Den eksterne evalueringsrapporten bygger på:
1) Rektors prosedyre
2) Periodiske emnerapporter for program- eller studieretningsdefinerte emner,
3) Studieprogrammets årsrapporter,
4) Tilsynssensorrapport fra annet sammenliknbart program
5) Programledelsens egenvurdering.
6) Studiebarometer
7) Intervju studentrepresentanter BA/MA
Generell tilbakemelding på alle tre programmer
Samlet sett holder programmene høy kvalitet. Læringsmålene og kompetansemålene er ambisiøse. Særlig holder de ulike emnene høyt teoretisk refleksjonsnivå. Pensumet er variert og avansert. Det dekker en god og relevant bredde av moderne kjønnsforskning. Metodologiske aspekter synes også å være godt dekket, mens det er mindre variert pensum når det kommer til metodiske teknikker og fremgangsmåter. Dette dekkes muligens i de ulike forskningsartiklene, men det kommer ikke tydelig frem om det finnes et bredt anlagt metodepensum som egner seg til å opparbeide seg kunnskap om kjønn. Pensum er for øvrig godt variert mellom emnene. Hvorvidt man fra STK side har kontrollert for pensumoverlappinger overfor emner studentene kan velge fra 80-gruppene, kan ikke evalueringspanelet bedømme. Det ser ut til at STK i det store og hele er i en god prosess med grundige evalueringer av sitt studietilbud. Innspill fra emneansvarlige og studenter ser ut til å bli tatt til etterretning og fulgt opp med forsøksvise forbedringer. Senteret fremtrer som både lydhørt og endringsvillig overfor innspill eksternt og internt. Det ser lovende ut for Senterets relativt unge læringsmiljø innenfor Universitetet i Oslo.
Programplanene er ikke så tydelige hva gjelder hvilke arbeidslivsrelaterte kompetanser studentene oppnår. Tydeligere karriereløp eller spesifikk kompetanse for arbeidslivet kan med fordel formuleres. Det eksterne evalueringspanelet ser at det finnes linker til intervjuer med tidligere studenter. Man kan vurdere om samfunns- og arbeidsrelevans skal tydeliggjøres i selve programplanene. I programplanen til Årsenheten står det at studenten skal «opparbeide evnen til å se sammenhenger mellom teoretisk og praktisk kunnskap». Panelet foreslår å vurdere en endring fra «praktisk» til «empirisk» for å synliggjøre det empiriske aspektet. For det eksterne panelet er det, ut fra undervisningsformer, pensum, arbeidskrav og vurderingsformer, vanskelig å se hvordan slik kompetanse formidles. Dersom dette skal fremmes som en generell kompetanse som skal opparbeides, bør det kanskje spesifiseres hvordan det skal skje? Det synes som studietilbudene hovedsakelig er teoretisk og analytisk rettet. Om det er ment å være slik, bør det formuleres mer eksplisitt.
Den største bekymringen det eksterne evalueringspanelet har, er knyttet til frafall. Grunnene til det store frafallet synes for panelet i stor grad å være eksterne. Men for å sikre at studentene «vet hva de går til» er det ønskelig at man etterstreber enda større faglig tydelighet. Tverrfaglighet er et etterspurt og prisverdig ideal. Det sårbare med tverrfaglighet er at faglig kompetanse kan bli utflytende og utydelig. Studentene trenger hjelp til å se den faglige tråden i utdanningsløpet. Frafallet i bachelor- og årsenhetsutdanningen kan delvis skyldes at programplanene ikke tydeliggjør hvilken særegen kompetanse kombinasjonen av de fagspesifikke fordypningene og kjønnsemnene gir, men at det i for stor grad overlates til studentene selv. I tillegg til å gi eksplisitte formuleringer i programplanene foreslår panelet at det for bachelorutdanningens vedkommende blir etablert et «oppgaveforberedende seminar» som holdes en gang i semesteret, og er en veiledende forberedelse til bacheloroppgaven. Ved disse seminarene kan relevans og sammenheng mellom fagfordypning og kjønnsforskning snakkes frem og tydeliggjøres.
Panelet vil også fremheve at internasjonaliseringen ved STK er svært god. Det er mange og gode tilbud for utveksling på BA-nivå, og det foregår internasjonalisering hos senteret selv med en engelsk MA.
Tverrfaglige kjønnsstudier årsenhet
Programplanen viser til gode og brede læringsmål som er overkommelige på ett år. Et bredt utvalg av valgfrie emner med kjønn, er prisverdig. Det er over gjennomsnittlig høy poenggrense på opptak, det tyder på at studiet er etterspurt. Panelet ser det i utgangspunktet som positivt å ha fokus på etterutdanningsaspektet, samtidig som dette kan ha noen problemer ved seg.
Årsenhet i tverrfaglige kjønnsstudier er et studietilbud som i utgangspunktet var etablert med tanke på etterutdanning, men som i praksis i stor grad blir søkt til av helt ferske studenter. Nivåforskjellene på studentene gir spesielle utfordringer for undervisningen, som det kan virke som STK takler. Likevel ser vi av den interne evalueringen at studieprogrammet har urovekkende stort frafall i den fem års perioden som evalueres her. Alle som får innvilget studierett, møter til undervisningsstart, men langt over halvparten av dem (45 av 66) "blir borte" underveis. Bare 19 fullfører, 3 utsetter eksamen. Senteret bemerker selv "noe frafall", og antar at noe av det kan skyldes manglende "spesifikk oppfølging" underveis. Det kan være flere forklaringer på problemene, og Senteret oppfordres til å undersøke dette nøyere. Det kan være at misforholdet mellom planen med studieprogrammet og realitetene spiller inn. De mange ferske studentene kan ha problemer med lite tilrettelagt undervisning fordi den antatte forkunnskapen i et etterutdanningstilbud mangler hos dem.
En anbefaling kan være å tilrettelegge Årsenhetens studieopplegg mer i samsvar med den typen studenter som faktisk begynner på programmet, om det viser seg å være studenter som kommer rett fra videregående skoler. De kan trenge å introduseres med mer vekt på empiriske spørsmål/ relevante problemstillinger fra samtiden heller enn å møte massive teoretiske tekster som dem som presenteres helt fra starten i studiet slik det er nå. Emnesammensetningen bør revurderes, samt vurderingsformen og det historiske pensumet i emnene (særlig med hensikt på å gjøre stoffet mer tidsaktuelt). Her ser det eksterne panelet at det kan være hensiktsmessig å foreta en undersøkelse blant de nye studentene om begrunnelse for valg og forventninger til studiet. Til sist ønsker panelet at man vurderer formuleringen i læringsmåls-kulepunktene, der «kjønn, menn og maskulinitet» er nevnt, men ingenting om kvinner/femininitet.
Tverrfaglige kjønnsstudier BA
BA-studentene gir tydelig inntrykk av å trives på STK, både faglig og sosialt. Faglige læremål er gode og overkommelige, selv om det er stort pensum.
Det er en utfordring at studentene må velge fagfordypning såpass tidlig: dette krever tett oppfølging og individuell veiledning for å sikre nok informasjon, så studentene tar et informert valg. En bekymring for panelet er i hvilken grad kjønnsperspektivet opprettholdes i de forskjellige fordypningene. Det er ikke ønskelig at STK skal ha en «vakthund»-posisjon i relasjon med fordypningsprogrammene, men det oppfordres til tett oppfølging og dialog for å opprettholde kjønnsperspektiv i emnene som er tilgjengelige for STK-studentene. Dette bachelorprogrammet tar ambisiøst sikte på å utdanne studenter med tett integrering mellom STKs tverrfaglige kjønnsforskning og en valgt "enfaglig" disiplin. Utfordringen her kan være å skape kjønnsfaglig identitet. Den valgte disiplin kan være meget forskjellig fra kjønnsforskningen, både teoretisk og metodisk.
Det anbefales at tilknytningen til STK blir sterkest mulig helt fra starten, både faglig og miljømessig. Dette understrekes på bakgrunn av at også dette studieprogrammet viser seg å ha store problemer med frafall underveis. Av 175 med innvilget studierett, er 93 blitt "borte fra programmet". Bare 21 har fullført på de fem årene, mens 54 forventes å fullføre senere. Mange har fått inndratt studieretten underveis (pga for lav eller ingen studieprogresjon), andre er blitt borte av "andre grunner". Også disse problemene er det all grunn til å undersøke nærmere hva handler om. Det kan være eksterne forhold som også viser seg ved andre sentre/ institutter. Det kan være at studieløpene er gjort for stramme og urealistiske fra myndigheters hold. Men det er på sin plass å undersøke hva som kan avhjelpe situasjonen internt. Nå er STK svært åpne for å finne frem til løsninger selv. De skal ha ros for granskende holdning overfor egen virksomhet.
Det generelle inntrykket hva gjelder læringsmiljø og programtilhørighet er at BA-programmet fungerer godt. Mottakelsen ved starten av første semester virker inkluderende, og det er lurt å bringe årsenhet- og BA-studentene sammen. Det er også positivt med obligatoriske emner begge semestre første år; erfaringsmessig virker de fleste som fullfører første år, å fullføre graden. Oppbyggingen og det brede utvalget av mulige retninger er en klar styrke. En essensiell faktor for det sosiale samholdet er studentutvalget. Dette virker å være bindeleddet mellom studentene og ledelsen, samt å samle studentene. Aktiviteter som studentrepresentantene som ble intervjuet berømmet og ønsket mer av var: møter, og arrangementer på STK som bringer studentutvalg, studentene, og senterledelsen/professorene sammen, studentfagkvelder arrangert av emneansvarlige, speed-dating og karrierekvelder med tidligere STK-studenter samt hjelp til å danne kollokviegrupper. En annen viktig anbefaling, som studentrepresentantene som ble intervjuet begrunnet godt, var å bytte vurderingsform mellom KFL1010 og KFL1020. KFL1010 fremstår som mer krevende enn KFL1020.
Noe redigering av kulepunktene i programplanen til Bachelorstudiet i tverrfaglige kjønnsstudier, anbefales også. For at det skal ha en hensikt å bruke kulepunkter i stedet for løpende tekst, bør punktene ikke være for mange og ikke for generelle. Alle kulepunktene bør gjennomgås. Spesielt kulepunktene 4 – 7 under «Ferdigheter» synes noe overlappende, og de kan med fordel omskrives til ett eller to. Kulepunkt 9 under «Ferdigheter» er uforståelig for utenforstående. Kulepunktene under «Ferdigheter» til emnet KFL1010 er også for mange og overlappende. For emnet KFL1020 finnes det ingen kulepunkter som definerer kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Er dette utelatt med hensikt? Under kulepunktet Læringsmål/generell kompetanse bør det heller hete at studenten «utvikler en undersøkende, kritisk holdning til kunnskap» enn en «positiv-». Det kritiske perspektivet som kjønnsforskningen representerer, burde tydeliggjøres for studentene.
Gender studies MA
Dette studieprogrammet synes å fungere godt, her kan studentene arbeide seg frem til et godt faglig grunnlag med god hjelp fra senterets lærerkrefter. At det er et faglig mangfold blant studentene, byr antakeligvis ikke på spesielle problemer. Her er frafallet langt mindre enn på de andre studieprogrammene. Av de 17 som begynte de første tre årene har 14 fullført. En annen ting som viser seg er at det går greit med de studentene som gjennomfører MA studiet. Størstedelen av karakterene ligger på B og C, med bare en høyere (A) og en lavere (D).
Det fremkommer av rapportene og dokumentene at det er stor grad av tilfredshet på MA-programmet. Dette kommer trolig mye av at søkere til MA-programmet er mer sikre på sin vei og sine ønsker, og det begrensede antall plasser (10) gjør det også attraktivt å søke hit. Det oppleves at man får tett og god oppfølging, og på tross av den tverrfaglige naturen av graden virker STK å gjøre sitt ytterligste for å gi studentene relevante veiledere osv. Det er en fornuftig oppbygging av programmets første år, hvor man sikrer studentene samme grunnlag som de bygger videre på etter eget valg i andre semester. Dette bidrar trolig til et godt studiemiljø blant studentene, og sikrer STK som base.
Evalueringspanelet har få konkrete endringsforslag for masterprogrammet. For utenlandske studenter er studieformen i Norge uvant. Det er både faglige og praktiske særordninger vi har, som de internasjonale studentene bør gjøres oppmerksomme på. Det anbefales å holde et kort introduksjonskurs på et par timer. Det kan vurderes å utvikle et valgfritt seminarlederemne på 10 sp for masterstudenter med gode forkunnskaper i kjønnsfaglig teori og metode. Konkret vil det si at masterstudentene er kollokvieledere for bachelorstudenter. Dette vil gi en praktisk kunnskap som programmet i liten grad tilbyr i dag, og det vil samtidig styrke bachelorprogrammet faglig og integrasjonsmessig. Praktisk kunnskap kan også styrkes ved at det tilbys «jobbskygge». En siste liten ting er at kulepunkt nr. 2 under «Knowledge» i programplanen, er litt uheldig formulert ved at mange temaer ramses opp og likevel avsluttes det med «etc.», ikke minst når listen starter med «e.g.».
Videreføring
Evalueringspanelet anbefaler videreføring av alle tre programmene, og har følgende konkrete forslag til tiltak:
Endrings-/forbedringsforslag årsenhet
-
Samle studentene fra årsenhet og BA så mye som mulig fra starten
-
Revurdere emnesammensetningen
-
Revurdere vurderingsform og teoretisk pensum på emnene (gjøre tidsaktuelt)
-
Få inn kvinner/femininitet som kulepunkt i læringsmålene
Endrings-/forbedringsforslag BA
-
Revurdere pensum og bytte om vurderingsformene på KFL1010 og KFL1020
-
Etablere et bacheloroppgaveforberedende seminar som har samling én gang i semesteret og som veileder studentene til å se den tverrfaglige sammenhengen i studiet
-
Sette krav til/styrke studentutvalget
-
Dyrke og forsterke kontakten med fordypningene, spesielt for å sikre at BA-oppgaven har klar sammenheng mellom fagfordypningen og kjønn
Endrings-/forbedringsforslag MA
-
Halvdags introduksjonskurs til tekniske ting, som Fronter, eksamensinnlevering, Oria, samt innføring i «norsk» oppgaveskriving – drøfte, diskutere, etc.
-
Undersøke mulighetene for et studie- og kollokvieansvarlig-emne (10 sp.); praktisk emne i kollokvie- og studieveiledning
Endrings-/forbedringsforslag for alle programmene
-
Redigere kulepunkter i programplanene
-
Skriftliggjøre tydeligere sammenhenger mellom de fagspesifikke fordypningsløpene og kjønnsutdanningen i programplanene
-
Undersøke mulighetene for å innføre «jobbskygge» (arbeidslivpraksis)
-
Styrke og videreutvikle aktiviteter som gjør STK til utdanningsbasen
Signert:
Regine Lundevall Bergersen
Marit Haldar
Elisabeth L’orange Fürst
Oslo, 31.03.2016