Psykt normalt?

Ungdom på videregående rapporterer økende omfang av psykiske plager. Sosiale medier viser en trend blant de unge på å si de har en mental diagnose. Men hva er forskjellen på en psykisk lidelse og noe som vi egentlig bør kunne takle? 

Jan Ivar Røssberg og Christian Ruud

Jan Ivar Røssberg, UiO, og Christian Ruud, Mental helse ungdom, snakket om forskjellen på psykiske lidelser og normale hendelser i denne episoden av Universitetsplassen. Foto: Thomas Olafsen, UiO.

I denne episoden av Universitetsplassen fikk vi besøk av Jan Ivar Røssberg, professor i psykiatri, og Christian Ruud, sentralstyremedlem i Mental helse ungdom. De ble invitert for å snakke om forskjellen på psykiske lidelser og normale livshendelser vi bør kunne takle.
Programleder er Thomas Olafsen.

Trenger du noen å snakke med?

Kontakt Mental Helse Ungdom eller bruk deres chat-tjeneste.

De unge bruker diagnoser i dagligtalen 

Vi ser at de unge har tillært seg et diagnosespråk. Hvis de er litt triste så er de deppa, hvis de er ordentlige og pertentlige så har de OCD, og hvis det svinger litt i humøret så er de bipolare: 

– De er nok litt raske med å bruke diagnosespråk, sa Jan Ivar Røssberg.

Det er viktig å skille mellom hva som er normale problemer som ungdom og voksne hele tiden har og må gjennom. Det er noe helt annet å ha en psykisk lidelse som skal behandles i helsevesenet. 

Det er veldig forskjellig fra person til person hva som er normalt. Alle er født med en viss sårbarhet, og så kommer oppvekstvilkår, traumer og stress som former deg. 

– Hvis stresset blir for stort kan du havne på feil side. Det noen takler helt fint kan være et stort problem for andre, forklarte Røssberg videre.

Grunnmuren faller ut ved psykiske lidelser

Når du får en psykisk lidelse så varer det mye lenger enn det å ha vært litt trist eller nedfor den siste uken, eller å ha vært litt engstelig før en eksamensperiode. Da er det mer som om grunnmuren faller ut av deg og du får problemer med å forholde deg til andre mennesker. 

– Det blir vanskelig å være sammen med venner og familie. Funksjonen blir dårligere, det blir vanskelig å gå på skole, vanskelig å gå på jobb, samtidig som livskvaliteten forringes ganske mye når du får en psykisk lidelse som krever behandling, forklarte Røssberg.

Men det er ikke noe klart skille. En psykisk lidelse varer over tid, samtidig som det påvirker deg så mye at det påvirker funksjonen din. Du orker ingenting. Da er det på tide å søke hjelp. 

– Men du kan godt begynne med helsesøster på skolen, det er ikke nødvendig å gå rett inn i spesialisthelsetjenesten som er et stort steg å ta, fortsatte Røssberg.

Det er ingen status i å ha mentale lidelser

Det er ikke den beste fremgangsmåten å takle dagen ved å starte i et negativt spor:

– Da kan det være vanskelig å komme seg ut av det, selv om du bare er litt sliten på grunn av en tung dag dagen før. Det betyr jo ikke at du har fått en lidelse over natta, sa Christian Ruud.

Det er heller ikke mye status i å ha psykiske lidelser, det er bare blitt en del av vokabularet. 

– Når de unge sier de er deppa så mener de bare at de er litt triste og nedfor, de mener jo ikke at de faktisk er deprimerte, sa Røssberg. 

– Vi skal være forsiktige med denne språkgruppen, vi må passe oss for å sykeliggjøre normale fenomener. Vi skal ikke ha noe behandlingssamfunn for normale fenomener. Men, det er ingen klare grenser på hva som er sykt og normalt. 

Det er også en del selvstigmatisering ved psykiske lidelser, så vi har fortsatt en lang vei å gå. 

– Vi må ikke normalisere for mye heller, for det er viktig å komme tidlig nok til behandling.

Mental Helse Ungdom har tilbud til de som har begynt å slite litt

Ruud fortalte om Mental Helse Ungdoms lavterskeltilbud til de som har begynt å slite litt. Søk gjerne til disse før det går så langt at du trenger profesjonell hjelp. MHU har lokallag med treffsted. Det er bare å søke opp på Google.

– Her kan du møte opp og være deg selv. Det blir som en ungdomsklubb hvor du kan komme og game, prate litt, bestille pizza og så videre. Her har du mulighet til å få deg nye venner og et større nettverk. Du trenger ingen henvisning, forklarte Ruud.

MHU har en chattetjeneste som tar i mot mange henvendelser:

– En god del som blir tatt opp her er egentlig hverdagslige ting, men det er viktig å ta det alvorlig der og da, sa Ruud.


Det er normalt ingen økning av psykiske lidelser i samfunnet, bortsett fra hos unge tenåringsjenter

Psykiske lidelser øker normalt ikke i samfunnet, sett bort fra pandemien. Til tross for inntrykket vi kan få gjennom media. Vi har samme nivå av spiseforstyrrelser, ADHD, OCD og psykoser i den yngre befolkningen. Bortsett fra når det gjelder depresjon og angst hos unge jenter i alderen 14-17 år. 

– Der har vi sett en kraftig økning. Vi vet ikke hvorfor. Og det er litt rart at det bare rammer jenter, sa Jan Ivar Røssberg.

Både Røssberg og Ruud mente dette kan ha noe med skoleprestasjoner å gjøre.

Presset for å få toppkarakterer i kombinasjon med sosiale medier. Det er et litt tveegget sverd med mye åpenhet. Jo mer vi vet, jo bedre håndterer vi det. Men samtidig er det et stort press for popularitet i sosiale medier, og generelt økt press på ungdommen. 

– Generasjon prestasjon og generasjon perfeksjon er jo nye begreper i språket vårt, sa Røssberg.

I tillegg har vi utenforskapet. Frykten for å ikke være med. Ungdommen er en vanskelig periode i livet, og ensomhet er absolutt en risikofaktor for en mental lidelse. 

– Da er det veldig viktig med tilbud som for eksempel MHU står for, påpekte Røssberg.

Tør å spørre

Det er viktig å tørre å gå bort og spørre om det går bra. Og spør en gang til dersom du ser at det er noe. Hvis du ikke tar deg tid til å lytte så gjør du bare saken verre. 

– Inkludér bekjentkretsen, ikke bare vennekretsen. Vis at du har tid. Svaret vil ikke nødvendigvis være ærlig første gang du spør, sa Christian Ruud.

Legg merke til om personen endrer atferdsel, det er et varselsignal. 

– Er det noe som skurrer? Orker ikke personen noe lenger? Da kan det være viktig å ta akkurat den samtalen, tilføyde Røssberg.

Vi må lære oss å grue oss litt

Det er viktig at vi lærer unge mennesker at livet består av bekymringer, litt engstelse og triste dager. Du trenger ikke å søke hjelp for alt. Vi må lære oss å grue oss litt. Dette er en periode vi må komme oss gjennom. Men det er veldig viktig at man kommer tidlig til og får riktig hjelp når man mistenker psykiske lidelser. 

– Vi har mye god hjelp å tilby, alt fra samtaleterapi til nettverk som MHU har eller medisiner. Det er mye hjelp å få. Men vi må være forsiktige med å sykeliggjøre alt som er normalt. Vi trenger mer kunnskap i samfunnet slik at vi håndterer dette bedre, sa Jan Ivar Røssberg.

– Ikke tro at du automatisk lider av noe fordi du har en litt kjip dag. Utforsk og still spørsmål ved deg selv. Prøv å komme deg videre og ut av det, og da vil jeg påstå at du klarer det, var Christian Ruuds avsluttende oppfordring.

Hvis du har en tilbakemelding på denne episoden, eller har et forslag til tema kan du kontakte oss på podkast-universitetsplassen@uio.no

Trenger du noen å snakke med?

Kontakt Mental Helse Ungdom eller bruk deres chat-tjeneste.


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Lytt i Spotify

Lytt i Apple podcasts

Av Thomas Olafsen
Publisert 17. des. 2021 11:25 - Sist endret 17. des. 2021 11:25