MUSKUL4200 – Kritiske museumsstudier: Teori og historie

Kort om emnet

Hva er et museum og hvordan kan museer studeres? Dette emnet er en innføring i museumsteori og -historie, med utgangspunkt i norsk og internasjonal museumsforskning. Som student vil du få erfaring med å tenke kritisk om dagens museumspraksiser og innsikt i den historiske utviklingen til en rekke institusjoner, som kunst- og kulturhistoriske museer, samt vitensentre og naturhistoriske museer. Kritiske museumsstudier innebærer at man kan tilnærme seg museene som forskningsobjekt fra ulike vinkler, som for eksempel utstillingsarenaer, samlinger, møtesteder, politiske institusjoner, kunnskapsprodusenter, kollektiv hukommelse og arkitektur.

I dette emnet utforsker vi museene med et tverrfaglig blikk, og henter ressurser fra flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag, men emnet er først og fremst en innføring i det museologiske fagfeltet. Vi vil undersøke hvordan ulike teoretiske perspektiver kan belyse relasjonen mellom museer, etikk og ideologi. I tillegg vil vi utforske hvordan man gjennomfører en utstillingsanalyse og hva som skjer med museene når utstillingene blir laget med én spesifikk målgruppe i tankene, som «Anniken, 19 år».

Emnet er obligatorisk på Museologi og kulturarvstudier (studieretning)

Hva lærer du?

Etter å ha fullført emnet vil du:

• Ha kunnskap om museenes historiske utvikling, nasjonalt og globalt.
• Kjenne museumsbegrepets ulike betydninger og bruksmåter.
• Kunne anvende den akademiske kunnskapen til kritisk analyse av samtidige museer.
• Ha god kjennskap til museologiske problemstillinger og ulike fagtradisjoner med betydning for museologien.
• Kjenne arbeidsmåter og teoretiske posisjoner innen museologien som gir grunnlag for arbeid med masteroppgaven.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Gode engelskkunnskaper.

Undervisning

Undervisningen gis i form av forelesninger og seminarer.

Emnet forutsetter aktiv deltakelse, som framlegging av artikler, deltakelse i diskusjoner og gruppeaktiviteter, samt at studentene driver aktivt selvstudium av tekster parallelt med undervisningen

Obligatorisk aktivitet

Det er ingen kvalifiseringsoppgave i dette emnet. Vi oppfordrer til aktiv deltakelse i undervisningen, for best utbytte av undervisningen og for å legge et godt grunnlag for resten av masterløpet.

Adgang til undervisning:

Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.

Eksamen

Semesteroppgave

Oppgavens omfang skal være på 10 sider. En normalside regnes som ca. 2300 tegn uten mellomrom per side, inkludert referanser. Litteraturliste er ikke medregnet i sideantallet.

Tema for semesteroppgaven blir kunngjort i Canvas.

Eksamn skal leveres i Inspera - se veiledninger for digital eksamen

Du er selv ansvarlig for å sette deg inn i krav og frister for semesteroppgaven.

Du må ha bestått all obligatorisk aktivitet i emnet for å kunne gå opp til eksamen.

Du finner mer informasjon om eksamen på semestersiden til emnet.

Eksamensspråk

Eksamensoppgaven blir gitt på engelsk, og du kan besvare eksamenen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.