Forskning og innovasjon - to sider av samme sak?

Forskning og innovasjon blir ofte sett på som to sider av samme sak, to konsepter som samarbeider og går hånd-i-hånd. Men er koblingen så åpenbar og hvordan påvirker aktivitetene hverandre? 

Bildet kan inneholde: panne, kinn, hode, smil, blå.

Magnus Guldbrandsen. Foto:Trine Nickelsen

Et raskt google-søk illustrer dette godt. Akademikerne etterlyser mer penger til forskning og innovasjon, Forskingsrådets strategi fra 2020-2024 har «grensesprengende forskning og innovasjon» som et hovedmål, mens regjeringen i juli i fjor ga «610 millioner kroner til forskning og innovasjon i norske bedrifter».

Men er koblingen mellom forskning og innovasjon så enkel og åpenbar som man ofte får inntrykk av? Det et spørsmål vi ønsker å rette et kritisk blikk på under European Forum for Studies of Policies for Research and Innovation  (EU-SPRI) konferansen i Oslo i juni.

Det er utvilsomt mange sterke bånd mellom forskning og innovasjon, og det er ikke vanskelig å finne en rekke enkelteksempler på at de to aktivitetene kan berike hverandre. Samtidig er det viktig å reflektere over hvordan dette båndet fungerer i praksis, og hvordan og hvor mye aktivitetene påvirker hverandre. Mange innovasjoner bygger ikke på forskning, mens mye god forskning bidrar til andre mål og verdier enn innovasjon – og kanskje ikke til innovasjon i det hele tatt. Hvordan kan vi kjenne igjen situasjoner hvor de to aktivitetene passer godt sammen? Har koblingen mellom dem i politikk og støtteordninger gått for langt?

Korona og klima – forskning vs. innovasjon i krisetider

Utviklingen av vaksinen mange har fått og mange andre venter på, er et godt eksempel på samspill mellom forskning og innovasjon. Men hvordan har samspillet vært i løpet av pandemien på andre områder enn vaksineutvikling?

Man kan for eksempel spørre: Hvor mye av innovasjonen vi har sett det siste året, har vært forskningsbasert? Når studenter, elever, lærere og arbeidere logger på digitale møter og undervisning hjemmefra, er det absolutt innovativt. Men denne innovasjonen stammer fra at folk, organisasjoner, og samfunn raskt prøver å finne løsninger for å tilpasse seg en ny situasjon – ikke fra forskning. Når et begravelsesbyrå livsstrømmer en bisettelse til venner og familie, ligger det nok lite forskningslitteratur bak, målet er å finne en rask og innovativ løsning på et umiddelbart problem. Samtidig blir jo dette viktige temaer for dagsaktuell forskning, slik vi har sett en rekke nye koronarelaterte prosjekter bli startet det siste året.

Problemstillingen går også andre veien, og det er betimelig å stille spørsmål ved hvordan den raske/disruptive innovasjonen under pandemien har påvirket forskning selv? Mens vaksineutvikling er et klart eksempel på produktivt samspill mellom innovasjon og forskning, er det også stilt spørsmål ved om svært raske prosesser for tildeling av midler og faglig publisering er forenlig med forskningens og vitenskapens prinsipper. Hvem eier resultatene, og hvordan skal de komme hele verdens befolkning til gode?. Hvor forberedt er forskningsverdenen på innovasjon – hvor forberedt er den på kriser? Hvor mye av forskningen skal hive seg rundt for å se på COVID-19 eller andre umiddelbare behov, og hvor mye av den skal rette seg mot langsiktig kunnskapsoppbygging eller mer usynlige samfunnsutfordringer?

Klima og bærekraftspørsmål åpner også for kritiske vurderinger av hva vi mener med innovasjon og innovasjonsforskning. Mens mange klassikere i innovasjonsfaget handler om teknologisk utvikling og hvordan dette bidrar til økonomisk vekst – stilles det nå stadig spørsmål ved om teknologisk innovasjon er nok for å sikre en bærekraftig fremtid. Trenger vi endringer i konsummønstre, i befolkningsvaner, i styringssystemer, i grunnleggende samfunnsverdier? Hvordan vil et slikt bredere perspektiv påvirke innovasjonsforskning og eksisterende modeller for forsknings- og innovasjonspolitikk som fortsatt er basert på enkle, lineære forestillinger om relasjonen mellom de to aktivitetene?

EU-SPRI 2021

På EU-SPRI konferansen ønsker vi å utforske disse spørsmålene, og å se nærmere på både koblinger og forskjeller mellom innovasjon og forskning og hvordan politikken håndterer denne spenningen.

Hvis du finner disse spørsmålene interessante kan du melde deg på EU-SPRI konferansen her. Konferansen går digitalt 9-11 juni.

For detaljer og mer informasjon sjekk ut konferansens nettsider.

Av Professor Magnus Gulbrandsen, Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret), UiO
Publisert 8. juni 2021 16:34 - Sist endret 10. juni 2021 18:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

 Rektorteamet. Foto: © UiO/Anders Lien

Rektorbloggen

#UiOiSamspill

Vårt ønske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. Målet er å utnytte den enestående posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektorbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.