STV4360 – Norsk institusjonell historie
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Dette emnet gir en oversikt over generelle teorier utviklet for å forklare institusjonell endring, og viser hvordan en skal analysere kasus materiale og data fra historiske kilder. Spesifikt skal emnet gjøre det mulig å bruke norsk historie som et springbrett for å utvikle og teste teorier for institusjonell endring.
Ved starten av 1900-tallet var Norge en velferdsstatssinke. Det var begrenset stemmerett – bare en liten gruppe menn som kunne stemme, og dét gjennom indirekte valg. I tillegg hadde Norge noen av de høyeste streikenivåene i verden. 40 år senere var Norge blitt et foregangsland når det gjelder politisk inkludering og velferd, mens streiker hadde svunnet hen. Hvordan og hvorfor skjedde dette?
Hovedfokuset vil være på de store institusjonelle endringene mellom 1860 og 1940 i Norge. Dette inkludere utvidelsen av stemmeretten til kvinner og menn, pensjon og arbeidsledighetstrygd, endringer i valgsystemet, og etableringen av arbeidsretten i 1915. Dette er lover som i dag utgjør de sentrale byggesteiner i norske institusjoner.
Hva lærer du?
Kunnskaper
Du skal
- bli kjent med norsk historisk utvikling, spesielt kritiske endringer i sentrale institusjoner
- kunne bruke teorier om demokratisering og velferdsstatsutvikling til å forklare kritiske perioder i norsk institusjonell utvikling
- kunne anvende teorier for valg av valgsystem og bruke dem til å forklare utvikling i det norske valgsystemet
- kunne evaluere teoretiske forklaringer av arbeidsmarkedsinstitusjoner og kunne anvende disse til å forklare innføringen av norske arbeidstvistinstitusjoner
Ferdigheter
Du skal
- klare å skille institusjonell endring fra institusjonell treghet
- kunne bruke historisk analyse for å gjennomføre en uavhengig empirisk studie
- kunne innsamle og analysere historiske data fra norske arkiver
Generell kompetanse
Du skal
- kunne utvikle testbare hypoteser og identifisere muligheter for videre forskning
- kunne designe og gjennomføre innovative data- og kilde-innsamling
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Søk om adgang til emnet hvis du er tatt opp til et annet masterprogram(frist 1. august og 5. januar for hhv. høst- og vårsemesteret).
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger på STV4020A – Forskningsmetode og statistikk og vi anbefaler at du har tatt dette eller et tilsvarende emne.
Undervisning
10 forelesninger med aktivt studentengasjement i forelesningene og en-til-en veiledning.
Eksamen
Hjemmeoppgave.
Hjemmeoppgaven skal
- være mellom 4000 5000 ord
- være en empirisk studie av en relevant institusjonell endring i Norge mellom 1860 og 1940
- ha en problemstilling godkjent av emneansvarlig
- følge retningslinjene for formelle krav til innlevering av oppgaver
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving må du gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.