- Å være underlagt internasjonale domstoler styrker tilliten innad i demokratier

Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler – hvilken relevans har de for oss? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier.

Geir Ulfstein og Andreas Føllesdal

Professor Geir Ulfstein og professor Andreas Føllesdal i studio. Foto: UiO.

I en ny podkastepisode på Universitetsplassen kan du høre mer både om barnevernsakene og om internasjonale domstolers rolle og betydning for velfungerende demokratier. I podkasten deltar professor i filosofi Andreas Føllesdal og professor i jus Geir Ulfstein. Begge er direktører for PluriCourts som er et senter for fremragende forskning som studerer internasjonale domstolers legitimitet. Begge ble også nylig tildelt forskningsprisen ved UiO.

Kunnskap om internasjonale domstoler er viktig

- Internasjonale domstoler påvirker oss både direkte og indirekte, de legger ofte føringer for hva Stortinget diskuterer og de legger føringer for hvordan det norske rettsapparatet skal bestemme saker. Derfor er det viktig å være klar over hvordan de fungerer, forteller professor Andreas Føllesdal.

Internasjonale domstoler er som regel opprettet ved en avtale mellom stater, det vil si en traktat. Vi har en generell domstol – Den internasjonale domstolen i Haag (CJ) – samt en rekke spesielle domstoler på både globalt og regionalt nivå.

- Eksempler er Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Verdens handelsorganisasjon med sin tvisteløsning, en domstolsordning som har vært mye diskutert. Videre har vi Den internasjonale straffedomstolen (ICC) som også har vært veldig mye diskutert, og vi har regionale menneskerettighetsdomstoler i Afrika og i Latin Amerika. Så har vi også bilaterale (tosidige) ordninger om investeringstvister, så her er det veldig mange på banen. I tillegg bør vi nevne EFTA-domstolen hvor NAV-skandalen er høyst aktuell, oppsummerer Geir Ulfstein.

Hva er spesielt med barnevernssakene?

En rekke norske barnevernssaker er tatt inn i Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol i senere tid. I noen av dem er Norge blitt domfelt. EMD har i dommene bl.a. kritisert norsk barnevern. Kritikken går i hovedsak ut på at barnevernet oppgir målet om gjenforening av barn og foreldre for tidlig, at de begrunner og dokumenterer vedtak for dårlig og gjør for lite for å få opprettholde kontakten mellom foreldre og barn.

- Det er også viktig å være klar over at dette er blant de få sakene hvor Norge blir kritisert, og hvor klageren faktisk får medhold. I de aller fleste sakene hvor Norge blir trukket for Den europeiske menneskerettsdomstol så blir sakene avvist eller staten vinner. Så det er noen få saker av alle som kommer frem hvor Norge blir funnet å ha brutt konvensjonen, forteller Føllesdal.

Den europeiske menneskerettsdomstol. Copyright: COlourbox.
Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD). Copyright: Colourbox.

- Hvordan kan de ha seg at man i Norge har vurdert disse sakene såpass annerledes enn EMD?

- Det er nok forskjellige oppfatninger både blant folk og blant land og kanskje også innad i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men det er jo vanskelige avveiningsspørsmål mellom det å bevare den biologiske familien og det å sikre barnets beste. Og barnets beste kan av og til tale for at man tar barnet bort fra den biologiske familien. Barnets beste har stått veldig sterkt i Norge, men ikke like sterk i hele resten av Europa. Så det kan nok være forskjellige oppfatninger der, men kritikken har også gjelt saksbehandlingen - om hvor godt disse vedtakene har vært begrunnet i Norge, forteller professor Geir Ulfstein.

Lang saksbehandlingstid er en utfordring

- Det er jo en ganske lang vei fra der saksgangen foregår hos barnevernet lokalt i kommune og fylkeskommune og opp til nasjonale domstoler og helt opp til den internasjonale domstolen. Hvilke problemstillinger ser dere her?

- Ja, når det gjelder barn så er det jo en særlig utfordring at barnet vil vokse opp i en ny familie i mange år og utvikle nye bånd, og det kan være vel så ille for barnet å bli tatt ut av den trygge konteksten og bli ført tilbake til den biologiske familien. Så det kommer inn som en ekstra utfordring for de sakene det gjelder. Og kanskje også for noen av de sakene som gjelder NAV, at det er så lang saksbehandlingstid at det har gått veldig mange år. År som har gjort skaden verre og hvor det er vanskeligere å korrigere. Men for barnevernet så er det jo en særlig vanskelig utfordring, fordi vi har et barnevern som både skal beskytte barna mot foreldre som ikke sikrer deres vel, og samtidig - hvis det er til det beste for barnet at de skal være hos den biologiske familien - så er det jo forferdelig hvis barnevernet urettmessig tar dem bort. Så barnevernet skal jo treffe helt nøyaktig for disse vanskelige sakene de står oppe i, forteller Føllesdal.

- Den lange tiden det tar før saken kommer til den internasjonale domstolen har jo sammenheng med at man ønsker at nasjonale myndigheter og domstoler først skal behandle saken skikkelig, og helst løse den på nasjonalt plan. Det er ønskelig i seg selv. Men det medfører jo at det tar lang tid før saken kommer til den internasjonale domstolen, understreker Ulfstein.

Øker rettssikkerheten

- Den internasjonale domstolen bidrar altså til å øke rettssikkerheten til barna og familiene?

- Det er jo en av tankene bak. Dette er en måte vi kan begrunne legitimiteten til en slik domstol, at den sikrer at de lovene som Stortinget har vedtatt faktisk blir opprettholdt i forvaltningen. Men så spørs det da om disse domstolene faktisk alltid gjør det, eller om det kommer inn ny skjevvinkling av hva som er viktig, om de prioriterer på den beste måten selv. Ingen domstoler er ufeilbarlige, understreker Føllesdal.

- Det ligger fortsatt norske barnevernssaker hos EMD som venter på en avklaring. Hva tenker du om det, Ulfstein?

- Ja, det er riktig. Men det var en såkalt storkammeravgjørelse hvor et stort antall dommere deltok fra Strasbourg, for å sette retningen på dette her. Og det har jo norsk Høyesterett og norske underrettsdomstoler fulgt opp, slik at nå er kursen lagt fra Strasbourg sin side. Nå er det spørsmål om oppfølging fra det nasjonale planet.

- Hvordan tenker dere at dette vil bli fulgt opp fra det nasjonale planet da?

- Det virker jo som om disse sakene fører til at man tar tak i den praksisen som har vært for å se om den kan forbedres, forteller Føllesdal. -  Og det er jo noe av det som kanskje er styrken med internasjonale domstoler, om de kan fange opp mønster eller holdninger i en nasjonalstat som ikke er helt optimale. Ofte vil det å være en sikkerhetsventil for enkeltsaker ta for lang tid, og det blir uhorvelig mye ressurser på en enkelt sak, men noen ganger kan en internasjonal domstol fange opp at her er det et vedvarende mønster i hvordan nasjonale myndigheter fungerer som må tenkes igjennom på nytt og kanskje korrigeres.

En viktig sikkerhetsventil

- Som regel blir jo ikke Norge dømt i internasjonale domstoler. Men hvor alvorlig er det når det først skjer?

- Det er ikke nødvendigvis alvorlig at det skjer, det er en del av systemet. Det kan være behov for å korrigere kursen i det enkelte land. Vi har sett det på flere saksområder, det gjelder ikke bare barnevernet. Opp igjennom tiden så har ytringsfrihet i Norge vært et spørsmål, Norge har hatt et større vern for å beskytte den enkeltes ære fremfor å beskytte ytringsfriheten. Vi har hatt det i utlendingssaker med utvisning av mindreårige, og vi har hatt tomtefestesak og nå er det barnevernet. Dette er ikke noe nytt, det er sånn som systemet skal fungere. Men det er jo uheldig da for de barna som det gjelder, at det har gått så mange år før det er tatt opp i Strasbourg og EMD kan gi retningslinjer for hvordan sakene skal behandles.

- Hvor viktig er internasjonale domstoler for velfungerende demokratier?

- En viktig rolle de har er at de fungerer som en slags sikkerhetsventil når selv et velfungerende demokrati av og til bommer, forteller Føllesdal.

- En annen grunn til at velfungerende demokratier også er tjent med å være underlagt internasjonale domstoler, er at de er med på å bekrefte den tilliten som det er viktig at vi har til myndighetene. Det at myndighetene i det hele tatt ønsker å underkaste seg slik kontroll, er et tegn på at de mener de skjøtter sin innsats forsvarlig. At det så av og til blir konstatert at det er feil og det blir korrigert er med på å styrke den tilliten vi bør ha til myndighetene, oppsummerer Ulfstein.

Av Jorunn Kanestrøm
Publisert 3. sep. 2021 10:00 - Sist endret 6. sep. 2021 11:04