Podkast: Kan en fisk fra marka gi flere organer for donasjon?

Dette vil noen av forskerne bak prosjektet 3DR finne ut av. De vil også sørge for at vi samtidig stiller de riktige etiske spørsmålene.

Bildet kan inneholde: gul, tekst, oransje, linje, rav.

Kåre-Olav Stensløkken og Marius Timmann Mjaaland. Foto: Thomas Olafsen, UiO

Om lag 500 personer venter på et nytt organ i Norge. For dem er det et spørsmål om liv og død. Vi nordmenn er generelt positive til donasjon, men likevel døde 26 personer mens de stod på venteliste i 2020. Nesten hver tredje mulige donor ble ikke akseptert for donasjon av medisinske grunner. For pasienter som venter på et nytt hjerte kan en årsak til at organet ikke blir benyttet være såkalt sirkulasjonsstans. Dette er en tilstand hvor kroppen ikke klarer å forsyne kroppens ulike organer med nok blod.

Samtale mellom en fysiolog og en teolog

I denne podcastepisoden får du høre hvordan professor i fysiologi, Kåre-Olav Stensløkken, planlegger å bruke en fisk i Nordmarka til å løse denne utfordringen. Sammen med seg har han professor i teologi, Marius Timmann Mjaaland.

Norge kan ha rom for å bruke flere organer

– I dag finnes ikke gode nok metoder for å vurdere marginalorganer til donasjon, sier Stensløkken. Det er strenge kriterier, men organer som kanskje kunne ha vært brukt blir ikke benyttet. 

– Vi har regler for når det er mulig å bruke organer fra en donor, sier Marius Mjaaland. I Norge utfører vi per i dag donasjon kun når en pasient er hjernedød. Da er det ingen signaler igjen i hjernen.

Andre land benytter også organer ved sirkulasjonsstans. Det skjer når respiratoren blir skrudd av hos pasienter med store, irreversible hodeskader.

Marius Mjaaland i podcaststudio
Professor Marius Mjaaland er opptatt av etiske spørsmål ved organdonasjon. Foto: Arve Nordland, UiO.

The Dead Donor Rule

For å være helt sikre på at donoren er død, venter legene i fem minutter etter siste hjerteslag før organer blir hentet ut for donasjon. Dette er den såkalte Dead Donor Rule.

Ved sirkulasjonsstans oppstår mangel på oksygen og dette er en av årsakene til at dette kalles marginalorganer.

– Mangel på oksygen er skadelig for alle cellene våre, og det er i tillegg, utrolig nok, skadelig hvis oksygenet etter hvert kommer tilbake, forklarer Stensløkken.

Karuss - en gulaktig karpefisk
Kan karussen gjøre flere hjerter tilgjengelige for donasjon? Foto: Wiki Commons.

En fisk kan bidra til å skaffe flere organer

Prosjektet 3DR, Debating the Dead Donor Rule, har to hovedmål. Det ene er å skaffe flere organer for donasjon. 

– Over hele Østlandet finnes det en fisk, karuss, som kan leve i mange måneder uten oksygen. Dette skjer om vinteren, når isen har lagt seg. Karussen finnes i mange vann, men er den eneste fisken som kan overleve hvis oksygenet blir borte. I stedet for oksygen bruker fisken sukker som brennstoff for å omdanne energi. 

– Vi ønsker å se på om denne fisken kan gi oss kunnskap som kan gjøre flere organer tilgjengelige for donasjon, forklarer Stensløkken.

Kåre-Olav Stensløkken i podcaststudio.
Professor Kåre-Olav Stensløkken. Foto: Thomas Olafsen, UiO.

Et spørsmål om liv og død

Det andre målet med prosjektet er å se nærmere på spørsmålet om liv og død. 
– Jeg er opptatt av hvordan døden speiler livet og hvordan den får frem hva som er viktig i livet, sier Marius Timmann Mjaaland. 

– Her kommer jeg inn i et samarbeid med medisinere som er så tett på døden. Det er her alt avgjøres. Det er så viktig at vi tar opp de store spørsmålene, undersøker hva som står på spill og ser på hva som virkelig er vanskelig. Et slikt samarbeid er utfordrende, men utrolig givende for alle parter.  Det er her vi flytter forskningsfronten også på det etiske feltet.

Tillit er avgjørende ved organdonasjon

– Det er også veldig viktig at vi tar den offentlige debatten, at vi tar denne samtalen om hva organdonasjon betyr, slik at folk kan ha tillit til at det gjøres på en ordentlig måte, avslutter professorene Stensløkken og Mjaaland samstemt.

Prosjektmidler fra UiO:Livsvitenskap

Prosjektet har fått midlene sine fra UiOs satsing på Livsvitenskap. Forskerne inngår i et såkalt konvergensmilijø hvor tverrfaglighet er viktig. Prosjektet har fått midlene sine fra UiOs satsing på Livsvitenskap. De andre deltagerne er Dr. Søren Erik Pischke, overlege ved avdeling for anestesiologi og intensivmedisin, Oslo Universitetssykehus og seniorforsker ved Immunologisk institutt, Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Sjannie Lefevre og Professor Göran Nilsson, begge ved Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo.  

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

Av Thomas Olafsen
Publisert 29. jan. 2021 13:52 - Sist endret 29. jan. 2021 13:52