Fremmedkrigere og såkalte syriafarere preget nyhetsbildet for noen år siden. Noen ble drept eller endte opp i fangeleire, andre dømt for terrorvirksomhet hjemme i Norge. Av disse er det noen som fortsatt soner, mens andre er løslatt og tilbake i samfunnet.
Hva møter disse ekstremistene i norske fengsler, hvem er de og hvordan får vi dem tilbake til samfunnet?
Tore Bjørgo, professor ved Universitet i Oslo og leder til daglig C-REX Senter for ekstremisme, har forsket på ekstremisme i en årrekke. I podkasten Universitetsplassen møter han fengselsbetjent ved Kongsvinger fengsel, Per Anders Magnes, til en prat om rehabilitering av ekstremister og terrordømte i norske fengsler.
Sårbar ungdom
Som fengselsbetjenten har Magnes ulike roller i hverdagen. Han er kontrollør, sosialarbeider og en de innsatte kan snakke med.
– Det er liten forskjell på de ekstreme og alle oss andre. De har de samme utfordringene som alle andre innsatte. I fengslet ser jeg ikke den sinte mannen full av hat, men en som har falt utenfor A4-samfunnet og derfor blitt fanget opp av feil miljø. Det er kanskje det som overrasket meg mest.
Bjørgo trekker linjene til egen forskning på rasistisk og høyreekstrem vold i Skandinavia på 90-tallet, og personer fra disse miljøene han har hatt med å gjøre.
– Ungdom går ikke inn i rasistiske grupper fordi de er rasister. De blir rasister av å komme i et rasistisk miljø, ofte av sosiale grunner. Det samme ser vi i militante islamistmiljøer eller andre typer ekstreme grupper som nyreligiøse bevegelser. Det er ikke religionen i seg selv, men miljøet, fellesskapet, vennskapet, og man tilpasser seg.
– Eksempelvis har de vært i en sårbar livssituasjon med behov for et felleskap, en farsfigur eller beskyttelse, og har havnet i et ekstremt miljø hvor de har tatt opp i seg sære og ekstreme holdninger, ideologier og handlingsmønstre som finnes der. Noen trodde fullt og fast, andre tok det som en del av pakka.
– Mange kunne jeg nok hatt som venner om situasjonen var annerledes. Og noen har blitt venner etter at de trakk seg ut av miljøet.
Trangt i utgangsdøren
Bjørgo peker på tilbakevending til samfunnet som en krevende prosess, både for den enkelte innsatte og for samfunnet.
– Det er et paradoks at vanlige kriminelle har en tilbakefallsrate på 20-25 prosent, og i noen land 50 prosent eller mer, mens flere studier viser at terrordømte har mye lavere tilbakefall, så lite som 3-5 prosent. Derimot er toleransen for denne typen tilbakefall lik null. Samfunnet aksepterer ikke dette, og det ville vært en skandale om en som er dømt for fremmedkrigervirksomhet, og som har vært gjennom rehabiliteringsprogram, skulle dra tilbake til Syria igjen.
Han mener samfunnet fortsatt har et stykke igjen for å lykkes og at overgangen til det vanlige samfunnet er et problem.
– Vi har ikke godt nok apparat til å ta dem i mot når de kommer ut. Det ser bra ut på papiret men ikke i praksis. Mange er bekymret for hva som møter dem på utsiden, både stigmatisering og frykten for å ikke ha noe å gå til. Dersom vi ikke makter å få dem inn i det vanlige samfunnet etterpå, er risikoen for tilbakefall betydelig.
– Det er viktig å huske på at disse terrordømte ikke har begått alvorlige handlinger i Norge, men deltatt i virksomhet i Syria og Irak. De som har begått terrorhandlinger i Norge, er to velkjente høyreekstremister med lange dommer, som sannsynligvis sitter mer isolert i fengsel enn de tidligere militante islamistene gjør.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.