Læringsmål og læringsutbytte i modul 1

Blokk 1: Statistikk, helse, biologi og samfunn

Fag: Allmennmedisin

Læringsmål

Studentene skal ha innsikt i fastlegeordningen og forstå fastlegens viktigste oppgaver, funksjoner og arbeidsmetoder.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk skal studentene kunne redegjøre for hovedtrekkene ved:

• Fastlegeordningen
• Fastlegens viktigste oppgaver
• Den allmennmedisinske konsultasjonen, inkl. pasientsentrert metode og bio-psyko-sosial modell
• Begrepet pasientforløp

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene ha oppnådd en begynnende forståelse for legerollen

Fag: Medisinsk statistikk

Læringsmål

Studentene skal kjenne de sentrale statistiske grunnbegrepene. De skal også kjenne sentrale statistiske fordelinger, kunne anvende grunnleggende statistiske metoder, og beregne studiestørrelse i medisinske forskningsdesign. Studentene må kunne bruke statistikkpakken Stata for statistisk analyse av noen enkle statistiske problemstillinger.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• forklare de viktigste regnereglene for sannsynlighet, slik som ubetinget og betinget sannsynlighet og Bayes regel, og forklare anvendelsene av disse for begreper som sensitivitet, spesifisitet, positiv og negativ prediktiv verdi
• forklare sentrale statistiske begreper som populasjon og utvalg, kunne redegjøre for noen sentrale statistiske fordelinger, og forklare begrepene effektestimat, hypotesetesting, p-verdi og konfidensintervall
• beskrive sentrale metoder for statistisk analyse: sammenligning av proporsjoner og gjennomsnitt, korrelasjon og regresjonsanalyse, samt forklare grunnleggende metoder for infeksjonsmodellering, for overlevelsesdata og store datamengder

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• anvende noen enkle metoder for statistisk analyse
• beregne utvalgsstørrelser ved kliniske, samfunnsmedisinske og basalmedisinske studier
• bruke statistikkpakken Stata
• analysere enkle statistiske problemstillinger

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene ha forståelse for grunnleggende begreper og metoder i statistikk

Fag: Medisinske atferdsfag

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene ha innsikt i overordnende modeller i medisinen og i legers og andre profesjoners rolle i helsevesenet. De skal videre kjenne til viktige prinsipper for klinisk kommunikasjon og ha begynt utvikling av ferdigheter i samtale med pasienter

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• forklare hva som menes med en biopsykososial og en pasientsentrert modell
• forklare hva som ligger i begrepene yrkesrolle og profesjon
• gjøre rede for hva som er viktig for å skape tillit til behandleren i en klinisk samtale
• gjøre rede for hvordan kliniske samtaler med voksne og barn er strukturert

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

Etablere kontakt og sette opp en agenda for en klinisk samtale med en pasient

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• reflektere over sitt ansvar og sin rolle i samfunnet som lege
• reflektere over at arbeidet som lege krever så vel solid faglig kunnskap som evne til å møte den enkelte pasient
• reflektere over forholdet mellom behandler og pasient

Fag: Samfunnsmedisin

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene inneha en helhetlig forståelse av hvordan samfunnsmessige forhold i samspill med biologiske faktorer og helsetjenestens organisering påvirker befolkningens og planetens helse, både i et lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv. De skal ha innledende kjennskap til epidemiologiske begreper og metoder, samt til grunnleggende prinsipper i folkehelsearbeid.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• beskrive hovedlinjer i sykdomsutviklingen nasjonalt og globalt og redegjøre for utfordringer det skaper for helsetjenesten i dag
• gjøre rede for de viktigste årsakene til sosial ulikhet i helse
• gjøre rede for utfordringene som ligger i medikalisering, overbehandling, helseangst
• forklare de vanligste begreper for sykelighet, dødelighet og risiko for sykdom
• gjøre rede for de vanligste samfunnsmedisinske metoder og forskningsdesign
• beskrive helsetjenestens oppbygning, rollen til ulike grupper av helsepersonell, samt samhandling mellom gruppene
• drøfte gjennom eksempler fra film og litteratur hvordan pasienters og legers erfaringer, samt legepasientforholdet fremstilles på ulike måter og hva vi kan lære av dette
• beskrive sammenhengen mellom bærekraftig utvikling og folkehelse, med spesielt fokus på klimaendringer og sosial bærekraft

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• drøfte samfunnsmedisinske aspekter ved et gitt helseproblem
• drøfte begrepsparene helse/sykdom og normalt/patologisk

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• reflektere over en profesjonsutøvers ansvar og rolle i samfunnet
• reflektere over hva som kan anses som et likt, likeverdig og rettferdig tilbud på helsetjenester
• reflektere over at det foreligger usikkerhet i det helsefaglige beslutningsgrunnlaget
• reflektere over hvordan rasisme og diskriminering påvirker folks helse og kvaliteten på helsetjenestene

Fag: Ernæringslære

Læringsmål

Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel som globalt. For å kunne forstå hvordan kosten kan forebygge og behandle disse sykdommene kreves kunnskap om cellulære, biokjemiske og fysiologiske prosesser.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført blokk skal studentene kunne gjøre rede for:

• hovedlinjer i sykdomsutviklingen nasjonalt og globalt knyttet til endringene i kostholdet
• kjenne til kostholdets rolle for sosial ulikhet i helse

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne reflektere over kostholdets betydning i forebygging av sykdommer

Fag: Anatomi

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne:

• gjøre rede for den overordnede oppbygning av cellen med kjerne, cytosol, organeller og plasmamembran
• gjøre rede for prokaryote og eukaryote cellers slektskap og opprinnelse
• gi en enkel og overordnet beskrivelse av menneskekroppens anatomiske oppbygning

Fag: Fysiologi

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne gjøre rede for

• livets utvikling på jorden og menneskets plass i naturen
• hovedtrekk i evolusjonsteori
• noen hovedtrekk ved de store organsystemene som er relatert til bevegelse, sirkulasjon, respirasjon, fordøyelse, metabolisme, ekskresjon, infeksjonsforsvar, forplanting, styring og samordning av organfunksjon, og kontroll av atferd
• homeostase
• hovedtrekk ved celler og vevs evne til tilpasning og selvreparasjon

Fag: Medisinsk biokjemi

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført blokk skal studentene kunne:

• gi en enkel og overordnet beskrivelse av det humane genom og informasjonsflyten i en celle (DNA-RNA-protein-funksjon)
• gi en enkel og overordnet beskrivelse av hovedtrekkene i metabolismen knyttet til karbohydrater, fett og proteiner

Blokk 2: Cellebiologi

Fag: Ernæringslære

Læringsmål

Sykdom relatert til ernæring er en av de aller største utfordringene i dagens helsevesen. Diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, over- og undervekt er store problemer nasjonalt så vel som globalt. For å kunne forstå hvordan kosten kan forebygge og behandle disse sykdommene kreves kunnskap om cellulære, biokjemiske og fysiologiske prosesser.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Etter fullført blokk skal studentene kunne gjøre rede for:

• hvordan næringsstoffer kan påvirke signalsystemer og gener

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne reflektere over kostholdets betydning i forebygging av sykdommer

Fag: Anatomi

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene ha inngående kjennskap til cellers mikroskopiske oppbygning, forståelse av alle viktige prosesser i cellen og kunne se sammenhenger mellom cellers struktur/morfologi og funksjon. Videre skal studentene kjenne den mikroskopiske sammensetningen av grunnleggende vevstyper, forstå sammenhengen mellom struktur og funksjonelle egenskaper, forstå hvordan celler danner ulike vev og kjenne til de første trinn i fosterutviklingen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne:

• gjøre rede for mikroskopisk oppbygning av kjernehylsteret, endoplasmatisk retikulum og Golgi-apparatet, og deres rolle i sekresjon og syntese av proteiner, lipider og sakkarider
• gjøre rede for mekanismer for sortering av nylig syntetiserte proteiner til ulike adresser i cellen
• gjøre rede for chaperoner og mekanismer for assistert folding, kvalitetskontroll og merking av proteiner for nedbrytning
• gjøre rede for posttranslasjonelle modifikasjoner av proteiner i ER og Golgi-apparatet
• gjøre rede for de ulike prinsipper for foranking av proteiner til membraner
• gjøre rede for eksocytose og intracellulær vesikkeltransport, herunder mekanismer for avsnøring, mekanismer for bevegelse, selektivitet og sammensmelting med målmembran
• gjøre rede for mekanismer for fagocytose og endocytose, dannelsen av endosomer, multivesikulære legemer og lysosomer
• gjøre rede for resirkulering av endocyterte overflatereseptorer
• gjøre rede for lysosomets rolle i nedbrytning av endogene og eksogene substanser
• gjøre rede for proteasomets rolle i proteinnedbrytning, dannelse av peptider og lasting i MHC-molekyler
• gjøre rede for cytoskjelettets tre forskjellige komponenter: aktinfilamenter, mikrotubuli og intermediære filamenter, og mekanismer for dannelse og nedbrytning av disse
• gjøre rede for motorproteiner og cytoskjelettets rolle i muskelbevegelse, cellemotilitet, intracellulær transport, cilier og celledeling
• gjøre rede for cytoskjelettets rolle i celleform, sortering og cellepolarisering
• gjøre rede for de viktigste klassene av adhesjonsmolekyler, deres forankring i cytoskjelettet og deres mekaniske betydning
• gjøre rede for adhesjonsmolekylers rolle i kommunikasjon mellom celler, herunder gap junctions
• gjøre rede for utvikling av liv, herunder kjønnet formering og molekylær evolusjon
• gjøre rede for sammensetningen av cellens nære forbindelser, herunder molekylære komponenter i ekstracellulær matriks
• gjøre rede for grunnleggende mikroanatomiske egenskaper ved epitelvev, herunder kjertelvev og de ulike typer dekkepitel og forstå sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
• gjøre rede for mikroanatomiske egenskaper ved binde- og støttevev, herunder ulike varianter av benvev, brusk og bindevev (herunder fettvev) og forstå sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
• gjøre rede for mikroanatomiske egenskaper ved nervevev, og forstå sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
• gjøre rede for mikroanatomiske egenskaper ved de tre hovedtyper muskelvev og forstå sammenhengen mellom oppbygning og funksjon
• gjøre rede for mekanismer bak og regulering av muskelkontraksjon i de tre typene av muskelvev
• gjøre rede for metoder og prinsipper for fremstilling og farging av histologiske preparater
• gjøre rede for overordnete prinsipper for oppbygning og virkemåte av lys- og elektronmikroskoper

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• anvende et lysmikroskop til å beskrive histologiske preparater
• gjenkjenne og nærmere kunne klassifisere de fem grunnleggende vevstyper: Epitel, bindevev, nervevev, muskelvev og blod/benmarg og kunne resonnere over sammenhenger mellom struktur og funksjon

Fag: Fysiologi

Læringsmål

Ved fullført modul 1 skal studentene ha inngående kjennskap til fysiologiske prosesser på celle- og molekylnivå.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne gjøre rede for

• transportprosesser for ulike molekyler over cellemembranen
• årsakene til at det er en skjevfordeling av ioner over cellemembranen
• osmotiske krefter og cellens volumkontroll
• cellers pH-regulering og bufferkapasitet
• mekanismer for membranpotensial og aksjonspotensial i eksitable celler
• betydningen av gap junctions i kommunikasjon mellom celler
• struktur og funksjon i kjemiske synapser
• hovedtyper av ligander, reseptorer og intracellulære signalsystemer i nervesystemet
• forsterkning, konvergens og divergens i intracellulære signalsystemer i nervesystemet
• struktur og funksjon i glatt og tverrstripet muskulatur
• vesikkeltransport, transportproteiner og sekresjon i kjertler
• fertilisering, tidlig embryonal utvikling samt stamcellers egenskaper

Generell kompetanse

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne

• se menneskets avhengighet av jordens økosystem
• erkjenne usikkerhet og foreløpighet i eksperimentelle fag

Fag: Medisinsk biokjemi

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene ha dyp innsikt i cellenes grunnleggende biokjemiske sammensetning og de biokjemiske og cellebiologiske prosesser som forklarer at cellen kan fungere som en autonom biologisk enhet med evne til energiomsetning, cellevekst og differensiering. Studentene skal ha kjennskap til hvordan forandringer i arvestoffet og feil i cellulære mekanismer kan gi sykelige tilstander, og ha tilstrekkelig kunnskap i molekylærbiologi og genteknologi til å forstå prinsippene for de diagnostiske og terapeutiske mulighetene disse fagfeltene gir. Studentene skal ha grunnleggende ferdigheter i biokjemisk og cellebiologisk laboratoriearbeid.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført blokk skal studentene kunne:

Biologiske membraner og membrantransport

• gjøre rede for betydningen av vann som løsningsmiddel sett i lys av H2O-molekylets struktur
• beskrive struktur av ulike typer lipider, samt strukturen av biologiske membraner
• gjøre rede for lipidmembranens fysikalsk-kjemiske egenskaper som muliggjør molekylær bevegelse i membranen, samt at de utgjør en diffusjonsbarriere for enkelte typer molekyler
• gjøre rede for faktorer som bestemmer transporthastigheten av molekyler over korte avstander, samt de vanligste transportveier gjennom membranen
• gjøre rede for hvordan cellen kan regulere sin pH, samt kunne definere begrepet bufferkapasitet

Aminosyrer, proteiner og enzymer

• gjøre rede for aminosyrers struktur og inndeling i hovedgrupper, samt sidekjedenes betydning for folding av proteiner og for dets pK-verdier
• gjøre rede for egenskaper ved ulike typer sterke og svake kjemiske bindinger
• gjøre rede for proteiners primær-, sekundær-, tertiær- og kvarternærstruktur, samt forklare sammenhengen mellom struktur og funksjon hos proteiner
• definere og forklare begrepene enzym, Km, Vmax, kofaktor, koenzym, isoenzym, sigmoid kinetikk, allosteri, positiv/negativ kooperativitet, samt gjøre rede for regulering av enzymaktivitet, samt gjøre rede for virkningsmekanismen til konkurrerende og ikke-konkurrerende inhibitorer/aktivatorer

Metabolisme

• gjøre rede for sentrale termodynamiske prinsipper som ligger til grunn for biokjemiske reaksjoner, samt betydningen av ATP som energiformidler i organismen
• gjøre rede for hovedtrekk i sitronsyresyklus - inkludert metabolitter, enzymer, reguleringsprinsipper og hvor i cellen dette foregår
• gjøre rede for relasjonen mellom de ulike komponentene i elektrontransportkjeden, samt mitokondrienes struktur og funksjon knyttet til elektrontransportkjeden
• gjøre rede for transport av relevante stoffer gjennom mitokondriemembranen
• forstå effekten av hemmere av elektrontransportkjeden, samt beskrive virkningsmekanismene for utkoblere
• forklare hvordan cellen regulerer sitt ATP, danner NADH og gjenvinner NAD+
• gjøre rede for hvor i cellen glykolysen foregår, samt beskrive de ulike stegene og de sentrale regulerbare enzymene i glykolysen
• gjøre rede for anaerob glykolyse
• gjøre rede for de viktigste glykogendepoter, samt regulering av syntese (glykogenese) og nedbrytning (glykogenolyse) av glykogen
• gjøre rede for funksjoner til pentosefosfatreaksjonsveien
• gjøre rede for funksjon og regulering av glukoneogenesen, hvor i cellen den foregår, samt samspillet mellom glukoneogenese og glykolyse
• beskrive forekomst, morfologi og funksjon av vanlig fettvev og brunt fettvev
• gjøre rede for regulering av og hovedstegene i biosyntese og nedbrytning av fettsyrer (inkludert enzymer), samt hvor i cellen reaksjonene foregår
• gjøre rede for dannelse og funksjon av ketonlegemer
• gjøre rede for essensielle fettsyrer og hvorfor de må tilføres med kosten
• gjøre rede for transportmekanismer for acetyl-CoA over mitokondriemembranen
• gjøre rede for hovedtrekk i syntese, regulering og funksjon av triglyserider og fosfolipider
• gjøre rede for nitrogenomsetning og ureasyklus
• gjøre rede for betydningen av organdeling og cellulær kammerdeling av reaksjonsveier for metabolsk regulering, samt betydningen av de sentrale «veikryssene» i metabolismen
• forklare mekanismene bak regulering av blodsukkerkonsentrasjonen, herunder rollen til insulin og glukagon
• gjøre rede for prinsippene bak måling av insulinsekresjon og insulinsensitivitet
• gjøre rede for nukleotiders struktur og funksjon, samt hovedtrekk i deres ny-syntese og gjenbruksveier
• gjøre rede for purinnedbrytning og dannelse av urinsyre
• beskrive prinsippene for transamineringsreaksjoner og oksydativ deaminering
• gjøre rede for forskjellen mellom glykogene og ketogene aminosyrer, samt gjøre rede for syntese av signalsubstanser hvor aminosyrer er utgangspunktet for syntesen

DNA, RNA, proteiner

• gjøre rede for struktur og funksjon av eukaryote cellers kjerne, samt kromatinstruktur og pakking av DNA i eukaryote celler
• gjøre rede for DNA-strukturer og grunnprinsippene ved DNA-replikasjon i eukaryote og prokaryote celler, samt struktur, oppbygging og betydning av mitokondrielt DNA
• gjøre rede for forskjellige DNA-reparasjonsmekanismer
• gjøre rede for oppbygningen av eukaryote gener som koder for forskjellige typer RNA, samt gjøre rede for struktur og funksjon av ulike typer RNA
• forklare hvordan gener er organisert, inklusive begrepene exon, intron og promotor, samt beskrive transkripsjon og bearbeiding av mRNA, rRNA, tRNA, miRNA, ncRNA og snRNA
• gjøre rede for hovedprinsipper i transkripsjonsregulering i prokaryote og eukaryote celler
• forklare begrepet enhancer, samt beskrive hvordan de regulatoriske elementene promoter og enhancer regulerer nivå av genutrykk ved at de danner en løkke eller «loop»
• gjøre rede for bearbeiding av RNA, inkludert alternativ spleising
• gjøre rede for epigenetiske prinsipper i eukaryote celler
• gjøre rede for posttranskripsjonell, translasjonell og posttranslasjonell regulering av genekspresjon
• beskrive strukturen til prokaryote og eukaryote ribosomer, samt angi hvor og hvordan ribosomene dannes fra ulike proteiner og RNAer
• forklare prinsippene ved den genetiske kode
• gjøre rede for de forskjellige fasene av translasjon i prokaryote og eukaryote celler
• gjøre rede for hvordan enkelte antibiotika og cellegifter påvirker translasjonsapparatet
• kjenne til rekombinant DNA teknologi og sentrale begreper som restriksjonsendonukleaser, DNA ligaser, «vektorer» og «prober
• gjøre rede for prinsippene for isolering av DNA, kloning av DNA, cDNA syntese, polymerasekjedereaksjon (PCR), qPCR (kvantitativ eller real-time PCR), DNA-sekvensering, elektroforese av DNA, RNA og protein, Northern og Western blotting, ekspresjonsmikromatriser, array-CGH, FISH, transfeksjoner, bruk av siRNA, samt prinsippene for hvordan man lager transgene dyr

Cellekommunikasjon og cellulær signalering

• gi en oversikt over de endokrine kjertler og deres lokalisasjon, samt angi de ulike kjemiske klassene av endokrine hormoner med deres hovedfunksjoner
• forklare prinsippet for negativ (og positiv) feedback regulering av hormonproduksjon.
• gjøre rede for ulike hovedtyper av cellekommunikasjon
• gi en oversikt over ulike kjemiske klasser av signalmolekyler (ligander), samt hovedklasser av signalreseptorer og sekundære budbringermolekyler
• gjøre rede for betydningen av fosforylerings/defosforyleringsreaksjoner i signalkaskader, hva som forstås ved molekylære brytere, samt forklare hvordan et signal kan slås avbeskrive signalkaskadene som kan genereres fra de ulike hovedtypene av overflatereseptorer, samt mekanismen for intracellulære reseptorer og deres ligander, herunder visse gasser og kjernereseptorligander
• beskrive ulike mekanismer for integrering av flere innkomne signaler

Celledeling, celledifferensiering, celleskade, celledød og kreftutvikling

• beskrive cellesyklus med dets ulike kontrollpunkter
• gjøre rede for hovedprinsipper for regulering av cellesyklus, inkludert cellesyklusmaskineriet og dets betydning for regulering av kontrollpunkter i cellesyklus
• gjøre rede for begrepet stamcelle, samt forklare hovedprinsipper for differensiering av celler
• gjøre rede for rollen til apoptose, apoptose-maskineriet, samt ulike mekanismer for å indusere apoptose
• gjøre rede for årsaker til celleskade og celledød, samt beskrive morfologiske forandringer ved nekrose og apoptose
• gjøre rede for funksjon av normale og muterte utgave av ulike protoonkogener og tumor-suppressorgener, og hvordan disse bidrar i DNA-skaderesponser og kreftutvikling
• beskrive mekanismer for hvordan virus kan bidra til kreftutvikling

Ferdigheter

Etter å ha gjennomgått blokken skal studentene kunne:

• beregne pH for en enkelt syre når konsentrasjonen og dissosiasjonskonstanten (pKa) er kjent
• angi hvordan bufferkapasiteten i en oppløsning kan bestemmes ved pH-måling, samt utpeke bufferområdet på en titreringskurve
• analysere og grafisk beregne enzymaktivitet, Km og Vmax, samt vurdere om en inhibitor/aktivator er konkurrerende eller ikke-konkurrerende
• vurdere hvilke typer av molekylærbiologiske metoder som er egnet for studier av hhv genekspresjon, enkeltnukleotidvariasjoner (for eksempel SNP-er), genomiske endringer og epigenetiske endringer
• vurdere hvilke former for transgen teknologi som er egnet til å identifisere ulike geners rolle
• forklare hvordan feil i cellulære signalsystemer kan føre til sykdom
• foreta enkle søk i DNA-databaser
• vurdere om påviste morfologiske endringer i døde celler/vev skyldes apoptose eller nekrose

Generell kompetanse

Etter fullført blokk skal studentene kunne reflektere over cellens molekylærbiologiske og biokjemiske prosesser som grunnlag for forståelse av forebygging, utvikling og behandling av sykdom

Fag: Medisinsk genetikk

Læringsmål

Studentene skal ha grunnleggende kunnskap om oppbyggingen av et humant genom. Studentene skal også ha kunnskap om fordeling av kromosomer i meiosen, og forstå sammenhengen med de forskjellige nedarvingsmønstre. Videre skal studentene ha kunnskap om hvordan mutasjoner gir opphav til genetisk variasjon i en populasjon, kjenne til evolusjonære konsekvenser av dette, og forstå sammenhenger mellom genetisk variasjon og utvikling av sykdom. Studentene skal kjenne til metoder for å studere genetisk variasjon og kunne reflektere over hva genetiske tester kan og ikke kan benyttes til.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

Formalgenetikk og cytogenetikk

• forklare hva som kjennetegner de ulike typer arvegang
• gjøre rede for avvik fra Mendelsk arvegang
• gjøre rede for begrepene penetrans, variabel ekspressivitet, pleiotropi og genetisk heterogenitet
• gjøre rede for X-inaktivering og preging/imprinting
• beskrive stadiene i mitose og meiose, og forklare fordelingen av DNA i kromatider og kromosomer
• beskrive forskjeller i meiose hos menn og kvinner
• gjøre rede for uavhengig fordeling av maternelle og paternelle kromosomer i meiosen, og forklare konsekvensene av overkryssing
• beskrive forskjellige typer numeriske kromosomavvik, og forklare hvordan de oppstår
• beskrive forskjellig typer strukturelle kromosomavvik og forklare hvordan disse kan føre til ubalansert karyotype hos avkom

Multifaktorielle egenskaper

• forklare terskelmodellen for multifaktoriell arv
• gjøre rede for begrepene empiriske risikotall, arvbarhet, konkordansrate og koblingsulikevekt
• forklare prinsippet for assosiasjonsstudier

Molekylærgenetikk

• forklare forskjellen i konsekvenser av mutasjoner i kjønnsceller og somatiske celler
• forklare konsekvensen av punktmutasjoner, rammeskiftmutasjoner, dynamiske mutasjoner, mutasjoner i introner og i regulatoriske sekvenser
• beskrive typer av genetisk variasjon
• forklare hvordan mutasjoner kan gi opphav til genetisk variasjon og gjøre rede for sammenhenger mellom genetisk variasjon og sykdom
• beskrive sammenhenger mellom epigenetisk variasjon og sykdom

Populasjonsgenetikk

• forklare sammenheng mellom genotypefrekvens og allelfrekvens
• forklare Hardy-Weinbergs lov: bruk, forutsetninger og begrensninger

Genetiske metoder

• forklare teorien bak DNA-sekvensering ved Sangers metode
• gjøre rede for prinsippene ved massiv parallell DNA-sekvensering
• gjøre rede for prinsippene ved bioinformatisk analyse av genomdata for å forutsi effekten av ulike typer genetisk variasjon
• gjøre rede for prinsippene for tillaging av lymfocyttpreparater for kromosomundersøkelse
• gjøre rede for prinsippene ved mikromatrisebasert karyotyping
• beskrive prinsippene for prenatal- og preimplantasjonsdiagnostikk
• gjøre rede for muligheter og begrensninger ved genterapi

Det humane genom

• beskrive struktur og variasjon av gener i det humane genomet
• beskrive klasser av repetert DNA i det humane genomet, hvordan slike sekvenser kan forårsake kromosomavvik, og deres rolle i utviklingen av genfamilier
• beskrive hvordan fylogenetiske trær kan bygges på analyse av DNA, RNA eller proteiner
• gjøre rede for utvikling av proteiner (genduplisering og mutasjoner, moduler og utvikling av multidomeneproteiner)
• gjøre rede for hovedtrekk i hvordan et genom fra et enkeltindivid kan sekvenseres
• gjøre rede for Lov om medisinsk bruk av bioteknologi

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• angi arvegang med utgangspunkt i slektstrær
• anvende enkle bioinformatiske verktøy til sekvenssammenligninger for å identifisere genetisk variasjon
• anvende enkle bioinformatiske verktøy og databaser til å vurdere genetisk variasjon og deres sammenheng med sykdom

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• reflektere over medisinske, etiske og sosiale implikasjoner av genetisk testing
• reflektere over hva molekylærbiologiske metoder kan benyttes til

Fag: Indremedisinske og kirurgiske fag

Læringsmål

I modul 1 skal indremedisinske og kirurgiske fag gi studentene kliniske forankringspunkter for den basalmedisinske undervisningen.

Læringsutbytte

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studenten kunne:

• reflektere over betydningen av kunnskap om humanbiologi for forståelse av indremedisinske og kirurgiske sykdommer

Blokk 3: Blod, immunologi, mikrobiologi og thorax

Fag: Immunologi

Læringsmål

Ved fullført modul 1 skal studentene ha grunnleggende kunnskaper om immunsystemets oppbygning og funksjon.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk skal studentene kunne gjøre rede for:

• organisering og hovedfunksjoner til det medfødte og det ervervede immunsystemet
• granulocytter og makrofagers effektorfunksjoner og betydning i infeksjonsforsvaret
• hovedgrupper av patogen-assosierte molekylære mønstre og reseptorer som gjenkjenner disse
• komplementsystemet og andre serumproteiners rolle i immunsystemet
• utviklingen av lymfocytter (B- og T-, NK-celler), det molekylærgenetiske grunnlaget for T- og B-celle-reseptormangfold, klonal seleksjon og immunologisk hukommelse
• utvikling av immunologisk toleranse og konsekvenser ved brudd på toleranse (autoimmunitet)
• immunglobulinklassenes struktur, funksjoner og antigen-antistoff-binding
• de viktigste grupper og undergrupper av T-celler (CD4+ (Th1, Th2, Th17), CD8+, Treg, NKT) samt NK-cellers roller og effektormekanismer
• HLA-molekylenes struktur og rolle i antigenpresentasjon
• antigenpresenterende celler og deres rolle i regulering av immunresponser
• mekanismer for gjenkjenning og celleaktivering, immunologiske synapser og balansen mellom aktiverende og inhiberende reseptorer
• de viktigste egenskaper og funksjoner til cytokiner
• samarbeid mellom immunceller, inkludert samarbeid mellom T- og B-celler
• prinsippene for vaksinering
• hovedtrekk ved forløpet av immunresponser ved bakterielle og virale infeksjoner

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• utføre enkle antistoffbaserte immunologiske laboratorieanalyser, og forklare deres betydning.

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene kunne forstå hvordan immunsystemet kan bekjempe smittestoffer, men også føre til celle-, vevs- og organskade som gir sykdomsmanifestasjoner

Fag: Anatomi

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene kunne gjøre rede for sammenheng mellom mikroanatomisk struktur og funksjon av blod, benmarg og lymfatiske vev. Studentene skal også kjenne oppbygning av brystvegg og brysthulens indre organer, og forstå sammenhengen mellom anatomi og organenes rolle i respirasjon og sirkulasjon.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne:

Blod, immunologi, mikrobiologi

• gjøre rede for mikroskopisk oppbygning av normale blodceller
• gjøre rede for mikroanatomiske trekk ved de viktigste forstadier til blodlegemene
• gjøre rede for mikroanatomisk struktur av lymfekar, lymfeknuter, milt, thymus, tonsiller, Peyerske flekker samt epitelassosiert lymfatisk vev

Thorax, respirasjon og sirkulasjon

• gi en detaljert og fullstendig redegjørelse for brystveggens anatomiske oppbygning, inkludert skjelettstrukturer, muskler, karforsyning og innervasjon samt de mekaniske prinsipper for åndedrettsbevegelser
• gi en detaljert redegjørelse for den anatomiske sammensetning av brysthulen, med alle indre organer, kar og nerver
• gi en detaljert redegjørelse for den makroskopiske og mikroskopiske oppbygning av hjertet, pericard, lunger, pleura, trachea og bronkier, og forstå sammenhengen mellom organenes struktur og funksjon
• gi en detaljert redegjørelse for den makroskopiske oppbygning av øsofagus, mediastinum, columna vertebralis, medulla spinalis og den sympatiske grensestrengen, og forstå sammenhengen mellom organenes struktur og funksjoner
• identifisere anatomiske strukturer i ulike billed- og skivefremstillinger av brystvegg og brysthule og kunne gjøre rede for strukturenes innbyrdes relasjoner og romlige plasseringer

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• gjenkjenne lymfatiske vev og resonnere over sammenhengen mellom oppbygning og roller i immunsystemet
• orientere og beskrive makroanatomiske våtpreparater
• kjenne igjen anatomiske strukturer i ulike billedfremstillinger av thorax, og kunne resonnere over hvorvidt disse ser normale ut
• resonnere omkring sammenhenger mellom struktur og funksjon, og om ulike vevs funksjonelle begrensninger

Generell kompetanse

Ved fullført blokk skal studentene:

• inneha og vise respekt for menneskeliv og døde legemer
• kunne anvende kunnskap om oppbygning og funksjon av menneskekroppen til kritisk å vurdere utsagn om menneskekroppens normale funksjon

Fag: Medisinsk nomenklaturlære

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene kjenne utvalgte latinske og greske ord, endelser og bøyningsformer og kjenne regler for korrekt uttale. Studentene skal gjennom dette ha et godt grunnlag for å forstå betydningen av medisinske betegnelser, og kunne anvende og uttale disse.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• forklare betydningen av de mest sentrale latinske og greske gloser/termer
• gjøre rede for utvalgte regler for endelser og bøyninger
• forklare prinsippene for konstruksjon av latinske ord og uttrykk
• forklare regler for korrekt uttale av latinske ord

Ferdigheter

• Ved fullført blokk skal studentene kunne anvende og forklare betydningen av latinske gloser/termer i medisinske betegnelser

Fag: Fysiologi

Læringsmål

Ved fullført modul 1 skal studentene ha inngående kjennskap til fysiologiske prosesser på celle- og molekylnivå, inkludert blodcellenes funksjon, betennelse, mekanismer som stanser blødning, og transportprosesser over kapillærveggen.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne gjøre rede for

Blod, immunologi og mikrobiologi

• gjøre rede for celletyper i blodet og deres viktigste funksjoner
• forklare hematopoiesen og dens regulering
• beskrive grunnleggende mekanismer ved betennelse
• beskrive blodets og blodårenes evne til å stanse blødning (hemostase)
• forklare fremgangsmåten for kapillær og venøs blodprøvetaking
• gjøre rede for enkle hematologiske undersøkelser, med vanlige feilkilder og krav til nøyaktig utførelse

Sirkulasjon

• oppbygning og funksjon til blodåreveggen i arterier, kapillærer og vener
• mekanismer som bidrar til opprettholdelsen av væskebalansen, og faktorer som styrer transport av vann og ulike molekyler over kapillærveggen
• oppbygning og funksjon til lymfeåresystemet

Ferdigheter

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne:

• resonnere omkring sammenhenger mellom struktur og funksjon i organsystemene på makroskopisk, mikroskopisk og molekylært nivå
• utføre kapillær og venøs blodprøvetaking med adekvate tiltak for beskyttelse mot blodsmitte
• lage et blodutstryk for undersøkelse i mikroskop
• utføre og tolke noen enkle laboratorieprøver med relasjon til hematopoiese og hemostase

Generell kompetanse

Ved gjennomført blokk skal studentene kunne:

• se menneskets avhengighet av jordens økosystem
• erkjenne usikkerhet og foreløpighet i eksperimentelle fag

Fag: Medisinsk mikrobiologi

Læringsmål

Ved fullført blokk skal studentene ha grunnleggende kunnskap om mikroorganismers oppbygning, sykdomsfremkallende egenskaper, samspillet med vertsorganismen og kjennskap til infeksjonssykdommer. De skal kunne beherske noen enkle diagnostiske metoder. Studentene skal ha kunnskap om smittevern.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
• beskrive den generelle morfologien og molekylærbiologi til bakterier, sopp, protozoer og virus
• gjøre rede for normalfloraens (mikrobiomets) rolle for helse og sykdom
• gjøre rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert inklusive det medfødte og ervervede infeksjonsforsvar
• gjøre rede for mikrobiell etiologi, patogenese, behandling og profylakse for noen utvalgte infeksjonssykdommer
• forklare prinsippene for påvisning av mikrober ved dyrkning samt ved immunologiske og molekylærbiologiske metoder
• gjøre rede for virkemåte til de viktigste grupper av antimikrobielle midler
• gjøre rede for de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler
• gjøre rede for smitteveier og de ulike smitteforebyggende tiltak

Ferdigheter

Ved fullført blokk skal studentene kunne:

• utføre prøvetaking fra øvre luftveier og forsende prøvematerialet
• utføre utsæd av prøvemateriale på agarskåler for dyrking av bakterier
• lage, farge og mikroskopisk kunne vurdere mikrobiologiske preparater
• bruke hurtigtester for å påvise mikrober og antistoffer
• utføre, avlese og tolke resistensbestemmelse av bakterier

Generell kompetanse

Ved fullført undervisning i mikrobiologi skal studentene kunne reflektere over sammenhenger mellom mikrobers egenskaper, det kliniske bildet ved infeksjonssykdommer og infeksjonssykdommers utbredelse. De skal kunne anvende kunnskap om smittevern.