– Videomøter gjør at folk sparer tid

– Når folk på jobb kan bruke videokonferanser istedenfor å møtes ansikt til ansikt, sparer de tid, kostnader og miljøet, sier Rømoen.

– Selskapet Cisco vil med videokonferansesystemer endre måten mennesker jobber på. Man kan ha videokonferanser i stedet for fysiske forretningsmøter der man må reise langt for å treffes.

Han illustrerer poenget med et eksempel: – Jeg leverte datteren min i barnehagen mellom åtte og halv ni. Så var jeg på jobben kokken ni. Klokken ti hadde jeg et møte med noen som sitter i Bangalore i India. Så spiste jeg lunsj klokken elleve. Klokken fire var jeg ferdig. Da gikk jeg for å hente datteren min i barnehagen, forteller han.

Han rakk alt på en dag, fordi han slapp å reise til India. – Det førte til at jeg fikk komprimert tiden. Jeg slapp å bruke tid på å reise. Tid et dyrebart for alle, sier han.

Aktuelt for Skavlan

Systemet kan også være nyttig for underholdningsbransjen. – Fredrik Skavlan bruker videokonferansesystemet når han kommuniserer med teamet i Norge fra Sverige, forteller Rømoen.

I dag brukes systemet også i store deler av verden, blant annet i Kina og USA. Ola Taarud Rømoen har som oppgave å skaffe godkjenninger for å ha produktet på markedet, hvor som helst i verden.

Tester elektromagnetisk stråling

– Jeg er produktgodkjenningsingeniør. Stillingen min innebærer blant annet å ettergå og teste videokonferansesystemene. I jobben bruker jeg mekanikk- og fysikkunnskap jeg fikk gjennom utdannelsen.

Elektromagnetisme er en grunnleggende del av fysikkfaget og kjernen i det Rømoen jobber med.

– I løpet av en dag jobber jeg femti prosent på kontor og femti prosent på laboratorium. Der måler jeg blant annet elektromagnetisk stråling, både hvor mye som går ut av og hvor mye som kan komme inn i videokonferansesystemene.

Elektromagnetisk stråling kan være lys, radiobølger, mikrobølger, røntgensstråling.Det er regler for hvor sterk stråling som er tillatt ved ulike frekvenser, og det er Rømoen sin jobb å passe på at strålingsnivået er innenfor grenseverdiene.

– Jeg tester også temperaturen i systemene, at de tåler å få elektrisk støt eller at de ikke kan starte en brann hvis noe skulle gå galt med elektronikken, forteller han.

Tverrfaglig samarbeid

På avdelingen hans jobber det folk med ulik faglig bakgrunn. Noen er eksperter på mekaniske deler og materialtyper, andre er eksperter på hardware kretskort og noen kan mye om software. I tillegg er det designere.

Alle samarbeider, og det liker Ola Taarud Rømoen. – Det er veldig fint med tverrfaglig samarbeid, for hvis du interesserer deg for andres disipliner kan du få vite litt om disse. I tillegg får jeg innspill og det synes jeg er bra, sier han.

Han føler at han utvikler seg i jobben. – Det er en erfaringsbasert jobb og jeg bygger kompetanse hele tiden. Det fører til vekst, sier han.

Teori og praksis

Rømoen har en master i elektronikk og datateknologi ved UiO, bygget på en bachelorgrad i fysikk. Fagretningene fysikk, elektronikk og datateknologi består av en rekke kurs som både har en teoridel og en praktisk del.

– Da jeg tok fysikk lærte vi først en teori, deretter gikk vi til laboratoriet for å se hvordan teorien kunne brukes. Vi fikk øyeblikkelig se om teorien stemte med virkeligheten. Denne metoden fungerte veldig bra for meg, forteller Rømoen.

Realfag for kommersielle aktører

I følge Rømoen kan personer med den utdannelsen han har tjene godt. – Personer med realfag som velger å jobbe i det private, får god lønn. Kompetansen deres er ofte relevant for kommersiell utnyttelse, sier han.

Han vet det finnes mange jobbmuligheter. – Min utdannelse gir mange muligheter. Man kan jobbe i oljebransjen, innen medisin, i matvareindustrien, elektronikkbransjen med mikrosensorer eller med forbrukerelektronikk.

Selv fikk han to jobbtilbud mens han jobbet med masteren.

Les flere karriereintervjuer