English version of this page

Nytt livsvitenskapsbygg

I det planlagte livsvitenskapsbygget ved UiO skal utstrakt tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft. Bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen er også et mål. Bygget med sin moderne utstyrspark blir en ressurs for hele Osloregionen. Det vil bidra til å sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap i en tid der behovet for verdiskaping, og fornyelse og omstilling av norsk økonomi, er stort. Bygget blir hjertet i livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City.

(Illustrasjon: Ratio arkitekter as)

Nyhet 6. september:

– Hvis du lurer på hva vi skal leve av etter oljen, så er det dette. Det er ikke realityfjernsyn eller sykkelveier. Viktigheten av livsvitenskapen er på det nivået, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Aftenposten.

Les mer om bygget

Det planlagte bygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi – livsvitenskapsbygget – ved Universitetet i Oslo (UiO) kan stå ferdig i ca. 2023. Med sine 66 700 m2 blir det Norges største enkeltstående universitetsbygg. 

Bygget skal ligge i Gaustadbekkdalen med kort avstand for forskningsmiljøer ved UiO og sentrale samarbeidspartnere, som Oslo universitetssykehus (OUS) og næringslivsklynger, som skal kunne benytte seg av byggets fasiliteter.

Utstrakt tverrfaglig samarbeid – konvergens – gir grensesprengende forskning...

Livsvitenskapsbygget blir et konseptbygg. Det er det første universitetsbygget i Norge som er planlagt ut fra konvergensprinsippet – utstrakt tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglige forskningssamarbeid blir stadig viktigere for at vi skal få grensesprengende forskning som bidrar til å løse store samfunnsutfordringer.

Store framskritt i måleteknologier det siste tiåret har gjort at medisinsk og biologisk forskning generer enorme mengder data. Analyse og forståelse av såkalte «big data» krever tverrfaglig samarbeid mellom medisinere, biologer, matematikere, informatikere fysikere og andre spesialister. Fleksibilitet har stått sentralt i planleggingen av bygget, slik at det skal kunne tilpasses forskningsutviklingen og skiftende tverrfaglige krav.

...og bedre utdanning for morgendagens arbeidskraft

Tverrfaglig samarbeid og konvergens er også viktig for å bedre utdanningen innen livsvitenskap. Det er dagens studenter og unge forskere som med sin kompetanse skal skape de nye bærekraftige produktene, tjenestene og arbeidsplassene i nye og grønnere næringer som helsenæringen og havnæringen som Norge trenger å styrke.

De skal også finne nye digitale løsninger og nye måter å jobbe på som gjør at behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, ikke øker kraftig. Livsvitenskapsbygget skal være en inkubator for idéutvikling, innovasjon og unge talenter, slik at vi legger bedre til rette for at morgendagens arbeidskraft lykkes med de store oppgavene de har foran seg.

Tettere samarbeid for å styrke hele Osloregionen...

Med det nye bygget kan UiO også legge bedre til rette for tettere samarbeid med andre deler av verdikjeden fra grunnforsking til anvendelse. Slik kan vi nå målet    om høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning og bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen.

Det moderne vitenskapelige utstyret og infrastrukturen skal være tilgjengelig for omverdenen. Bygget skal i tillegg være en møteplass for studenter, stipendiater, postdoktorer og forskere fra hele UiO og ansatte ved andre forskningsinstitusjoner, helseforetak, kommuner og næringsliv innen livsvitenskap. Slik vil  bygget bidra til å styrke hele Osloregionen innen både helse, marine næringer,  grønn industri og landbruk, som alle er av avhengige av de samme muliggjørende teknologiene bioteknologi, informasjonsteknologi og nanoteknologi.

...skal gi flere suksesshistorier

UiO ønsker å få flere suksesshistorier som Algeta, firmaet som utviklet et nytt legemiddel til behandling av prostatakreft, og som ble solgt til den tyske legemiddelgiganten Bayer for 17,6 milliarder kroner i 2014. Firmaet var basert på tverrfaglig samarbeid, og har skapt arbeidsplasser både i Norge og utlandet.

UiOs forskere bidrar, sammen med andre, også til økt verdiskaping for oppdretts-  og fiskerinæringen. Bare i 2014 førte ny innsikt i laksens arvestoff til at norsk oppdrettsnæring sparte 2,6 milliarder kroner.

UiOs innovasjonsselskap Inven2 har allerede flere lovende selskaper på gang innen livsvitenskap. Inven2 er deleid med Oslo universitetssykehus, noe som er spesielt gunstig for innovasjon innen livsvitenskap i samarbeidet mellom UiO og OUS. Gjennom UiOs satsing på livsvitenskap – UiO:Livsvitenskap – jobber UiO målrettet for at vi skal få flere suksesser.

Kjernen i livsvitenskapsbyen Oslo

Livsvitenskapsbygget blir kjernen i livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City – her vist på kart sammen med aktørene i UiOs økosystem for innovasjon og innovasjon.

    Historien bak bygget

    Fra utdaterte bygg til strategisk verktøy

    Livsvitenskapsbygget er ett av to byggeprosjekter som er prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planene om et livsvitenskapsbygg startet for tre tiår siden med bygningene for Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt som ikke egner seg for dagens laboratorievirksomhet. Da Kunnskapsdepartementet valgte å innlemme den tverrfaglige livsvitenskapen i planleggingen av nytt bygg for kjemi og farmasi, gikk bygget fra å være en nødvendighet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet og dårlig infrastruktur, til også å bli et strategisk verktøy for å gi Norge økt internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap og å styrke norsk økonomi.

      Hvem og hva skal inn i bygget?

      • Kjemisk institutt, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
        243 ansatte (alle kategorier vitenskapelig ansatte, doktorgradsstipendiater, postdoktorer, administrativt ansatte)
      • Farmasøytisk institutt
        198 ansatte
      • Livsvitenskap
        måltall 500 ansatte
        • NCMM, Det medisinske fakultet utgjør ca. 150 av disse
        • de resterende vil blant annet være knyttet til:
          • kjernefasiliteter koblet til kompetansemiljøer ved kjemi, farmasi og NCMM som strukturbiologi, kjemisk biologi og computational life science;
          • det er også planlagt en hub-node-struktur med sentrale aktiviteter også i nybygget knyttet til proteomikk, imaging og elektronmikrosopi, foruten noen modellorganismer;
          • samt en rekke tverrfaglige forskningsgrupper som får mulighet til samlokalisering over kortere eller lengre tid, et eksempel på slike tverrfaglige grupper er konvergensmiljøene, her ble de første etablert nå vår, og nye vil komme til fram mot at bygget står ferdig
      • I tillegg kommer plass til 400 masterstudenter

      Fakta om livsvitenskapbygget

      Hva livsvitenskap?

      Større versjon av bildet.

      Livsvitenskap omfatter alle disipliner innen vitenskapene som studerer oppbygging, struktur og funksjon av levende organismer. Medisin og biologi utgjør kjernen, støttet av kjemi, fysikk og matematiske fag. Den favner også samfunnsvitenskap og humaniora når disse undersøker sammenhenger mellom adferd eller bevissthet og det biologiske grunnlaget, eller analyserer utfordringer som oppstår i møtet mellom anvendelse av livsvitenskap og samfunnets verdier og prioriteringer.

      Livsvitenskap skal gi ny innsikt i hva liv, aldring og sykdom er og gi nye løsninger på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.

      Noen områder som drar nytte av ny innsikt fra forskning og innovasjon innen livsvitenskap

      • forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommer, for eksempel nevrologiske lidelser, kreft, demens, infeksjonssykdommer og immunmedierte sykdommer
      • håndtering av antibiotikaresistens
      • forvaltning av naturressurser, for eksempel fiskebestanden
      • helsetjenesten, helsenæringen, marine næringer, landbruk og grønn industri

      UiOs satsing på livsvitenskap – UiO:Livsvitenskap

      Forside UiOs strategi for livsvitenskap
      UiO har en egen strategi for livsvitenskap.

      UiO:Livsvitenskap er UiOs største satsing noen sinne. Fokusområder for satsingen:

      • Styrke kvalitet og samhandling i forskning
      • Rekruttere, utdanne og utvikle talenter
      • Fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse
      • Livsvitenskap, etikk og samfunn
      • Samspill og internasjonalisering
      • Infrastruktur

      Satsingen har vært operativ et par år og er godt i gang med aktiviteter som gjør at vi skal kunne ta i bruk livsvitenskapsbygget best mulig måte fra dag én både når det gjelder forskning, utdanning og innovasjon.

      Eksempler på aktiviteter initiert av UiO:Livsvitenskap

      • Forskning: Satsingen har nylig etablert tverrfaglige forskningsgrupper – konvergensmiljøer – som skal løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Her jobber forskere sammen på tvers av naturvitenskap, matematikk, medisin, humaniora og samfunnsvitenskap. Når bygget etter planen står ferdig i 2023, vil det være det første norske universitetsbygget med konvergens som konsept og framtidige konvergensmiljø vil kunne samlokaliseres i bygget. 
      • Utdanning: Satsingen har en visjon om å etablere en Oslo Graduate School of Life Science – en topputdanning for master- og doktorgradsstudenter. 
      • Innovasjon: Satsingen jobber for å etablere Stanfords innovasjonsprogram SPARK for å sørge for at det kommer mer innovasjon ut av grunnforskningen ved UiO. Norge blir da det tredje europeiske landet som får dette programmet på plass, etter Tyskland og Finland. Satsingen setter nå også i gang en pilot med praksisplasser i industrien og støtter Helseinnovatørskolen ved de medisinske fakultetene ved UiO, NTNU og Karolinska institutet.
      • Møteplasser og infrastruktur: Når bygget står ferdig, skal hele UiO, andre universiteter, sykehus, næringsliv og næringsklynger kunne benytte seg av den moderne utstyrsparken og kompetansen i bygget og være en naturlig del av aktiviteten i bygget. Bygget skal ha områder der studenter kan få teste ut sine ideer og et næringslivskontor som legge til rette for bedre kontakt mellom næringslivet og akademia. Satsingen har etablert Oslo Life Science-konferansen som en møteplass for alle som er interessert i forskning, utdanning, innovasjon, næringsliv og politikk innen livsvitenskap. UiO samarbeider også tett med Oslo kommune om ny campusstrategi. Vi jobber for å videreutvikle livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City – hvor et nytt bygg vil utgjøre et naturlig sentrum. 

      Bilder og illustrasjoner

      Bygget

      Se illustrasjoner av bygget med lenker til filer som kan brukes til trykk.

      Livsvitenskap

      Større versjon av illustrasjonen.
      Kollasj forskere UiO
      Se bildekarusell med enkeltbilder

      Talspersoner

      Svein Stølen
      Last ned pressebilde av rektor Svein Stølen

      Logoer

      Videoer

      3D-omvisning i livsvitenskapsbygget

      Film om bygget

      Hør Raymond Johansen (Oslo kommune), Kristin Skogen Lund (NHO), John-Arne Røttingen (Forskningsrådet) og Karita Bekkemellem (LMI) fortelle hvorfor livsvitenskapsbygget er så viktig:

      Livsvitenskap tegnet og forklart på få minutter

      Last ned mediefil
      Publisert 6. sep. 2017 06:56 - Sist endret 12. sep. 2017 15:53