Nicoline bygget innlegget rundt en ny rapport fra OECD, Trends shaping education, som utforsker globale megatrender som påvirker samfunn i OECD-land.
– Rapporten har som mål å gi beslutningstakere og interessenter innen utdanning data og kunnskap for å navigere i det komplekse fremtidige utdanningslandskapet. Jeg valgte denne rapporten fordi den erkjenner at fremtiden sjelden er en direkte fortsettelse av fortiden, og kombinerer analyse av trender med fremtidstenkning og personas, forteller Nicoline.
De fire store temaene
Rapporten, er organisert rundt fire hovedtema som diskuterer trender i samtiden som former og påvirker utdanning. Samtidig stiller den spørsmål ved hvordan utdanningen selv kan bidra til å forbedre situasjonen og forme fremtiden, da fremtiden ikke er gitt, men skapes. I tillegg til hovedtemaene, har rapporten også tre tverrgående tema: KI (Kunstig Intelligens), bærekraft og ulikhet.
Global konflikt og samarbeid – geopolitiske endringer
De tidlige 2020-årene har vært preget av økende geopolitiske spenninger og eskalerende økologiske kriser, noe som har vidtrekkende konsekvenser for migrasjon, energisikkerhet, handel, arbeidsmarkeder og politiske prioriteringer. Globale konflikter er økende, noe som belaster offentlige budsjetter og øker sikkerhets- og forsvarsbudsjettene. Rapporten spør hvordan utdanningssystemet kan bidra til en bedre verden og understreker at utdanning kan spille en nøkkelrolle i å fremme etiske rammer og ferdigheter for å sikre at vitenskapelige fremskritt gagner både mennesker og planeten.
Arbeid og fremgang – endringer i arbeidsmarkedets behov
Globale arbeidsmarkeder transformeres raskt av teknologiske fremskritt og bærekraftimperativer. Etterspørselen etter grønne jobber øker, men mangel på riktig kompetanse (ferdighetsmismatch) kan sinke overgangen. Spredningen av nye teknologier som KI endrer også arbeidsmarkedet. Sentrale spørsmål for utdanningssystemet er hvordan det kan forutse fremtidige arbeidsmarkedes behov, fremme etter- og videreutdanning, bidra til fellesskapsfølelse og sosio-emosjonell læring i en digital tid, og ruste studentene med motstandskraft og fleksibilitet til å takle endringer.
Stemmer og fortellinger – demokrati og kulturanalyse
Demokratier opplever misnøye og nedgang i valgdeltakelse. Populisme, polarisering, desinformasjon og falske nyheter i den digitale tidsalderen utgjør trusler mot demokratiet og krever mediekompetanse. Det er et økende fokus på å fremme mangfoldige stemmer. Rapporten spør hvordan utdanningssystemet kan styrke studentene til å engasjere seg, fremme aktivt medborgerskap, en følelse av sosialt fellesskap og kritisk tenkning.
Kropp og sinn – helse og omsorg
Psykisk helse har blitt en topp helsebekymring, og nye former for avhengighet, spesielt knyttet til digitale medier, er utfordringer. Rapporten spør hvordan utdanningene kan hjelpe studentene til å utvikle strategier som beskytter helsen, og fremme sosio-emosjonelle kompetanser.
Vær med på å forme fremtiden i dag
Denne syvende versjonen av rapporten legger sterk vekt på å stimulere fremtidstenkning, da fremtiden består av uendelige muligheter og skapes av handlinger i dag. Den oppfordrer til strategisk fremsyn og å tenke på alternative fremtider, blant annet ved bruk av fiktive personas og interessentfortellinger. For hvert scenario som utvikles, stilles spørsmål om ønskede og uønskede fremtider og hvilken politikk, strategi og tiltak som er nødvendige for å forme den ønskede fremtiden og unngå det minst ønskelige.
– Hovedargumentet i rapporten er at utdanningen har en sentral rolle i å forberede individer og samfunn på de kommende globale trendene. Den kan bidra til å fremme nødvendige kompetanser, etiske rammer og samarbeid. Rapporten oppfordrer til handling i dag for å forme fremtidens utdanningslandskap, understrekker Nicoline.