Podkast: Kan en grønn omstilling bli rettferdig?

Politikere og forskere er enige. En grønn omstilling av samfunnet må foregå på rettferdig vis. Men ofte leder miljøtiltak til motstand fra grupper som mener seg urettferdig behandlet, eller de ender opp i kompromisser som ikke tar oss nærmere en nødvendig omstilling.

Anders Tønnesen og Eivind Trædal står utenfor en bygning.

Forskeren og politikeren: Anders Tønnesen, CICERO/Include og Eind Trædal, MDG. Foto: UiO.

Vi inviterte en forsker og en politiker til podkasten Universitetsplassen for å snakke om rettferdig omstilling til et grønnere samfunn. Anders Tønnesen er forsker på CICERO og tilknyttet senteret Include på Universitetet i Oslo, som nettopp forsker på omstilling til et sosialt rettferdig lavutslippssamfunn. Eivind Trædal er bystyrerepresentant for Miljøpartiet De Grønne i Oslo.

Utgangspunktet er de to enige om: Det er viktig at den grønne omstillingen vi står foran blir rettferdig. Rettferdighet er et gode i seg selv, men Tønnesen legger også vekt på at den er avgjørende for at omstillingen skal lykkes.

Når motstanden melder seg

–    Hvis vi ønsker en omstilling kan vi ikke gå for mye på tvers av det folk opplever som rettferdig. Da vil ikke politikken kunne opprettholdes over tid. Da kommer det et backlash, hvor motstanden kan bli ekstremt stor.

Når motstanden melder seg, kan framgang bli snudd til tilbakegang.

–    I Stavanger ble det betydelig motstand mot bompenger. Det gjorde at de måtte fjerne et av tiltakene de tidligere hadde skissert som svært effektivt for å nå mål om redusert bilbruk; rushtidsavgiften. Ut fra den målsetningen var dette et steg tilbake, sier Tønnesen.

Trædal vil likevel advare mot at kravet om rettferdighet kan ende opp som et hinder for en rettferdig omstilling. Hvis ingen olje- eller flyplassarbeidere skal miste jobben, ingen skal behøve å spise mindre kjøtt, og ingen skal trenge å kutte ned på sine sydenturer fordi det oppleves som urettferdig, vil det hindre politisk endring, påpeker han.

–    Til syvende og sist er det mest urettferdige og verste vi kan gjøre å ikke stoppe klimaendringene og naturødeleggelsen. Vi glemmer veldig ofte at utgangspunktet er at vi står i en akutt situasjon der selve katastrofen er uretten som begås mot verdens mest utsatte og fattige, og løsningene først og fremst er noe som plager oss i den aller rikeste del av verden, sier Trædal.

Trædal ser ikke polarisering om tema som bompenger som en trussel:

– Jeg tror den farligste fellen å falle i er å tro at økt motstand mot noe betyr at vi er på feil kurs. For som politiker vil jeg ofte si at det vi vil er jo å polarisere rundt temaet for å få det opp på agendaen. Det manglende engasjementet og fraværet av heftig debatt er en større trussel for klima og natur enn at det polariseres rundt temaene.

Samferdselspakker med litt av alt

Tønnesen trekker fram et annet problem. En del av endringsprosessene som må til er svært kompliserte, spesielt i de store byområdene. Fra man vedtar til det faktisk blir bygging av kollektiv-infrastruktur eller en vei tar det lang tid. Det betyr at nye grupper blir engasjert, som ikke var involvert da vedtaket ble fattet kanskje sju år tidligere.

Med størrelsen følger det mange aktører og interesser.

–    Man får samferdselspakker som er preget av kompromisser mellom politiske partier, og mellom kjernebyen og omkringliggende kommuner. Dermed får du gjerne litt av alt i disse pakkene. Det er veldig skummelt i forhold til større omstilling. Alle har fått litt kollektiv, alle har fått litt vei. Men når man skal foreta en omstilling, hvis klima og miljø er det man ønsker å gjøre noe med, så må du foreta prioriteringer mellom transportformene. Du kan ikke få begge deler, understreker Tønnesen.

Vi nærmer oss et stortingsvalg. På vårens landsmøter har politiske partier fra Rødt til Fremskrittspartiet tatt til orde for at klimatiltak og grønn omstilling må foregå på en rettferdig måte. Begge våre gjester svarer imidlertid «nei» når programleder Hilde Holsten spør om partiene snakker om det samme når de går inn for en rettferdig omstilling. I podkasten kan du høre hva de mener med det, og mer om hindringer og løsninger på veien mot et rettferdig og grønnere samfunn.


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

Av Erik Berge
Publisert 1. juni 2021 14:29 - Sist endret 1. juni 2021 14:29