NOR4304 – Edisjonsfilologi
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet er et utdypende studium av edisjonsfilologisk teori og metode, der følgende temaer gjennomgås: Drøfting av grunnprinsipper for tekstvalg og tekstetablering. Metodiske spørsmål knyttet til manuskriptbasert og trykkbasert tekstutgivelse. Presentasjon og drøfting av ulike teoretiske tilnærminger. Tekstkritisk metode. Presentasjon av ulike utgavetyper (restituerende, monotypiske, synoptiske, diplomatariske, normaliserte). Drøfting av prinsipper for kommentarer og tekstkritisk apparat. Diskusjon av forholdet mellom bokbasert og elektronisk tekstutgivelse. Emnet vil også omfatte en fordypning innenfor én teoretisk retning (tekstkritikk, bokhistorie, hermeneutikk el.l.).
Pensum består av tre primærverk samt et teoripensum på ca. 600 sider.
Hva lærer du?
Studentene får inngående kjennskap til ulike typer vitenskapelige utgaver og god innsikt i edisjonsfilologisk teori og metode. Visse praktiske ferdigheter opparbeides, og studentene vil kunne utarbeide et gjennomtenkt, enkelt regulativ til en tekstutgave. Emnet utvikler evnen til kritisk valg av utgaver for litteraturstudier, og evne til å anvende og utnytte vitenskapelige utgaver.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Emnet krever opptak på MA-nivå. Studenter med opptak i litteratur, studieretning for yrkesrettet litteraturformidling, vil bli prioritert.
Det tas forbehold om tilstrekkelig antall påmeldte studenter (minst 5) for at emnet skal gå som planlagt.
Undervisning
Seminar med 20 timer. Det gis felles undervisning for bachelor- og master-studenter. Studentene leverer en kvalifiseringsoppgave på ca. 11.500 tegn (ca. 5 sider à 2300 tegn uten mellomrom), underveis i seminaret. Innholdet i oppgaven legges fram til diskusjon på seminaret. Dette er en praktisk oppgave i form av arbeid med en mindre tekst (et dikt, ei folkevise, et historisk dokument, et kortere prosastykke e.l.). Oppgaven må være godkjent av faglæreren før studenten kan gå opp til eksamen.
Godkjente obligatoriske aktiviteter er gyldige de to neste gangene emnet tilbys.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Undervisningen er lukket og forbeholdt studenter med opptak på emnet.
Eksamen
Eksamen består av en semesteroppgave på ca. 10 sider (23.000 tegn uten mellomrom). Tema for semesteroppgaven tar utgangspunkt i pensum og bestemmes av student og faglærer i samarbeid, seinest midt i semesteret. Oppgaven leveres innen fastsatt dato i slutten av semesteret.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
En semesteroppgave eller tilsvarende som er bestått, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form.
Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen bruker du et eksamensforsøk.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.