Fremgang i prosjektet
LINK er partner i prosjektet «STAFF-DEV» ledet av European University Association (EUA). Prosjektet undersøker hvordan kompetanseheving av og for undervisningspersonale foregår ved Europeiske universitetet. I februar kom den første rapporten, som vi oppsummert essensen av i vår aktuell sak her, og den neste rapporten er publisert og ligger tilgjengelig på prosjektets sider.
Hva viser den nye rapporten
Rapporten viser at det er mange likheter på tvers av Europeiske universitet når det gjelder hvordan kompetanseheving innen undervisning og læring blir iverksatt. Deltakerne i fokusgruppene forteller om hvordan kompetansehevingen i økende grad institusjonaliseres. Dette gjelder både systematisk integrering av ulike former for støtte og insentiver, og at kompetansehevingen foregår innenfor en bredere institusjonell strategi eller visjon.
Studien viser også at arbeid med kompetanseheving for læring og undervisning kan være omdiskutert internt. Også at måten insentivene utformes kan redusere ansattes engagement og, potensielt, hindre virkningen av kompetansehevingstiltakene.
Rapportenes anbefalinger
Rapporten gir anbefalinger til lærestedenes ledelse og til ansatte som har som oppgave å iverksette kompetansehevingstiltak innen læring og undervisning.
Anbefaling 1
Kompetansehevingstiltak bør være fleksible og ta hensyn både til ansattes behov og lærestedets institusjonelle mål for tiltakene, dette for å sikre at ansatte som deltar føler seg kompetente og kan plassere arbeidet sitt med kompetanseheving i en bredere institusjonell kontekst.
Anbefaling 2
For å fremme en god undervisningskultur, må kompetansehevingen tilpasses både individuelle deltakeres behov og institusjonelle mål, det er også viktig å unngå at kompetansehevingen fremstår som en «tick-box» øvelse.
Anbefaling 3
Kompetansehevingstiltakene bør prioritere relasjonsbygging og kollegalæring for å fremme et støttende, samarbeidende undervisningsmiljø som bidrar både til individuell og institusjonell utvikling.
Anbefaling 4
Kompetansehevingstiltak innen læring og undervisning må støttes av retningslinjer som sikrer at ansatte som deltar har den nødvendige kapasiteten, inkludert tid til å delta i faglig utvikling av utdanning.
UiO-konteksten sett fra LINK
– Det er et interessant funn at det er så mange likhetstrekk når det gjelder hvordan Europeiske universiteter legger opp sitt kompetansehevingstilbud innen undervisning og læring. Det betyr at vi har mye å lære av å samarbeide og diskutere videreutvikling av slike tiltak på tvers av lærestedene. Det er viktig for LINK og det arbeidet vi gjør for å fremme kvalitet i utdanning på Universitetet i Oslo å være del av internasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter som gir oss mulighet til å videreutvikle våre egne tiltak, forteller LINKs senterleder Nicoline Frølich.
Denne studien støtter en del av de sentrale elementene i vårt tilbud om kompetanseheving innen universitetspedagogikk til ansatte ved UiO. Den understreker blant annet hvor viktig det er at deltakere i universitetspedagogiske kurs får avsatt nok tid i timeregnskapet sitt til denne kompetansehevingen.
Rapportenes utforming og bidragsyterne
Rapporten er basert på kvalitativ forskning utført høsten 2024, og bygger på erfaringer og synspunkter fra ansatte ved høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Forskningen ble utført under etisk godkjenning av Social Research Ethics Komite ved University College Cork. Det ble gjennomført fire fokusgrupper med involvering av 16 ansatte i høyere utdanning som representerer 16 ulike høyere utdanningsinstitusjoner. Det kvalitative datamaterialet utdyper funnene fra en spørreundersøkelse som ble gjennomført i prosjektet, og publisert i februar 2025.
Studien er en del av det EU-finansierte prosjektet Kompetanseheving av ansatte innen læring og undervisning ved europeiske universiteter, som koordineres av European University Association (EUA) i samarbeid med University College Cork i Irland, Utrecht University i Nederland, Ruhr Universitetet i Bochum i Tyskland, og Universitetet i Oslo i Norge. Arbeidet ble ledet av Catherine O'Mahony, Sinead Gallivan og Katy Dineen ved University College Cork. Prosjektpartnerne Nicoline Frølich ved Universitetet i Oslo, Manon Kluijtmans ved Utrecht University, Jonas Leschke ved Ruhr University Bochum, og Bjørn Stensaker ved Universitetet i Oslo bidro med ekspertråd og tilbakemelding om utforming av fokusgruppene og rapportering av resultatene.