Ungdom på videregående rapporterer økende omfang av psykiske plager. Sosiale medier viser en trend blant de unge på å si de har en mental diagnose. Men hva er forskjellen på en psykisk lidelse og noe som vi egentlig bør kunne takle?
«Deep fake» gjør det mulig å etterlikne stemmen din og ringe sjefen. Hackere kan ta seg inn på Stortinget eller låse deg ute fra smarthuset.
Vår utnyttelse av naturressursene er en folkehelsetrussel. Samarbeid på tvers og moderasjon kan være løsningen.
Demokratiet er uperfekt og må difor stadig kritiserast og reforhandlast, meiner filosofane Inga Bostad og Arne Johan Vetlesen.
Hets og trusler, sikkerhetspolitiske begrensninger for forskningssamarbeid og behovet for at forskere «orker» å diskutere forskning offentlig.
Det var farligere å bli syk i «gamle dager». Men vi er på vei mot «gamle dager» dersom vi ikke får bukt med en stille medisinsk katastrofe som truer, nemlig antibiotikaresistens. Roger Simm, forsker fra Det odontologiske fakultet, og Ernst Kristian Rødland, overlege fra FHI og forsker ved Det medisinske fakultet, diskuterer i denne episoden av podkasten Universitetsplassen utfordringene knyttet til vår tids forhold til antibiotika.
Unge norske forfattere med minoritetsbakgrunn har satt rasisme på agendaen. Camara Lundestad Joof og Elisabeth Oxfeldt diskuterer hva litteraturen kan oppnå i podkasten Universitetsplassen.
Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt i 1948, men først i 2014 fikk Grunnloven en ny oppdatert del om menneskerettigheter. I en helt ny bok om Grunnloven kommer det frem at ikke alle de sentrale menneskerettighetsprinsippene ble tatt inn under revideringen.
– Verden har i flere tiår forsøkt å redusere etterspørselen etter fossile brensler - uten å få det til. Nå er det på tide å forsøke fra den andre siden og også og kutte produksjonen, sier økonomiprofessor Karine Nyborg. I podkasten Universitetsplassen diskutere hun og klimaforsker Bård Lahn viktige klimaspørsmål.
I sommer kom klimarapporten som fikk FNs generalsekretær til å erklære kode rød for menneskeheten. Nå er vi fremme ved klimatoppmøtet i Glasgow, omtalt som det viktigste siden verdens land signerte Paris-avtalen i 2015.
Russland går i stadig mer autoritær retning. I podkasten Universitetsplassen diskuterer Pål Kolstø og Lene Wetteland Putins konservative verdier og undertrykkende lover.
Norge har lagret CO2 i 25 år. Teknologien og kompetansen har eksportverdi, men samfunnsendringene som skal til er bøygen som må overvinnes.
Hva har pandemien gjort med de unges psykiske helse, og hvordan har det vært å tilbringe 8760 timer på hybelen?
«The big bang» kalles den ledende teorien om hvordan verden har oppstått. Alternativet er at det alltid har eksistert, men det medfører rare paradokser.
Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?
Så langt har spørsmålet om liv på andre planeter vært mest teoretisk, men dagens teknologi gjør det mulig å lete.
Mediestunt er ut, nå er det politikerne som får sine saker på dagsorden og bygger kontakt gjennom sosiale medier som lykkes i en valgkamp.
I fjor tok 639 mennesker i Norge sitt eget liv. Det er 639 mennesker for mye. - Åpenhet og kunnskap er viktig, både for å hindre enkeltpersoner i å ta sitt eget liv, og for at alle rundt bedre kan fange opp tegn på selvmordsfare, sier forsker og erfaringskonsulent i denne podkasten fra Universitetsplassen.
Valg og valgkamp har preget gater og torg og medier de siste månedene. Den 13. september er valget avgjort. Et endret styrkeforhold partiene imellom har preget valgkampen og vil også prege tiden etterpå, ifølge Bernt Aardal og Elin Haugsgjerd Allern.
Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler – hvilken relevans har de for oss? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier.
Pandemien har vist hvor viktig det er at forskjellige fagfelt lærer av hverandre og samarbeider. Ligger det kunnskap i immunologi og logistikk som vi kan dra nytte av neste gang en krise oppstår?
Innovasjon er ord som er på manges lepper - i akademia – i næringslivet og i det offentlige. Men hvorfor er innovasjon så viktig? Hva inneholder egentlig begrepet? Og hva har samfunnsfagenes å bidra med?
Elever fra hele verden har krevd politisk handling gjennom skolestreik for klimaet. Mye er sagt om hvordan foreldre og lærere bør møte dette engasjementet. Men hva sier de unge selv?
Til neste år får du nye råd om kosten din. Et unikt prosjekt med over 300 forskere og stor oppdatering av kunnskap.
22. juli-terroren er nå en del av læreplanene i skolen. Men undervisningen vet vi overraskende lite om. Lærere og skoleklasser har mulighet til å utvide undervisningstilbudet ved å dra til Læringssenteret på Utøya.