Podkast: Er biomaterialer kroppens indre plaster?

Ting går i stykker. Også i kroppen. Men medisinsk forskning har gjort det mulig å erstatte noen ødelagte deler med biomaterialer. I denne podkasten forklarer forskerne Håvard Haugen og Badra Hussein hva biomaterialer er og hvordan de brukes - og ikke minst hvordan de forsker på nye biomaterialer for å lage nytt bein.

Bildet viser forskerne Håvard Haugen og Badra Hussein utenfor en byggning

Håvard Jostein Haugen og Badra Hussain. Foto: Ingar Storfjell OD/UiO.

– Mange tror at biomaterialer er helt egne materialer man putter inn i kroppen som reservedeler for det som er blitt ødelagt, sier Håvard Jostein Haugen, forsker ved avdelingen for biomaterialer ved Det odontologiske fakultet. Men faktum er at det ofte er kjente materialer som vi allerede omgir oss med til daglig som blir brukt til dette formålet. Materialer som finnes i alt fra lim, gore-tex og skistaver.  

Noen vil kanskje synes det er litt overraskende at det nettopp er innenfor odontologi at man er kommet så langt når det gjelder forskning på biomaterialer. Men odontologi har en lang tradisjon med å bruke ulike erstatningsmaterialer i munnen; det begynte så tidlig som i begynnelsen av det forrige århundre.

Biomaterialer i kroppen

Badra Hussain er både stipendiat og tannlege. Hun forklarer at de aller fleste av oss faktisk går rundt med ulike biomaterialer i kroppen.

– Fyllinger i tenner er eksempel på et veldig vanlig biomateriale, sier hun. Kroner, broer og ulike former for implantater er andre eksempler. Det som forøvrig er helt essensielt for biomaterialer er at de må være biokompatible, forklarer Hussain videre. Det betyr at kroppen må tåle det materialet som settes inn.

Det finnes altså flere forskjellige biomaterialer. Ved avdelingen for biomaterialer er det funnet opp en helt spesiell type biomaterialer, nemlig små vekststativ av titandioksid hvor man prøver å få beinceller til å gro slik at det kan lage nytt bein.

Nytt bein

For det som mange kanskje ikke vet, er at bein som ikke møter bein ikke klarer å gro. Beinceller trenger rett og slett kontakt med andre beinceller for å trives.

Taper du beinmasse, som er tilfellet ved tannløsningssykdommen periodontitt, er dette tapet av beinmasse permanent. Det kommer ikke tilbake. Da blir det desto viktigere å lage biomaterialer som kan erstatte tapt beinmasse, som faktisk er bein.

– Men det å lage biokompatible materialer er utfordrende, forklarer Badra Hussain. Materialene må bli fremstilt på en måte som gjør at kroppen aksepterer dem, men også at virus og bakterier ikke infiserer materialene.

Og det er nettopp denne utfordringen Håvard Haugen og hans kollegaer jobber med. Hvordan kan det lages et biomateriale, i dette tilfelle små vekststativ for beinceller, på en slik måte at de gror samtidig som vekststativene ikke koloniseres av virus og bakterier?

Miljø

– Når vi lager vekststativene våre må vi rett og slett lage et miljø som beincellene vil trives i. En «topografi» spesialdesignet for beinceller.  Da må vi jobbe med overflaten til vekststativene, forklarer Håvard Haugen.  Etterhvert har vi kommet frem til at beincellene trives best i topografi som ligner litt på Rondane. Et miljø hvor beincellene får optimale vekstforhold som innebærer at beincellene klarer å gro helt av seg selv, selv om de ikke har tilstøtende bein å gro imot, sier Haugen.

Hør hele samtalen i podkasten Universitetsplassen!

Publisert 14. mai 2021 11:36 - Sist endret 14. mai 2021 11:36