Podkast: Barnefattigdom i Norge - barnehagen er ett av tiltakene som hjelper

Barnefattigdommen i Norge øker, og den har store konsekvenser for de barna det gjelder. Heldigvis finnes det tiltak som påvirker effekten av barnefattigdom. Ett av disse er barnehagen.

Bilde av deltakerne i podkasten - Ivar Frønes og Henrik Zachrisson. Foto: UiO

Barn fra utsatte familier som går i barnehagen har bedre språkutvikling og mindre atferdsvansker, sammenlignet med barn som ikke går i barnehagen, forteller Ivar Frønes og Henrik Zachrisson. Foto: Magnus Heie/UiO.

Barn som lever i fattigdom har økt de siste årene. I 2019 bodde nærmere 115 000 barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt. Det er 11,7 prosent av alle barn i Norge.

Men hva innebærer egentlig barnefattigdom? Hvilke konsekvenser har det for de barna det gjelder?

Professor Henrik Zachrisson ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo forteller om ulike områder der man kan se konsekvensene av barnefattigdom. 
For eksempel viser tall fra Barn i Bergen-studien at 30% av barna i den laveste inntektsgruppen hadde en diagnostiserbar psykisk lidelse, mot ca 4% hos barn fra mer velstående familier. 

I podkasten Universitetsplassen har Henrik Zachrisson og sosiologen Ivar Frønes en samtale om barnefattigdom i Norge; om hvilke konsekvenser barnefattigdommen har og hvilke tiltak som motvirker fattigdommen.

Barnefattigdom rammer barna

En fersk artikkel fra Folkehelseinstituttet finner lignende tall, hvor andelen barn og unge med en diagnostisert psykisk lidelse blant dem med lavest familieinntekt er fire ganger høyere enn blant barn og unge fra de mest velstående familiene. Den samme ulikheten ser vi når det gjelder skoleprestasjoner. 

Zachrisson har beregnet at at 19% av elevene som kommer fra en familie med lav inntekt skårer på laveste prestasjonsnivå på nasjonale prøver i lesing, mot 4% av elevene fra de rikeste familiene. Laveste prestasjonsnivå betyr blant annet at de strever med å lese og forstå en avisartikkel.  

– Fattigdom kan føre til stress og psykiske vansker i familien, som igjen kan ha konsekvenser for barna, sier Zachrisson.

Foreldre som har dårlig økonomi opplever oftere enn andre en konstant ekstra belastning som både gir mindre handlingsrom og mindre kapasitet.

Men samtidig er det veldig forskjellig hvordan barnefamilier takler å ha lite penger, og mange greier seg bra selv om de har økonomiske vansker, fremhever Zachrisson. 

– Fattigdomsdiskusjonen er en barnefattigdoms-diskusjon fordi problemene ofte forplanter seg til neste generasjon, understreker Zachrisson. 

Barnehagen og de aktive ingrediensene 

Et konkret tiltak som har vist seg effektiv for å begrense skadene av barnefattigdom er barnehagen. Barn fra utsatte familier som går i barnehagen har bedre språkutvikling og mindre atferdsvansker sammenlignet med barn som ikke går i barnehagen. 

Foreløpige funn fra Zachrissons forskningsgruppe tyder på at de også gjør det bedre på nasjonale prøver, et resultat som samsvarer med mye annen forskning. 

Likevel viser ikke denne forskningen nøyaktig hva det er som fungerer med barnehagen.

– Vi snakker gjerne om de aktive ingrediensene i barnehagen. Dette er de tingene som vi vet gjør at det er bra for alle barn å gå i barnehage, forklarer Zachrisson. 

Han forteller at vi tenker ofte på barnehagen både som et sted for god barndom med vennskap, lek, og utforskning. Samtidig tenker vi at barnehagen bidrar til at barna er bedre forberedt til skolen. Et eksempel er at barn får språkstimulering og trener seg i det vi ofte kaller selvregulering, for eksempel å lære å lære, men også helt konkrete ting som å rekke opp hånden og sitte stille ved pulten. 

– Samtidig strever vi forskere med å måle disse ingrediensene på en god måte, forteller professoren. Vi tenker at sensitive og stimulerende voksne i barnehagen gjør en forskjell. 

Vi tenker at innholdet i barnehagens opplegg er viktig, og at samspill og lek med andre barn er viktig. Forskningen på dette feltet viser gjennomgående små eller ingen effekter, som sannsynligvis skyldes forskningsmetodiske problemer. 

Kort sagt vet vi ganske mye om at barnehage fungerer som tiltak, men ikke helt hvorfor.

– Fattigdomsdiskusjonen er en barnefattigdoms-diskusjon fordi problemene ofte forplanter seg til neste generasjon

Skal forske mer på barnefattigdom

Zachrisson leder det EU-finansierte prosjektet "Socioeconomic gaps in language development and school achievement: Mechanisms of inequality and opportunity (EQOP)".  Zachrisson og hans kollegaer prøve å finne årsaker til sosial ulikhet i barns språkutvikling og skoleprestasjoner ved å se på faktorer i barns oppvekstmiljø og i familien. 

De jobber også med å finne ut om barnehage for ett- og toåringer bidrar til å redusere sosial ulikhet i språkutvikling og skoleprestasjoner. 

Utviklingsfattigdom

Ivar Frønes har gjennom et langt forskerliv ved UiO og nå som seniorforsker ned NUBU; Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge forsket på barndom og oppvekst. 
Han fremhever at barnefattigdomsbegrepet må nyanseres til å handle om mer enn foreldre med lav lønn. Det handler også om foreldres integrasjon i yrkesliv og samfunnsliv.

Frønes poengterer at barnefattigdom må forstås som langt mer enn at barn lever i familier med under 60% av medianinntekten. Det er denne fattigdomsdefinisjonen som dominerer debatten i Norge, og for en familie med to voksne og to barn tilsvarer det vel 41000  per måned etter skatt.

Mangel på utviklingsmuligheter er en form for barnefattigdom, understreker Frønes. Dette kan kalles utviklingsfattigdom; i et krevende kompetansesamfunn er dette en grunnleggende fattigdom. Utviklingsfattigdom handler om mulighetsrommet barn og unge har og ikke har.

– Barns utvikling hviler på samspillet mellom mange faktorer. Barnefattigdom handler om en barndom hvor samspillet stenger for utviklingen i stedet for å støtte den, avslutter Frønes. 

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.

Les mer

Av Elise Koppang Frøjd, Magnus Heie
Publisert 31. mai 2021 08:39 - Sist endret 1. juni 2021 09:40