Ole Martin designer og tester elektronikk

I hjertet av Høvik, som ligger en liten busstur fra Oslo sentrum, bak busstoppet «Glassverkveien» finner du bygget til Data Respons. Det er her Ole Martin Vister, nyutdannet masterkandidat fra Universitetet i Oslo, akkurat har startet å jobbe.

– Det er litt som å bygge Lego på millimeterskalaen.

Data Respons er et konsulentfirma som har forskjellige kunder fra rundt om i landet. Ole Martins jobb er å hjelpe kunder med å designe elektronikk ved å finne ulike komponenter som gjør jobben som kunden ønsker, for så å sette dette sammen. Altså, lage elektronikken for dem.

– Du vet de grønne kortene som er inni PCen? Det er de jeg jobber med. Kretskort, heter de. Kunder kommer til meg teamet mitt, sier hva de ønsker å gjøre, og så vil vi lage det. Da bygger vi gjerne kretskort for dem, og det er litt som å bygge med Lego på millimeterskalaen.

Kretskortet er nervesystemet i datamaskinen

– Hvis jeg skulle lagd kretskort til en selvkjørende bil, måtte jeg lagd ett kort som styrer motoren, ett kort som snakker med sensorer, og ett kort som snakker med de to andre kortene og styrer hva som skjer. Nesten som et nervesystem.

Etter at kortene er laget, må de testes.

– Vi må jo se om de faktisk gjør det de skal, sier han med et smil.

Ettersom at Ole Martin er veldig ny i jobben, går noe av tiden til å se på gamle kretskort, og se hvordan de fungerer. Han setter seg inn i hvordan ting er blitt gjort før, og han kan senere basere sitt arbeid på metoden som tidligere er brukt.

 – Jeg har fått en del gamle versjoner som jeg har sett på og lest meg opp på for å finne ut hvordan de fungerer. Det er mest å sette seg inn i programmene som kollegene mine laget og hvordan de programmerer opp kortet, slik at jeg kan gjøre det selv senere. Det blir litt «Monkey see, monkey do», men det fungerer veldig godt.

Prosjektarbeid gav mest læring

– Føler du at studiet du gikk ble relevant for jobben? 
– På studiet får man en generell forståelse for faget sitt. En arbeidsteknikk jeg lærte i studietiden, har jeg veldig mye nytte av nå: det studentene kaller «obliger», prosjektarbeid hvor man sitter på en lab og jobber, skriver rapport og har en deadline. Det blir fryktelig likt det jeg gjør nå. Og det er litt gøy (misforstå meg rett), for da driver man med noe faglig, noe jeg syns er morsomt.  Så å bli vant til oblig-arbeid er nok noe av det viktigste jeg fikk ut av studiet, kan man vel si. 

Programmering er en viktig del av jobben til Ole Martin, og det har kommet godt med å lære det på studiet. Han forteller videre at hvis han kunne endret noe fra studiet, så ville han introdusert mer programmering som brukes i bedrifter som Data Respons. Og mer fokus på grunnleggende kunnskap.

Får jobbe med noe som er gøy

– Det beste med jobben, er at jeg får gjøre noe jeg syns er gøy. Jeg får jobbe med krevende arbeid som å bygge kretskort, men også mer avslappende oppgaver som består i å lage skjematikken til kretskortene. Det ser utrolig fint ut når ting ligger skjematisk ved siden av hverandre. Så, har du et lite snev av tvangslidelser, så kommer det godt med, sier han litt spøkefullt.   

– Hvorfor valgte du denne retningen?
Da jeg var rundt 7-8 år gammel, fikk vi ny dvd-spiller. Moren min spurte om jeg ikke ville åpne den gamle dvd-spilleren og se litt på hva som var på innsiden? Det gjorde vi, og jeg ante ikke noe om hva noe av tingene gjorde, men det var første gangen jeg så et kretskort. Og det vekket interesse.

Ble aktivt kjent med sine medstudenter

Selv om Ole Martin presenterte masteroppgaven sin en uke etter at han startet i jobben, hadde han sikret seg kontrakten allerede ni måneder tidligere. Han mener selv at han fikk jobben ved å ha gått studieprogrammet Elektronikk og datateknologi, men også fordi han ble kjent med folkene han studerte med.

– Da jeg startet på studiet ble jeg med i linjeforeningen for elektronikkstudentene på Fysisk institutt ved UiO, og prøvde å bli kjent med så mange som mulig. Man vet jo aldri hvem som sitter på andre siden av bordet når man søker jobber, så derfor engasjerte jeg meg en del og ble kjent med mine medstudenter.

– En jeg møtte i linjeforeningen jobbet her i Data Respons, og jeg er sikker på at han la inn et godt ord for meg da jeg søkte på jobben. Jeg sa til han at jeg var veldig interessert i denne jobben, i tillegg til at jeg dro på bedriftspresentasjoner og fikk snakket med de riktige folkene som sikkert har husket meg i senere tid.  

Gode jobbmuligheter – også for nyutdannede

Ellers krever jobben at du har en relevant masterutdanning eller tilsvarende innenfor elektronikk. Bachelorkandidater kan også få jobb i Data Respons, og Ole Martin legger til at da må man gjerne vise veldig interesse og grunnforståelse for hvordan elektronikk fungerer.

– I grunnen vil det være jobb å finne overalt hvor noen ønsker å utvikle ny teknologi.

Ole Martin var én av 20 nye som startet i høst, hvor de aller fleste var nyutdannete. Sjefen hans, Øyvind Milvang, kan bekrefte at Data Respons ansetter mange rett fra universitetet – i stor grad fra UiO og NTNU. 
– Vi har stadig bedriftspresentasjon for elektronikkstudentene, og skal også delta på dagen@ifi i år, så da kan hvem som helst komme og hilse på oss, opplyser Øyvind.

– Hvordan er det med andre jobbmuligheter innenfor ditt yrke?
– Det er gode muligheter. Kongsberggruppen er en stor aktør, men også Equinor, Aker Solutions og Tomra og Telenor. I tillegg kommer mange mindre aktører og «start-ups». I grunnen vil det være jobb å finne overalt hvor noen ønsker å utvikle ny teknologi.

– Kandidater som meg er aktuelle for et arbeidsmarked som bare øker og alltid trenger nye folk. Fra min lesesal var vi sju-åtte stykker som var ferdige i sommer, og et halvt år senere er det kun én som ikke fått jobb enda. Men det kan kanskje ha noe å gjøre med at han ikke har søkt, sier han og ler litt.

Les flere karriereintervjuer