Podkast: Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden

Stadig flere har begynt å snakke om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Og om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det virkelig redde oss fra klimakrisen?

Bildet kan inneholde: gul, tekst, oransje, linje, rav.

Truls Norby, Catherine Banet og Vebjørn Bakken diskuterer hydrogen som klimaløsning i Universitetsplassen. Foto: UiO

I denne episoden av Universitetsplassen-podkasten har programleder Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, invitert med seg kjemiprofessor Truls Norby og jurist Catherine Banet til en diskusjon om hvilken rolle hydrogen kan spille for å bekjempe klimaendringene, og hva som må til dersom en slik hydrogensatsing skal lykkes.

Den globale temperaturøkningen er i ferd med å skape alvorlig ubalanse i det sinnrike samspillet mellom klima, natur og miljø. Øverst på listen over hva som må gjøres for å snu denne utviklingen er drastiske kutt i verdens klimagassutslipp.

– Vi vet at en svært stor andel av klimagassutslippene er knyttet til produksjon og bruk av energi. Og når vi skal gå fra fossilt til fornybart, oppstår det nye behov for blant annet å frakte og lagre energi. Det er her hydrogen kommer inn, forklarer Vebjørn Bakken, direktør for den tverrfaglige satsingen UiO:Energi.

Kommer fra vann, går tilbake til å bli vann

– Hydrogen er grunnstoff nummer én. Det er det letteste og enkleste i universet, og det første som ble skapt. Universet består av nitti prosent hydrogen, og på jorda er mesteparten av det knyttet til vann. Vi kan lage hydrogen av vann ved hjelp av elektrolyse, som splitter vannet i oksygen og hydrogen, sier Norby og understreker:

– Det fine med hydrogen er at når vi bruker energien som finnes der, går hydrogenet bare tilbake til vann. Og alt skjer helt utslippsfritt.  

Ved Universitetet i Oslo forskes det på hvordan hydrogenproduksjon kan gjøres enklere og mindre energikrevende. Det jobbes med hydrogen laget fra naturgass (det vil si blått hydrogen – da må alt CO2 som dannes i prosessen lagres trygt), med elektrolyse av vanndamp eller vann (kalt grønt hydrogen, forutsatt at strømmen til elektrolysen kommer fra fornybar energi), og med hydrogen lagd direkte fra sollys. 

Ikke bare teknologi, men jus og rammeverk også

Catherine Banet, førsteamanuensis ved Nordisk institutt for sjørett, jobber med å se på hva slags regler og rammeverk det er behov for når både Norge og EU skal avkarbonisere energisystemene sine med blant annet bruk av hydrogen.

– En hydrogensatsing i stor skala forutsetter ikke bare teknologi, men også at vi har en tydelig definert visjon, et definert ambisjonsnivå – og kanskje bindende mål – for både produksjon og utslippskutt i forbruk. Deretter må vi nedfelle klare regler for hvordan vi skal gjennomføre satsingen, sier hun og fortsetter:

– Det handler om alt fra å bestemme hva slags type hydrogen vi vil ha til fastsetting et tillatelsesregime for produksjon, utvikling og bruk av infrastruktur, og hvordan markedet skal se ut. Hvilke regulatoriske modeller vil vi ha? Lar vi de kommende markedene levere de løsningene som trengs, eller skal det styres mer hva vi bygger og hvordan? 

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

Publisert 20. mai 2021 11:08 - Sist endret 20. mai 2021 11:08