English version of this page

Nytt livsvitenskapsbygg

Det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo skal gi økt verdiskaping og internasjonal konkurransekraft. Bygget blir kjernen i livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City.

I det planlagte livsvitenskapsbygget ved UiO skal utstrakt tverrfaglig samarbeid bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø. Tettere samarbeid med helseforetak, kommuner og næringsliv skal gi høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning av morgendagens arbeidskraft. Bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen er også et mål.  Bygget med sin moderne utstyrspark blir en ressurs for hele Osloregionen. Det vil bidra til å sikre Norge internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap i en tid der behovet for verdiskaping, og fornyelse og omstilling av norsk økonomi, er stort. Se tidslinje for bygget. (Illustrasjon: Ratio arkitekter as)

Det planlagte bygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi – livsvitenskapsbygget – ved Universitetet i Oslo (UiO) kan stå ferdig i ca. 2023. Med sine 66 700 m2 blir det Norges største enkeltstående universitetsbygg. Statsbygg er byggherre.

Bygget skal ligge i Gaustadbekkdalen med kort avstand for forskningsmiljøer ved UiO og sentrale samarbeidspartnere, som Oslo universitetssykehus (OUS) og næringslivsklynger, som skal kunne benytte seg av byggets fasiliteter.

Fra utdaterte bygg til strategisk verktøy

Livsvitenskapsbygget er ett av to byggeprosjekter som er prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planene om et livsvitenskapsbygg startet for tre tiår siden med bygningene for Kjemisk institutt og Farmasøytisk institutt som ikke egner seg for dagens laboratorievirksomhet. Da Kunnskapsdepartementet valgte å innlemme den tverrfaglige livsvitenskapen i planleggingen av nytt bygg for kjemi og farmasi, gikk bygget fra å være en nødvendighet av hensyn til helse, miljø og sikkerhet og dårlig infrastruktur, til også å bli et strategisk verktøy for å gi Norge økt internasjonal konkurransekraft innen livsvitenskap og å styrke norsk økonomi.

Utstrakt tverrfaglig samarbeid – konvergens – gir grensesprengende forskning...

Livsvitenskapsbygget blir et konseptbygg. Det er det første universitetsbygget i Norge som er planlagt ut fra konvergensprinsippet – utstrakt tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglige forskningssamarbeid blir stadig viktigere for at vi skal få grensesprengende forskning som bidrar til å løse store samfunnsutfordringer.

Store framskritt i måleteknologier det siste tiåret har gjort at medisinsk og biologisk forskning generer enorme mengder data. Analyse og forståelse av såkalte «big data» krever tverrfaglig samarbeid mellom medisinere, biologer, matematikere, informatikere fysikere og andre spesialister. Fleksibilitet har stått sentralt i planleggingen av bygget, slik at det skal kunne tilpasses forskningsutviklingen og skiftende tverrfaglige krav.

...og bedre utdanning for morgendagens arbeidskraft

Tverrfaglig samarbeid og konvergens er også viktig for å bedre utdanningen innen livsvitenskap. Det er dagens studenter og unge forskere som med sin kompetanse skal skape de nye bærekraftige produktene, tjenestene og arbeidsplassene i nye og grønnere næringer som helsenæringen og havnæringen som Norge trenger å styrke.

De skal også finne nye digitale løsninger og nye måter å jobbe på som gjør at behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, ikke øker kraftig. Livsvitenskapsbygget skal være en inkubator for idéutvikling, innovasjon og unge talenter, slik at vi legger bedre til rette for at morgendagens arbeidskraft lykkes med de store oppgavene de har foran seg.

Tettere samarbeid for å styrke hele Osloregionen...

Med det nye bygget kan UiO også legge bedre til rette for tettere samarbeid med andre deler av verdikjeden fra grunnforsking til anvendelse. Slik kan vi nå målet    om høyere kvalitet og relevans i forskning og utdanning og bedre utnyttelse av innovasjonspotensialet i forskningen.

Det moderne vitenskapelige utstyret og infrastrukturen skal være tilgjengelig for omverdenen. Bygget skal i tillegg være en møteplass for studenter, stipendiater, postdoktorer og forskere fra hele UiO og ansatte ved andre forskningsinstitusjoner, helseforetak, kommuner og næringsliv innen livsvitenskap. Slik vil  bygget bidra til å styrke hele Osloregionen innen både helse, marine næringer,  grønn industri og landbruk, som alle er av avhengige av de samme muliggjørende teknologiene bioteknologi, informasjonsteknologi og nanoteknologi.

...skal gi flere suksesshistorier

UiO ønsker å få flere suksesshistorier som Algeta, firmaet som utviklet et nytt legemiddel til behandling av prostatakreft, og som ble solgt til den tyske legemiddelgiganten Bayer for 17,6 milliarder kroner i 2014. Firmaet var basert på tverrfaglig samarbeid, og har skapt arbeidsplasser både i Norge og utlandet.

UiOs forskere bidrar, sammen med andre, også til økt verdiskaping for oppdretts-  og fiskerinæringen. Bare i 2014 førte ny innsikt i laksens arvestoff til at norsk oppdrettsnæring sparte 2,6 milliarder kroner.

UiOs innovasjonsselskap Inven2 har allerede flere lovende selskaper på gang innen livsvitenskap. Inven2 er deleid med Oslo universitetssykehus, noe som er spesielt gunstig for innovasjon innen livsvitenskap i samarbeidet mellom UiO og OUS. Gjennom UiOs satsing på livsvitenskap – UiO:Livsvitenskap – jobber UiO målrettet for at vi skal få flere suksesser.

Kjernen i livsvitenskapsbyen Oslo

Livsvitenskapsbygget blir kjernen i livsvitenskapsbyen Oslo – Oslo Life Science City – her vist på kart sammen med aktørene i UiOs økosystem for innovasjon og innovasjon.

    Fokusområder for UiO:Livsvitenskap – UiOs store tverrfaglige satsing på livsvitenskap

    • Styrke kvalitet og samhandling i forskning
    • Rekruttere, utdanne og utvikle talenter
    • Fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse
    • Livsvitenskap, etikk og samfunn
    • Samspill og internasjonalisering
    • Infrastruktur

    Om livsvitenskapsbygget

    • ett av to byggeprosjekter regjeringen har prioritert i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning
    • skal støtte opp under universitetets mål om å utvikle Osloregionen til et nordisk kraftsenter for livsvitenskap som gir Norge økt konkurransekraft
    • vil være på 66 700 m2 og vil bli Norges største enkeltstående universitetsbygg
    • vil være arbeidsplass for om lag 1000 ansatte og 1600 studenter
    • skal ha lokaler for forskning og undervisning innen livsvitenskap, kjemi og farmasi
    • skal ha fleksible løsninger slik at det kan tilpasses utviklingen innen forskning, innovasjon og utdanning
    • er tegnet av Ratio Arkitekter AS og deres prosjekteringsgruppe som vant plan- og designkonkurransen for bygget i 2014 med sitt prosjekt VEV
    • er planlagt å stå ferdig i 2023

    Les mer

    Publisert 25. mars 2015 10:16 - Sist endret 5. juli 2017 14:05