• Studier
• Studieprogrammer
• Elektronikk og datateknologi (bachelor)
  • Hvorfor velge dette programmet?
  • Hva lærer du?
  • Hvordan søke på dette studiet?
  • Oppbygging og gjennomføring
  • Et semester i utlandet
  • Jobb og videre studier
  • Undervisning og eksamen
  • Studiekvalitet
  • Kontakt oss
  • Publisering

Elektronikk og datateknologi (bachelor)

• Hvorfor velge dette programmet?
• Hva lærer du?
• Hvordan søke på dette studiet?
• Oppbygging og gjennomføring
• Undervisning og eksamen
• Et semester i utlandet
• Studiekvalitet
• Jobb og videre studier
• Kontakt oss

Hvorfor velge dette programmet?

Ved å studere elektronikk og datateknologi møter du levende forskningsmiljøer som er i toppsjiktet i Norge og i Europa. Nettopp den nære koblingen mellom forskning og undervisning gjør at vi kan gi deg den mest oppdaterte kunnskapen på det du ønsker å studere.

Studiet er bygget opp i et nært samarbeid mellom fagmiljøene innenfor fysikk, informatikk og matematikk. Det passer for deg som vil kombinere et teoretisk grunnlag med praktisk arbeid, og som kan tenke deg et kreativt yrke etter endt utdanning.

Hva lærer du?

Bachelorstudiet vil gi deg en grunnleggende innføring i elektronikk og datateknologi. Programmet gir også en solid basis i fysikk, matematikk og informatikk og dermed en bred utdanning innen naturvitenskap og teknologi. Vi legger vekt på tett kontakt mellom lærere og studenter i undervisningen. Du vil møte et læringsmiljø med faglig oppfølging fra første studiedag. Både fagkunnskap og arbeidsmetoder gjør at du vil være godt rustet både til videre studier fram mot en mastergrad, og til en innsats i arbeidslivet.

Kunnskapsmål

• Forstå grunnleggende fysikk, matematikk og informatikk.
• Få innsikt i grunnleggende områder innen elektronikk og datateknologi.
• Beskrive og forklare halvlederkomponenter og integrerte kretser.
• Forstå mikrosystemer og elektronikk byggemetoder.

Ferdighetsmål

• Kunne konstruere systemer med intelligente sensorer (følere) av forskjellige slag – som for eksempel utløsere av kollisjonsputer i biler, eller som er inspirert av biologiske systemer som øyne og ører.
• Kunne modellere utvalgte elektroniske systemer i mikro- eller nanoteknologi.
• Kunne samarbeide med andre.
• Kunne velge ut relevant informasjon for en bestemt oppgave eller problemstilling.
• Kunne tenke analytisk.

Generelle kompetansemål

Du skal ved endt program kunne reflektere over sentrale, etiske og vitenskapelige problemstillinger i forhold til eget og andres arbeid. Programmet skal bidra til å utvikle din faglige nysgjerrighet og gi deg forståelse og respekt for vitenskapelige verdier som åpenhet, presisjon, etterrettelighet og betydningen av å skille mellom kunnskap og meninger.

Hvordan søke på dette studiet?

Du søker om opptak til dette studiet gjennom Samordna opptak. Det er opptak en gang i året.

• Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).

Hos Samordna opptak finner du nettsøknad og informasjon om frister, krav, fremgangsmåte og poengberegning.

• Gå til Samordna opptak

Søknadskode: 185 856

Antall studieplasser: 20

Opptakskrav

Opptak til studieprogrammet krever normalt generell studiekompetanse. Søkere som er 25 år eller eldre, og som ikke har generell studiekompetanse, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Spesielle opptakskrav

Du må ha en av disse:

• Matematikk R1
• Matematikk (S1+S2)

Og en av disse:

• Matematikk (R1+R2)
• Fysikk (1+2)
• Kjemi (1+2)
• Biologi (1+2)
• Informasjonsteknologi (1+2)
• Geofag (1+2)
• Teknologi og forskningslære (1+2)

De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.

I bachelorstudiet inngår det fag som bygger på følgende fag fra videregående skole: Matematikk R2 og Fysikk 2. Vi anbefaler derfor at du har disse fagene.

Rangering av søkere

Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng. Rangeringsreglene er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høyere utdanning.

• Poenggrenser i 2011

Oppgitt poenggrense er den laveste poengsummen som ga tilbud i hver kvote i fjorårets opptak. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i årets opptak.

Innpassing av tidligere utdanning

Innpassingsopptak

Forutsatt ledige programplasser, kan det åpnes for innpassingsopptak i Søknadsweb med søknadsfrist 1. desember for oppstart påfølgende vårsemester, eller 1. juni for oppstart påfølgende høstsemester.

For å være kvalifisert søker må du ha studiekompetanse, oppfylle spesielle opptakskrav, og du må ha tatt alle emner i det aktuelle programmet frem til det semesteret du ønsker å bli tatt opp. Det er en forutsetning at disse emnene er avlagt som del av normal studieplan (20 vekttall/60 studiepoeng per studieår)*.

Har du studert ved et annet lærested enn UiO?
Dersom du har gjennomført høyere utdanning utenfor UiO, som skal telle med i det faglige grunnlaget for innpassingsopptaket (ikke bare gi studiepoengsuttelling), må du innen søknadsfristen for innpassingsopptaket også søke om vurdering av denne utdanningen, jf http://www.mn.uio.no/studier/admin/ekstern-utdanning/

*Programrådet kan dispensere fra dette.

Oppbygging og gjennomføring

Bachelorprogrammet i elektronikk og datateknologi er et treårig studium. De første tre semestrene utgjør en felles obligatorisk del. Sammen med elektronikk og informatikk står matematikk sentralt i denne delen av studiet. Valg av emner i de resterende semestrene er helt eller delvis avhengig av hvilken studieretning du velger. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvordan studiet er bygd opp:

6. semester

Se ønsket studieretning

Se ønsket studieretning

Valgfritt

5. semester

Se ønsket studieretning

Se ønsket studieretning

EXPHIL03 - Examen philosophicum *

4. semester

Se ønsket studieretning

Se ønsket studieretning

Se ønsket studieretning

3. semester

FYS1120 - Elektromagnetisme

INF1400 - Digital teknologi

MAT1120 - Lineær algebra

2. semester

FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver

INF1010 - Objektorientert programmering

MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra

1. semester

MAT-INF1100 - Modellering og beregninger

INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser

MAT1100 - Kalkulus

10 studiepoeng

10 studiepoeng

10 studiepoeng

Følgende emner er obligatoriske i studieprogrammet:

• MAT-INF1100 - Modellering og beregninger
• MAT1100 - Kalkulus
• INF1100 - Grunnkurs i programmering for naturvitenskapelige anvendelser (erstatter INF1000 f.o.m. høsten 2007)
• FYS1210 - Elektronikk med prosjektoppgaver
• INF1010 - Objektorientert programmering
• MAT1110 - Kalkulus og lineær algebra
• FYS1120 - Elektromagnetisme
• MAT1120 - Lineær algebra
• INF1400 - Digital teknologi
• EXPHIL03 - Examen philosophicum

* EXPHIL03 - Examen philosophicum kan også tas i 6. semester.

Det er fire studieretninger innenfor programmet: Fysikalsk elektronikk, Instrumentering/måleteknikk, Mikroelektronikk og Signalbehandling. Innenfor hver av disse studieretningene er det obligatoriske-, anbefalte- og valgfrie emner. Du finner mer informasjon om dette i presentasjonen av hver enkelt studieretning.

Studiet er lagt opp slik at du arbeider både teoretisk og praktisk, i form av forelesninger, laboratoriearbeid, programmeringsoppgaver, regneverksted og prosjekter. De nye mikro-/nanoteknologilaboratoriene i Gaustadbekkdalen vil stå sentralt underveis i studiet.

Karaktersetting i de emnene som inngår i studiet vil delvis være basert på vurderinger underveis i semesteret, f.eks. lab-rapporter, (gruppe)prosjekter og/eller deleksamener. I tillegg har nesten alle emner en avsluttende skriftlig eller muntlig eksamen.

Det er mulig å ta studiet på deltid. Ved slike behov bør du i forkant av studiestart ta kontakt med en studieveileder ved Fysisk institutt (studieinfo@fys.uio.no), som vil hjelpe deg med å sette sammen en fornuftig studieplan.

De valgfrie emnene (markert med grønn farge i tabellene) kan velges fritt blant alle bacheloremner ved UiO. Merk at emner ved andre fakultet kan kreve at du søker om studierett ved det aktuelle fakultet. For oversikt over søknadsfrister, se /studier/admin/melding/

For oversikt over utvekslingsmuligheter se fellestekster under programsidene.

Undervisning og eksamen

Tid og sted

Tid og sted for undervisning og eksamen finner du på emnenes semestersider. Se oversikten over emner ved UiO.

Undervisning og læringsformer

De ulike emnene kan bestå av følgende elementer: forelesninger, grupper, obligatoriske øvelser og laboratorieøvelser. Hvert enkelt emne viser detaljert hvilken undervisningsform som benyttes.

Vitnemål

Vitnemålet blir utstedt når du har avlagt emner som til sammen oppfyller kravene til en grad. Vitnemålet er på bokmål eller nynorsk, avhengig av hvilken målform du har valgt i StudentWeb. Sammen med vitnemålet får du også et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement.

Et semester i utlandet

Som student ved Universitetet i Oslo har du mange muligheter til å ta deler av studiene ved et utenlandsk universitet. Les mer om utvekslingsmulighetene ved UiO og delstudier i utlandet.

Universitetet i Oslo har utvekslingsavtaler med andre universiteter spredt rundt i hele verden, MN-fakultetet har også utvekslingsavtaler med mange universiteter utenlands.

Fysisk institutt har utvekslingsavtaler med universiteter i følgende land: USA, Frankrike, Tyskland, Nederland.

I dette programmet vil et eventuelt utenlandsopphold være mest aktuelt i femte og/eller sjette semester.

Studiekvalitet

Vi vil gi en aktuell og relevant utdanning, med best mulig undervisning og veiledning. Derfor er det viktig at du som student bidrar med tilbakemeldinger og deltar i evaluering av studiene.

Studieprogrammet blir jevnlig evaluert for å sikre og utvikle kvaliteten i programmet:

• Programledelsen vurderer årlig om programmets mål er oppfylt, og tilsynssensorer fører tilsyn med og bidrar til å utvikle eksamen og sensur.

• Fakultetet foretar minst hvert fjerde år en grundigere evaluering av programmet, der også eksterne representanter deltar.

• Emnene som inngår i programmet evalueres.

Les mer om kvalitetssystemet for utdanningen ved UiO.

Informasjon om MN-fakultetets arbeid med studiekvalitet.

Rapporter fra evalueringer

Rapport for studieåret 2005/2006

Jobb og videre studier

Med en solid faglig bakgrunn i fysikk/elektronikk, matematikk og informatikk vil du stille sterkt i konkurranse med kandidater fra andre læresteder, enten du vil jobbe i Norge eller utlandet.

Vi oppfordrer deg imidlertid til å gå videre med en mastergrad innenfor dette fagområdet. Gjennom 3 år på bachelorstudiet har du et godt grunnlag for videre studier. Velger du å studere 2 år til for å ta en mastergrad åpner det for mange spennende jobber, og vi har en rekke eksempler på spennende karrierer etter avsluttet mastergrad.

Arbeidsmuligheter finner du blant annet innenfor:

• Teknologiske bedrifter innen mange områder, f. eks. telekommunikasjon, miljøovervåkning, automasjon, mikroelektronikk og medisin
• Forskning og utvikling i både privat- og statlig virksomhet
• Undervisning
• Salg og markedsføring av teknologi
• Datasystemdrift og programutvikling innen industri og
  offentlig forvaltning

Alle studieretningene under bachelorprogrammet videreføres på masternivå. På masterprogrammet Elektronikk og datateknologi (master - to år) kan du velge mellom studieretningene Fysikalsk elektronikk, Instrumentering og måleteknikk, Signalbehandling og kommunikasjon, Medisinsk teknologi, Mikroelektronikk eller Kybernetikk

UiO samarbeider nært med Andøya rakettskytefelt og NAROM (Nasjonalt senter for Romrelatert opplæring), og under dette masterprogrammet er derfor masteroppgaver innenfor romteknologi en mulighet.

Studenter fra bachelorprogrammet i elektronikk og datateknologi vil også kunne kvalifisere seg for masterprogrammene Fysikk (master - to år) , Informatikk (master - to år) og Materialer, energi og nanoteknologi (master - to år) , avhengig av hvilke frie emner du velger. Snakk med oss hvis du lurer på hvordan du best bør legge opp de frie emnene.

Intervjuer med tidligere studenter

Utvikler videokonferansesystemer

Ola Taarud Rømoen er med og utvikler videokonferansesystemer for selskapet Cisco – tidligere Tandberg. Videokonferansesystem vil si høykvalitets videotelefoni. Personer som befinner seg på ulike steder, kan både se og snakke med hverandre ved bruk av systemet.

Les hele intervjuet

Forsker i Squarehead Systems AS

Hvis noen hadde sagt til meg for en del år siden at det var fysiker jeg skulle bli når jeg ble stor, hadde jeg raskt avfeiet muligheten, sier Ines Hafisovic. Nå jobber hun med utvikling av ny lydteknologi for opptak og produksjon av sportssendinger.

Les hele intervjuet

Konsulent i McKinsey & Company

– UiO er et fantastisk universitet, som holder høy internasjonal standard, men UiO-studenter er generelt ikke flinke nok til å innse sin verdi etter endt utdannelse, sier Satvir Singh Parmar.

Les hele intervjuet

Kontakt oss

Andre kontaktpunkter	Kontor/adresse	Treffe-/åpningstid	Telefon	E-post	Kommentar
Kontaktperson for funksjonshemmede studenter	Studieseksjonen, MN-fakultetet, Fysikkbygningen, Østfløyen, 3. et.	Mandag-fredag 9-15	22 85 80 93	a.l.s.hansen@matnat.uio.no

Drevet av Vortex