I en kronikk i Aftenposten gikk Ingeborg Senneset så langt som å si at «Pesten kommer», for å illustrere trusselen antibiotikaresistens kan innebære for moderne medisin.
Antibiotika er substanser som hemmer vekst eller dreper bakterier. Antibiotika ble oppdaget i 1928 av Alexander Fleming, men bruken ble i stor grad liggende brakk frem til andre verdenskrig. Da ble antibiotika imidlertid kommersialisert og ble blant annet brukt som vekstfremmere i landbruket.
Ikke et nytt fenomen
Antibiotikaresistens er evnen til å motstå effekten av antibiotika. Men resistens er ikke noe nytt fenomen. Antibiotika har eksistert like lenge som bakteriene, altså i millioner av år. Bakteriene har derfor utviklet strategier mot stoffer som har antimikrobiell effekt. Fleming advarte til og med mot resistens i sin Nobel-tale.
På mange måter kan man si at antibiotikaresistens er en «naturlig» del av det å være en bakterie. For bakterier lever i miljø med andre bakterier, og der foregår det en kontinuerlig kamp for å overleve. En strategi for overlevelse er at noen bakterier produserer antibiotika for å prøve og utkonkurrere andre bakterier.
Resistens
Antibiotikaresistens kan oppstå når som helst i en bakterie, uavhengig om antibiotika er til stede eller ikke.
Mest sannsynlig finnes det mange bakterier i kroppen som er resistente mot antibiotika, men de utgjør ikke noe problem før vi begynner å bruke antibiotika. Det som da skjer, er at vi dreper de bakteriene som er følsomme mot antibiotika og sitter igjen med de bakteriene som er resistente. Disse resistente bakteriene deler seg da på nytt og kan vokse i omfang. På denne måten øker risikoen for at disse bakteriene kan utgjøre et problem.
Mange årsaker
Det finnes mange årsaker til antibiotikaresistens som feilbruk og overbruk. Men dårlig diagnostikk, noe man ofte finner i lavinntektsland, er også en medvirkende årsak.
Dårlig matsikkerhet, dårlig vannkvalitet, dårlig hygiene, befolkningstetthet er hver for seg, og samlet sett, viktige drivere i utviklingen av resistens. I fattige land i verden er problemet med antibiotikaresistens størst, samtidig som disse landene har dårligst forutsetninger for å takle problemet. Det som har skjedd, er altså at vi mennesker har påvirket den bakterielle verden slik at resistens er blitt vanligere.
Trussel mot moderne medisin
Hvis antibiotika slutter å virke på de sykdomsfremkallende bakteriene, vil det skape enorme problemer. Konsekvensene kan da bli at man kan dø av enkle infeksjoner, som et sår på huden eller en halsbetennelse. Infeksjoner man enkelt behandler i dag, vil ikke lenger være mulig å behandle i fremtiden. Kirurgi og kreftbehandling er andre områder som også kan få et dramatisk forløp om man ikke lenger kan bruke antibiotika i behandlingen, da bruk av antibiotika som regel er en essensiell del av denne behandlingen.
Antibiotikaresistens er en trussel mot moderne medisin.
Overvåkning og utfordringer
Det pågår en kontinuerlig overvåkning både innen humanmedisin og veterinærmedisin for å følge med på utviklingen av resistens.
Det har blitt pekt på at en av utfordringene med dagens situasjon er at det ikke produseres ny antibiotika. Grunnen til det er at det rett og slett ikke er lønnsomt for industrien å utvikle antibiotika, fordi man på mange måter skal lage en medisin man ikke skal bruke. Forsker Dag Berlid har argumentert for at dette er et problem som kanskje egentlig burde vært løst på et statlig eller internasjonalt nivå.
Mye forskning
Det foregår mye forskning på antibiotikaresistens ved Institutt for oral biologi blant annet på hvordan bakterier koloniserer ulike overflater, deriblant menneskekroppen. Denne forskningen inkorporerer også hvordan menneskeceller og mikroorganismer interagerer, hvordan bakterier motstår antibiotika og blir resistente, og hvordan antibiotika påvirker sammensetning av samfunnet av mikroorganismer i kroppen.
Ernst Kristian Rødland er en av forskerne i UiO Lancet-kommisjonen One Health og med i Interdisiplinært forum for forskning på antibiotikaresistens (INFRA).