.jpg)
Bakgrunnen for forslaget er en ambisjon om å styrke UiOs arbeid for å løse de store samfunnsmessige utfordringene knyttet til klimautslipp, tap av biologisk mangfold og natur, ulikheter og bedring av levekår i en tid med stor omstilling. Et felles møtested vil kunne bli en kreativ arena for undervisning, forskning og løsningsorientert samfunnsdialog.
I rapporten fra utvalget heter det at UiO, blant annet på grunn av sin brede fagportefølje, er i en unik posisjon for å bygge et tverrfaglig kraftsenter om bærekraft og omstilling.
– Som en forskningsintensiv utdanningsinstitusjon har vi et stort ansvar for å bidra til å løse utfordringene samfunnet står overfor. Dette må være fundert på forskning av høy kvalitet. Jeg mener Bærekrafthuset kan gi et avgjørende bidrag ved å samle sterke miljøer og styrke tverrfagligheten som trengs for å svare på de store spørsmålene og bidra til å finne løsninger, sier Mette Halskov Hansen, viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet.
Hun har siden februar ledet utvalget på vegne av rektoratet. Se gruppesammensetningen her
Forslaget om å etablere Bærekrafthuset er forankret i UiOs Strategi 2030, Helhetlig klima- og miljøstrategi fra 2022 og i UiOs utviklingsavtale med Kunnskapsdepartementet.
Farmasibygget på Nedre Blindern blir tomt i 2026/27 når farmasøytene flytter til Livsvitenskapsbygget. Det er her Bærekrafthuset er tenkt etablert.
Her kan du lese hele rapporten
Egen enhet
Utvalget foreslår at Senter for utvikling og miljø (SUM) og Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) flytter inn – sammen med UiOs tre tverrfaglige satsinger. Utvalget mener at en samlokalisering av disse miljøene vil styrke UiOs forskning og undervisning og bidra til å styrke tverrfagligheten innen bærekraft. Rapporten påpeker at svært mye relevant forskning og utdanning om bærekraft fortsatt vil finne sted rundt om på campus.
Utvalget foreslår at Bærekrafthuset blir en egen enhet på nivå med fakultet og museum.
– SUM OG STK vil få en aktiv rolle i utformingen av den nye enheten, hvis den besluttes opprettet. Utvalget har holdt det åpent hvorvidt et av dem eller begge skal fortsette som egne sentre under Bærekrafthuset. Dette må avgjøres i den etterfølgende prosessen. Det som er viktig er at Bærekrafthuset skal være mer enn summen av de enkelte delene, sier Hansen.
Store gevinster
Rapporten peker på potensialet for nye samarbeidsformer, både på kort og lang sikt. Det nye huset vil romme både permanente forskermiljøer og mer midlertidige samarbeid:
«Det er derfor avgjørende at det legges til rette for nye former for forsknings- og undervisningssamarbeid i Bærekrafthuset, samt at administrative ressurser samles og samkjøres. Det vil være store gevinster ved å samle de eksisterende faglige og administrative ressursene. Med én felles ledelse av Bærekrafthuset vil det kunne legges godt til rette for representasjon i dekangruppen, forskningskomitéen og undervisningskomitéen.»
Medisin og naturvitenskapene må med
All SUMs forskning er direkte relevant for Bærekrafthuset, og den humanistiske og samfunnsvitenskapelige forskningen som foregår der blir viktig for den nye enheten. STK driver også internasjonalt orientert tverrfaglig forskning på kjønn og bærekraft. Rapporten viser til at kjønnsdimensjonen er sentral både i FNs bærekraftmål og i global, rettferdig omstilling.
– Ettersom begge sentrene hovedsakelig driver forskning innen humaniora og samfunnsvitenskapene, er det avgjørende at vi får inn forskere og forskergrupper også fra naturvitenskapene og medisin. For eksempel er initativer som Senter for biogeokjemi i antropocen, Enhet for bærekraftig helse og flere Sentre for fremragende utdanning veldig relevante, men det er også andre muligheter om noen miljøer er interesserte, sier Hansen.
Veien videre
Rapporten skal diskuteres i universitetsstyrets møte 5. desember.
– Vi ser frem til å diskutere det konkrete innholdet i rapporten med styret. Så vil vi komme tilbake til hvordan vi skal organisere det videre arbeidet med Bærekrafthuset over nyttår, sier Hansen.