English version of this page

Sommerprosjekter i livsvitenskap er i gang! Student skal teste ny, innovativ metode for å behandle kronisk smerte

Psykologistudent Emma Eriksson er en del av teamet ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus som skal teste en ny, innovativ behandling på norske pasienter som har langvarig utbredt smerte. Metoden innebærer meditativ pustetrening hjemme med registrering via smarttelefon.

Psykologistudent Emma Eriksson tester trykkmannsjett på leggen til stipendiat Charles Ethan Paccione. Snart vil hun ønske smertepasienter velkommen til testrommet.

Emma Eriksson er førsteårsstudent ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Hun er en av 41 heldige studenter som har fått stipend fra UiO:Livsvitenskap for å jobbe med et forskningsprosjekt innen livsvitenskap i sommer.

I en periode som tilsvarer seks uker fulltidsarbeid, skal Emma jobbe på prosjektet Body versus Machine: Motivational Nondirective Resonance Breathing versus Transcutaneous Vagus Nerve Stimulation for the Treatment of Chronic Widespread Pain – på norsk kalt Kropp versus maskin – ved Smerteklinikken ved Avdeling for smertebehandling, Oslo universitetssykehus, Ullevål (se fakta om prosjektet nederst i artikkelen).

Blir involvert i hele prosessen fra planlegging til publisering

Bedre metoder for å behandle kronisk smerte vil ha stor betydning for både pasienten og samfunnet som helhet. Seks uker høres kanskje kort ut med tanke på å få reell innvirkning på et prosjekt. Men i Emmas tilfelle er dette absolutt ikke tilfelle.

Hun vil være involvert i mange ulike deler av studien fra planleggingen; til å prøve ut og lage behandlingsmanualene; følge opp pasienter og deres smerte; og bidra til forskningsresultater som kan bli publisert med hennes navn på en vitenskapelig artikkel.

Meditativ pusting er en behandlingsform der pasientene får trening i å puste dypt og samtidig være åpne for tanker og følelser som kan oppstå. Pasientene er utstyrt med et pustebelte og en holder for smarttelefonen. De to enhetene er koblet sammen via appen som inneholder instruksjoner for 15 minutters pusteøkter. Deltakerne registerer også sin hjertefrekevensvariabilitet, som er en indikator på psykofysiologisk velvære, og  sin smerteintensitet. Illustrasjon: Kropp versus maskin-prosjektet.

– Jeg føler meg veldig heldig som også får være med på planleggingen av prosjektet. Hittil har jeg jobbet med manualen for for- og ettertestene og pasientens egen behandling hjemme, sier Emma.

Neste uke når studien starter, vil forskerne møte pasienter for å gjennomføre fortester der de tester smerteterskel og smertefølsomhet ved å bruke en trykkmansjett på leggen. Pasientene blir tilfeldig fordelt (randomisert) til behandling med enten meditativ pusting eller vagusnervestimulering (se fakta nederst i artikkelen).

I tillegg skal pasientene selv gjennomføre behandlingen hjemme i to uker før de kommer tilbake til ettertesten.

– Den eneste måten å lære på

Emmas veileder Charles Ethan Paccione, som er doktorgradsstipendiat ved Det medisinske fakultet ved UiO, utviklet den meditative pustemetoden da han jobbet i USA. Han understreker at bruk av metoden i Norge krever kunnskap om norsk kultur og kommunikasjonsform. Dette er noe av det Emma og tre andre unge forskere tar med seg inn i prosjektet.

Det er ingen tilfeldighet at Emma blir involvert i hele prosjektprosessen. Paccione er fast bestemt på at det er viktig å involvere unge talenter på et innovativt, tverrfaglig forskningsfelt som dette.

– De kan ikke bare lære av data, de trenger praktisk erfaring. De må se folk med smerte og se hva lidelse er – det er den eneste måten å lære på, mener han.

Han ser også flere fordeler ved å ansette unge forskere med et åpent sinn som ikke er låst i en etablert akademisk kultur.

Møttes på UiO:Livsvitenskaps åpningsarrangement for sommerprosjekter

Emma Eriksson og Charles Ethan Paccione møttes første gang på åpningsarrangementet for sommerprosjekter i regi av UiO:Livsvitenskap i mars der prosjektledere presenterte prosjektene til studentene med postere.

Charles så etter en student som var sulten og selvstendig, mens Emma valgte dette prosjektet fordi hun også ønsket å jobbe med pasienter.

– Jeg hadde møtt en av forskerne ved smerteavdelingen, Silje Reme, som også er professor ved Psykologisk institutt, tidligere. Hun snakket om sitt arbeid på smerte- og helsepsykologi i første semester, og hun er en rollemodell for meg, legger Emma til.

Fra teori til bevis

Paccione og hans veileder Henrik B. Jacobsen fikk nylig antatt den første vitenskapelige artikkelen om den meditative pustemetoden i det anerkjente psykologitidsskriftet Frontiers in Psychology

Dette er en medisinsk hypotese- og teoriartikkel som skisserer behandlingen og beskriver hvorfor meditativ pusting kan være en lovende behandlingsmetode.

Studien som skal utføres ved OUS nå, er den første studien som vil undersøke effekten av denne nye meditative pusteteknikken på vagusnerven, hjertet og atferden til pasienter som har langvarig utbredt smerte. De skal sammenlikne den med effekten av elektronisk vagusnervestimulering.

Vagusnerven er den lengste og mest komplekse av kranialnervene som sender signaler fram og tilbake mellom hjernen og resten av kroppen. Den er involvert i en rekke følelser som spenner fra smerte, angst, motivasjon og generelt velvære.

Ansvarlige for studien er forsker Henrik Børsting Jacobsen (Pacciones hovedveileder) og professor Audun Stubhaug (biveileder) ved avdeling for smertebehandling, OUS. 


FAKTA Kropp versus maskin: meditativ pusting versus transkutan vagusnervestimulering for behandling av kronisk smerte

Originaltittel Body versus Machine: Motivational Nondirective Resonance Breathing versus Transcutaneous Vagus Nerve Stimulation for the Treatment of Chronic Widespread Pain (CWP)

  • Langvarig utbredt smerte (engelsk: chronic widespread pain) rammer en av ti voksne globalt og er den viktigste årsaken til sykefravær og følelsesmessige påkjenninger i Norge.
  • På grunn av en kompleks psykofysiologi er kronisk smerte en tilstand med få, om noen, effektive og sikre behandlingsmetoder.
  • Gjeldende forskning innen meditasjon, dyp pusting og vagusnervestimulering tyder på at en kombinasjon av ikke-invasive metoder, det vil si metoder der man ikke trenger gjennom hud eller annet vev, kan brukes i behandling.
  • Studien involverer 112 pasienter ved Smerteklinikken ved Oslo universitetssykehus, Ullevål.
  • Vil undersøke og sammenlikne behandlingseffekten av innovative, ikke-invasive behandlinger på smerteintensitet og psykofysiologisk velvære.
    • Meditativ pusting – Motivational nondirective resonance breathing (MNRB) – er en ny meditativ-basert pustemetode med instruksjoner på smarttelefon for dype pusteøvelser for å øke aktivitet i vagusnerven.
    • Transkutan vagusnervestimulering (tVNS) – Transcutaneous vagus nerve stimulation (tVNS) – er en trygg og ikke-invasiv metode for elektrisk stimulering av vagusnerven.
    • Begge metodene stimulerer vagusnerven, men på ulike måter – den ene gjennom pust og den andre gjennom elektrisitet. Disse behandlingene kan gjøres hvor som helst, og vil bli gjennomført av deltakerne hjemme to ganger daglig i to uker. De registrerer også sin hjertefrekvensvariabilitet (en indikator på psykofysiologisk velvære) på sin egen smarttelefon.
  • Åtte deltakere vil delta på en narrativ medisinsk workshop før behandlingene starter for å undersøke hvordan kreativ skriving, lesing og refleksjon kan påvirke effekten av behandlingen.
  • Vil også måle deltakernes åndelighet, det vil si deres tanker om meningen med livet, meningen med et liv med smerte, hvordan de er knyttet til naturen osv.
  • De primære utfallene er endringer i hjertefrekvensvariabilitet og selvrapportert smerteintensitet. Sekundære utfall er endringer i smertedeteksjonsterskel og toleranse bestemt ved bruk av trykkmansjett, langsiktig stressregulering, blodtrykk og helserelatert livskvalitet og atferd.
  • Prosjektet er finansiert av Helse Sør-Øst RHF

Om tiltaket med sommerprosjekter for studenter

En av oppgavene til UiO:Livsvitenskap er å rekruttere, utdanne og utvikle talenter. Tiltaket med sommerprosjekter for studenter er en start på dette arbeidet.

Sommerprosjektene skal gi studentene praktisk erfaring med reell forskning som tar for seg en samfunnsutfordring innen helse eller miljø. Det er dessuten ønskelig at prosjektene gir studentene innsikt i tverrfaglig forskning.

Dette er andre året UiO:Livsvitenskap tilbyr sommerprosjekter for studenter. 41 studenter fikk tilbud om stipend i år.

Av Norunn K. Torheim
Publisert 24. mai 2019 09:11 - Sist endret 24. mai 2019 09:11