Komparativ rett

Les mer om profiler i jusstudiet

Globaliseringen og demokratiseringen utvikler seg i raskt tempo og Norge er i stadig større grad bundet av internasjonale avtaler. Nasjonale rammeverk er ikke lenger tilstrekkelig for rettsutviklingen. For å forstå både andre rettssystemer og de internasjonale og europeiske rammene som påvirker alle rettsområder, er det komparative perspektivet blitt stadig viktigere.

I komparativ rett studerer man hvordan de nasjonale rettssystemene er bygget opp, hvordan de ”kommuniserer” og hva som er likhetene og forskjellene i de ulike juridiske tradisjonene.

Formålet er å oppnå dypere kunnskap om ulike rettssystemer og deres samspill, samt å beherske den komparative metoden som benyttes av fremtredende jurister når de befatter seg med rettsutviklingen på både nasjonalt og internasjonalt nivå.

Fagområdene

Det er to felles hovedemner: ”Comparative Private Law” og ”Comparative Public Law”. De tilbyr grunnleggende kunnskap i både komparativ teori og praksis. I tillegg åpner ”English Law of Contract” og språkemnene for en spesialisering i et rettssystem og juridisk fagterminologi i enten engelsk, fransk eller tysk.

• ”Comparative Private Law” fokuserer på hva som kjennetegner bl.a. kontraktsrett i ulike rettssystemer og tradisjoner, samt deres likheter og forskjeller.
• ”Comparative Public Law” tar sikte på å gi en kritisk innføring i de viktigste ideene, problemene, trendene og metodene innen komparativ offentlig rett. Faget gir en oversikt over de viktigste temaene i komparativ konstitusjonell rett og en sammenligning av ledende konstitusjonelle tradisjoner; og en oversikt av komparativ forvaltningsrett, strafferett og skatterett.
• "International Constitutional Law and Democracy” er utformet for å gi studentene en dypere innsikt i de aktuelle endringene i internasjonal og europeisk rett i retning av å danne mer helhetlige regimer, anvende overnasjonale juridiske former, bruke internasjonale domstoler og dermed også for å oppnå de kvaliteter som man finner i konstitusjonelle rettssystemer. Kurset vil også gi en innføring i teorier om demokrati som er relevante for de nye konstitusjonelle nivåer.
• ”English Law of Contract” presenterer flere viktige aspekter av den britiske kontraktsretten, bl.a. regler om dannelse av kontrakter, vilkårene som må oppfylles, regler om kontraktsbrudd, osv..
• ”Engelsk for jurister” hjelper jusstudenter å styrke sine generelle kompetanser i skriftlig og muntlig engelsk. Det er lagt vekt på juridisk fagterminologi og amerikansk / britisk kultur og samfunn.
• ”Fransk for jurister” tilbyr bl.a. en innføring i det franske rettssystemet og i fransk kultur og samfunn. I tillegg øves det skriftlig og muntlig i fransk juridisk fagterminologi med hensyn til jusstudentenes aktuelle studie- og yrkesbehov.
• ”Tysk for jurister” hjelper jusstudenter å styrke sine generelle kompetanser i skriftlig og muntlig tysk ved bl.a. bruk av litterære tekster, oversettelse av juridiske tekster og innføring i det juridiske fagspråk og det tyske rettssystemet.

Fagansvarlig for profil: Malcolm Langford

Hvorfor bør du velge profilen?

En spesialisering i komparativ rett åpner for flere jobb- og karrieremuligheter både i Norge og i utlandet:

Stadig flere norske advokatfirmaer og bedrifter etterspør jurister som kan flere språk, særlig med en spesialisering i juridisk terminologi, og som kan forstå for eksempel en utenlandsk kontrakt. Kunnskap i utenlandske rettssystemer og deres kontraktsrett, selskapsrett, konkurranserett, markedsrett, beskyttelse av menneskerettigheter m.m., blir stadig viktigere. Selv statsforvaltningen og Stortinget gjør mer og mer bruk av komparative elementer og analyser i forberedelsen av bl.a. lovgivningen og grunnlovsendringer.

Vil du gjøre karriere i multinasjonale selskaper, i utlandet, i internasjonale organisasjoner eller ved de europeiske og internasjonale institusjonene, vil en spesialisering i komparativ rett lønne seg.

Den komparative metoden og de komparativrettslige kunnskapene er også nyttige om du ikke ønsker en internasjonal karriere. De øker og utdyper forståelsen av det norske rettssystemet.

Hvilke emner må inngå?

• Du må skrive masteroppgave innenfor profilens fagområde.
• Du må avlegge tre valgemner på masternivå, det fjerde emnet du må avlegge som del av 4/5. studieår kan du velge fritt. To emner er obligatoriske: JUS5240 – Comparative Private Law (nedlagt) og JUS5930 – Comparative Public Law (nedlagt). Det siste valgemnet på masternivå velger du fra listen over profilemner. 
• Du må avlegge et av de tre juridiske språkemnene: ENGSEMJ – Semesteremne i engelsk for jurister (nedlagt), TYSJUR1 – Tysk for jurister (videreført) eller FRAJUR – Fransk for jurister (nedlagt). Språkemnet vil inngå i graden din som det bachelor-emnet du skal ta i 3. studieår i jusstudiet.

Emneliste

Semi-obligatoriske emner (du må velge et av disse)

Obligatoriske emner

Profilemner

Masteroppgave

I profilen må du også ha en masteroppgave som har et tema innenfor profilens fagområde. Når du melder deg opp til masteroppgave vil du kunne velge profil i oppmeldingsskjemaet. Ved innlevering av masteroppgaven vil de profilansvarlige lærerne vurdere om problemstillingen godkjennes som en del av profilen.