Universitetet i Oslo inviterer til energikonferansen «The Future of Energy is Green and Digital» 10. og 11. januar 2024, i samarbeid med ledende miljøer fra SINTEF, Norges Geotekniske Institutt (NGI), Institutt for energiteknikk (IFE) og Oslo kommune.
Se programmet og meld deg på her
– Mye av dagens energidebatt handler om å gjøre kortsiktige forbedringer og tilpasninger på dagens kraftsystem. Men fremtidens energisystem vil være radikalt annerledes. Derfor må vi løfte blikket og se mer enn noen få år fremover, sier Vebjørn Bakken, direktør for den tverrfaglige satsingen UiO:Energi og miljø.
Konferansen kobler de sterke kunnskapsmiljøene i innovasjonsdistriktet Oslo Science City sammen med sentrale aktører fra forskning, næringsliv og politikk for å diskutere hvordan energisystemet bør se ut i et langsiktig perspektiv.
Kunnskapsbasert omlegging
Både Norge og EU har klimamål som innebærer å kutte klimagassutslipp med opp mot 55 prosent innen 2030 og 90-95 prosent innen 2050. Dette vil kreve en kunnskapsbasert omlegging av energisystemet.
En avgjørende forutsetning er at stadig flere fossile energikilder erstattes med fornybare som sol og vind. Dette krever nye systemer for å sikre effektiv produksjon, lagring og distribusjon av den grønne kraften. Digitale løsninger med omfattende bruk av sensorer, kommunikasjon og kunstig intelligens vil stå sentralt i disse systemene.
– Fremtidens kraftsystem må derfor være både grønt og digitalt, sier Bakken.
Digitale løsninger er limet i det nye systemet
Fremtidens norske energisystem vil være preget av fire hovedtrender, mener Bakken:
- Elektrifisering: Utfasingen av fossile energikilder krever en kraftig økning i tilgangen av elektrisk kraft, ikke minst for å kunne videreutvikle industri og næringsliv over hele landet. Mange anslag ligger på at elektrisitetsproduksjonen må økes med 30—50 prosent fra dagens nivå.
- Desentralisering: Den tradisjonelle norske strømproduksjonen er i hovedsak bygget rundt store vannkraftverk. Nå planlegges flere store sol- og vindparker, mens mange bedrifter og privatpersoner allerede produserer strøm lokalt selv, for eksempel med solcellepaneler på taket. Slik desentralisert fornybar kraftproduksjon vil det bli stadig mer av.
- Diversifisering: Denne desentraliseringen gjør at det norske energisystemet vil være sammensatt av langt flere aktører og teknologier enn tidligere. Det blir sterkere koblinger mellom sektorer og nye energibærere blir viktige. I sum vil det gjøre systemet mer fleksibelt, men også øke kompleksiteten og dermed behovet for koordinering og planlegging.
- Digitalisering: Dette elektriske, desentraliserte og diversifiserte energisystemet vil være helt avhengig av avanserte digitale løsninger. Disse er nødvendig både for å koordinere produksjon, distribusjon og forbruk, samtidig som lagring og fleksibilitet utnyttes på mest mulig hensiktsmessig måte. Digitale løsninger vil dessuten være avgjørende for å oppnå energieffektivisering og dermed begrense behovet for ny kraftproduksjon.
Tverrfaglighet er nøkkelen
For å lykkes med denne grønne og digitale omstillingen av energisystemet trengs et omfattende tverrfaglig samarbeid. Bakken fremhever at Universitetet i Oslo, og innovasjonsdistriktet Oslo Science City som universitetet er del av, har internasjonalt ledende fagmiljøer innen blant annet energi, materialvitenskap, klima og miljø, digitalisering og samfunnsvitenskap.
– Vi kan ikke skape det grønne og digitale energisystemet bare ved å bygge mer av alt, vi må også bygge og designe smartere. I tillegg må vi utvikle reguleringer og markedsmekanismer som gir insentiver til grønn kraftproduksjon og skaper tillit i befolkningen til energisystemet. Da trenger vi at de dyktigste forskerhodene fra ulike fagfelt møtes og jobber sammen, slik de gjør på denne konferansen, understreker han.
Han får støtte fra UiO-rektor Svein Stølen.
– Hele verden skal gjennom en krevende energiomstilling. Ingen av løsningene er åpenbare, men vil krever både solid fagkunnskap og samarbeid på tvers av fagdisipliner, sektorer og nasjonale grenser. Teknologi står sentralt, men vi trenger både politisk vilje og samfunnets aksept for de kraftige tiltakene som vil bli nødvendige.
Han påpeker at omstillingen ikke minst må være rettferdig, både innad i Norge og globalt.
– Det er viktig å se frem i tid og bidra med kunnskap og kompetanse. Det er selve essensen av årets konferanse.
Kunnskap og samarbeid for å løse de store flokene
Den første konferansedagen er organisert rundt fire sentrale utfordringer: Oppskalering av fornybar energi, håndtering av en mer væravhengig og variabel kraftproduksjon, byggingen av mer komplekse kraftnett og behovet for å utvikle et energisystem i takt med samfunnets og befolkningens behov.
Første del av dag to handler om byenes nøkkelrolle for grønne og digitale energiløsninger, mens andre del har et internasjonalt perspektiv og tar for seg fremtidens energisystem i Ukraina.
Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, fremhever at den grønne og digitale omstillingen utfordrer oss til å bygge nye, bærekraftige bedrifter og arbeidsplasser for fremtiden.
– Målet med Oslo Science City er å bidra til at kunnskapsfronten flyttes samtidig som forskningen raskt tas i bruk for å utvikle nye løsninger. Det er sånn vi gjør en håndfast forskjell nå uten å miste de store målene av syne. Denne konferansen skal være grunnlaget for langsiktige, strategiske samarbeid som får dette til å skje, sier hun.