Når er det etisk forsvarleg å hente ut organ frå ein pasient? Ein ny studie kan bringe debatten inn på eit nytt spor.
Forskningsaktuelt
Forskningsaktuelt fra UiO:Livsvitenskap sentralt, fakulteter, institutter og UiOs populærvitenskapelige forskningsmagasin Apollon.
Genene som øker risikoen for å utvikle schizofreni ser ut til å være de samme genene som påvirker tykkelsen og størrelsen på hjernens overflate.
Immunforsvaret lagrer enorme mengder informasjon om helse og sykdom. Nå forsøker forskere å tyde denne informasjonen ved hjelp av kunstig intelligens. Slik kunnskap kan bane vei for nye muligheter for diagnostikk og behandling.
Kunstig intelligens og cellenes eget rensesystem er nøklene bak den nye medisinen. Behandlingen kan også styrke andre organer i kroppen.
Medisinbruk i svangerskap, sunn aldring, miniorganteknologi, kreft, bindevevsdannende sykdommer og kognitiv funksjon gjennom livsløpet. Dette er samfunnsutfordringer de nye tverrfaglige forskingsgruppene innen livsvitenskap ved Universitetet i Oslo skal undersøke.
Forskere fra konvergensmiljøet Compare ved UiO har studert torsken for å forstå mer av menneskets immunsystem.
Covid-19 setter det norske helsevesen på prøve. En ny norsk pasientstudie i regi av Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo (UiO), ønsker å finne svar på hvordan sykdommen rammer den norske befolkningen.
Hvorfor har de fleste medisiner blitt testet kun på menn? Hvilke konsekvenser har det hatt for kvinnehelsen?
Takk til alle som deltok på 5-årsjubileet for Oslo Life Science-konferansen! Flere av arrangementene ble filmet, så om du gikk glipp av noen, eller ønsker å se noen igjen, har du muligheten nå.
Norske leger er motvillige til å formidle usikre levetidsprognoser til nydiagnostiserte kreftpasienter. Professor og kreftpasient Geir Kirkebøen viser hvordan prognosenes usikkerhet kan formidles slik at pasientene gis realistisk håp.
Døgnrytme, eller kroppens innebygde klokke, påverkar mange av prosessane i kroppen. Døgnrytmen speler òg ei viktig rolle når tannemaljen skal dannast.
Det er et spørsmål som opptar forskere ved OsloMet og Det odontologiske fakultet ved UiO.
På frukostmøte om eldres munnhelse var det einigheit om at samhandling er viktig for at eldre skal få den oppfølginga dei har krav på.
Å bli eldre er et privilegium, men med økt alder øker også risikoen for sykdom. I munnhulen er det sykdommer som angriper bein og vevet omkring tenner og implanter, såkalte periodontale og peri-implantale sykdommer, som kan bli et problem når man blir eldre.
Sentrale immunceller ved cøliaki er funnet igjen hos pasienter med andre autoimmune sykdommer. Funnene gir håp om å finne årsaken til en rekke sykdommer.
Vi lærer stadig mer om hvordan celler samler avfallet sitt og sender det til degradering. Anne Simonsens gruppe har nettopp bragt oss enda et hakk videre.
En fersk studie publisert i Lancet Psychiatry viser at farmakogenetisk variasjon i nedbrytningsevne øker risiko for behandlingssvikt av psykosemedisinene risperidon og aripiprazol. Variasjon i nedbrytning kan bestemmes ved en enkel og rimelig gentest ved behandlingsstart, og dermed persontilpasse dosering for bedre behandlingsrestultat.
Diabetes, organdonasjon, bevisstheit, immunsystemet, bevis i valdtektssaker, mentale lidingar, medisinplantar og kreft. Dette er samfunnsutfordringar som skal undersøkast i tverrfaglege forskingsgrupper innan livsvitskap ved Universitetet i Oslo.
Forskere ved Norsk senter for molekylærmedisin (NCMM) ved UiO kan ha oppdaget en avgjørende bit i puslespillet det er å forstå livets opprinnelse.
Hvor fornøyde vi er med livet kan arves og kommer delvis an på personligheten vår, viser ny studie. Men hvor stor betydning har genene kontra miljøet?
UiO-forskere kan være nær et gjennombrudd i behandlingen av Alzheimers sykdom.
Vi er selv opphavet til bakterien, men det var først etter at den hadde vært innom kua at den ble farlig. På ferden hadde den utviklet antibiotikaresistens.
Kvinnens fett har et mer aktivt stoffskifte, men effekten forsvinner etter hvert.
Epigenetikk er studier av hvordan gener skrus av og på, og hvilke enorme muligheter dette gir kroppen vår.
Oppdagelsen av en ny kommunikasjonsvei mellom patogene og ikke-patogene bakterier viser betydningen av å forstå kommunikasjon mellom bakteriearter.