprosessen har det vært lagt vekt på at konvergensmiljøene skal komme opp med nye prosjekter som krever tverrfaglig samarbeid. Det skal ikke være «business as usual».

Forskere fra fire fakultet ved UiO er med i de fem konvergensmiljøene. I tillegg er det god kobling til Oslo universitetssykehus.

Helse- og miljøutfordringene konvergensmiljøene går løs på, vil bli studert med metoder fra både biologi, medisin, fysikk, matematikk, informatikk, kjemi, etikk, sosialantropologi og sosiologi.

Akkurat dette mangfoldet er Johansen svært fornøyd med.

– Ved å koble ulike fag får vi en mer helhetlig tilnærming til utfordringene som skal løses. Det er et viktig premiss for universitetets satsing på livsvitenskap, for det er her UiO som breddeuniversitet får utnyttet sitt fortrinn til det fulle, forteller han.

Direktøren gleder seg til å følge alle de som får støtte nå. Han er også spent på om noen av dem som ikke fikk støtte, velger å holde sammen på tvers av fag og søker finansiering andre steder.

Kommer flere finansieringsmuligheter

Det kommer flere søknadsrunder for konvergensmiljø. Den neste er planlagt med søknadsfrist mot slutten av 2018 og oppstart av miljøene i 2019. I tillegg kommer satsingen med ekstra tiltak for å styrke utdanning og innovasjon innen livsvitenskap.

I senere runder vil de som får støtte til konvergensmiljø, kunne få lokaler i det planlagte livsvitenskapsbygget og sikre høy kvalitet på forskningen og innovasjonsarbeidet der.

De fem konvergensmiljøene

I tillegg til disse fem konvergensmiljøene kan det komme ett eller to konvergensmiljø til etter forhandlinger med søkerinstituttene om delfinansiering.

Alle søkerne får en tilbakemelding med ekspertpanelets vurdering så snart den er klar.

Combining natural and social sciences to understand and manage global anthropogenic toxicants (AnthroTOX)

Konvergensmiljøet skal kombinere natur- og samfunnsvitenskap for å forstå og håndtere globale, menneskeskapte miljøgifter bedre. Det skal finne ut hvordan miljøprosesser og sosiale strukturer, og koblingen mellom disse, har betydning for spredning og virkning av miljøgifter fra elektronisk avfall. Dette skal undersøkes på tvers av samfunn og økosystem med feltstudier i Tanzania og data fra Arktis. Les mer (på engelsk).

Konsortium (fra venstre)
Paul Wenzel Geissler, professor, Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet (leder)
Katrine Borgå, professor, Institutt for biovitenskap, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Knut Breivik, professor II, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Susanne Bauer, førsteamanuensis, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Ruth Prince, førsteamanuensis, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet

Comparative immunology of fish and humans (COMPARE)

Konvergensmiljøet skal finne ut i detalj hvordan det spesielle immunsystemet til torsk fungerer og hva det betyr for immunsykdommer hos mennesker. Resultatene vil ha betydning for både framtidig akvakultur og humanmedisin. I tillegg vil det være en samfunnsvitenskapelig case for diskusjonen rundt mulighetene for genmodifisering av fisk og mennesker. Les mer (på engelsk).

Konsortium (fra venstre)
Kjetill S. Jakobsen, professor, Senter for økologisk og evolusjonær syntese (CEES), Institutt for biovitenskap (IBV), Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (leder)
Sissel Jentoft, seniorrådgiver, CEES
Ole Christian Lingjærde, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Shuo-Wang Qiao, førsteamanuensis, Senter for immunregulering (CIR), Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet
Kristin Asdal, professor, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK), Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Epigenetics and bioethics of human embryonic development

Konvergensmiljøet skal forstå hvordan epigenetikk påvirker tidlig fosterutvikling hos mennesker og hva det betyr for menneskets reproduksjon. Dette skal også belyses etisk. Et overordnet mål er å forstå hvordan epigenetisk informasjon overføres fra en generasjon til den neste hos mennesker. Les mer (på engelsk).

Konsortium (fra venstre)
Arne Klungland, professor II, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet og Klinikk for laboratoriemedisin, Oslo universitetssykehus (OUS) (leder)
Anna Smajdor, førsteamanuensis, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet
Péter Fedorcsák, professor II, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet og Reproduksjonsmedisinsk avdeling, OUS
Gareth D. Greggains, forsker, Reproduksjonsmedisinsk avdeling, OUS
Kari Nyheim Solbrække, professor, Institutt for helse og samfunn, Det medisinske fakultet

Programmable Cell-like Compartments

Konvergensmiljøet vil utvikle en «smart» teknologi som skal kunne brukes universelt innen både helse og miljø. Det vil utvikle celleliknende enheter som i framtida kan settes sammen og programmeres til å oppdage og deaktivere skadelige stoffer slik som sykdomsfremkallende mikroorganismer, kreftceller som sprer seg, mikropartikler av plast og tungmetaller. Les mer (på engelsk).

Konsortium (fra venstre)
Irep Gözen, gruppeleder, Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM), Det medisinske fakultet og Kjemisk institutt, Det matematisk naturvitenskapelige fakultet (leder)
Andreas Carlson, førsteamanuensis, Matematisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Harald Stenmark, professor, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet
Gry Oftedal, forsker, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet

Organ on a chip and nano-devices (CHIP)

Konvergensmiljøet vil lage en «organ på brikke»-plattform. Den vil kunne bli et kraftig verktøy for å forstå og teste ulike fysiologiske funksjoner og nye behandlinger. Les mer (på engelsk).

Konsortium (fra venstre)
Stefan Krauss, forsker, Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet og Oslo universitetssykehus (OUS) (leder)
Ørjan G. Martinsen, professor, Fysisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Philipp Häfliger, professor, Institutt for informatikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Ola Nilsen, professor, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Steven Wilson, førsteamanuensis, Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Krauss fikk nylig støtte til et Senter for fremragende forskning (SFF) fra Norges forskningsråd om samme tema. Støtten fra UiO:Livsvitenskap gjør at senteret kan utvides med flere fagområder som fysikk og kjemi. Andre samarbeidspartnere i SFF-et:

Av Norunn K. Torheim
Publisert 2. mai 2017 16:00 - Sist endret 12. mai 2017 10:15