Nettsider med emneord «offentlig rom»

Camden benken står som et eksempel på hva som skjer når et samfunn protesterer mot aggressivt hostile design. Etter et tilfelle hvor Londons innbyggere hadde tømt betong over anti-hjemløs pigger, og lagd en enormt populær underskriftskampanje med mål om å få pigger utenfor bygg fjernet (som de ble), var det ganske klart at slik aggressiv utforming av det offentlige ikke kom til å bli akseptert videre.

Under denne perioden hvor jeg har tatt for meg hostile design, har jeg også prøvd å legge merke til hvordan det har blitt brukt i mine egne nærområder.

I diskursen rundt hostile design er ofte skrekkeksemplene mest fremtredende. Selvfølgelig får de mer aggressive løsningene mye oppmerksomhet, slik som plasseringen av store pigger og jernrør der hjemløse en gang brukte å søke ly. Sjokkfaktoren er stor, og designløsningen gjør lite for å bortforklare sin uempatiske oppgave. På grunn av dette blir bruken av hostile design sterkt kritisert med en gang det popper opp i byer verden over. Men hva skjer når designet ikke er så tydelig aggressivt? Hva hvis det i stedet klarte å blande seg inn i det offentlige, og samtidig utfører sin oppgave som atferdskontrollerende? Hva skjer når hostile design estetiseres?

Hostile design har blitt en stadig mer kjent og anvendt designløsning i noen av de største byene verden over. Der hvor hjemløshet, kriminalitet og rusmisbruk har blitt et vanlig syn på gata, dukker det gjerne opp benker med spennende og “moderne” utforming. Plutselig er det pigger stasjonert på dørkarmer og utenfor offentlige bygg, og toaletter rundt sentrum har alle blitt installert med blålys. Hostile design er altså en måte å kontrollere offentlige rom ved bruk av ulike designløsninger, slik at ytterligere ressurser slipper å bli delegert til å kontrollere disse områdene. Om dette er en effektiv, vellykket og ikke minst empatisk løsning vi bør forvente av et velferdssamfunn i året 2023, er oppe for diskusjon.