Podkast: Gravides vanskelige valg: Ukjente medisiner eller ubehandlet sykdom?

Alle mennesker har blitt født. Likevel er det mye vi ikke vet om kvinnehelse og graviditet. Hør podkasten Universitetsplassen med professor Hedvig Nordeng (UiO) og Grete Herlofson, generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening.

To kvinner: Grete Herlofson og Hedvig Nordeng

Grete Herlofson (t.v.) generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening og professor i farmasi Hedvig Nordeng (t.h.)

Foto: Elina Melteig

- Jo lengre ned i ryggen sykdommen sitter, jo lavere status har sykdommen, sier Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.

I lang tid har foreningen støttet forskning på kvinners helse. En av dem som fikk midler til å starte sin karriere som forsker var professor ved Farmasøytisk institutt, Hedvig Nordeng. Hun har forsket på langtidseffekter av medisinbruk i svangerskapet, men også det å unnlate å behandle alvorlig sykdom. 

- Det er noe eget ved å motta midler fra Sanitetskvinnene når du tenker på at det står kvinner fra hele Norges land bak deg. Det forplikter. Det er ikke alltid ei krone er ei krone, sier professor Hedvig Nordeng om midlene hun har fått.

Bjørkeris finansierer forskning på kvinnehelse

I mange år har frivillige fra Norske kvinners sanitetsforening plukket bjørkeris og solgt dem til fastelavn. 30 000 bjørkeris må til for å finansiere en doktorgrad. I fjor gav foreningen 25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse – mer enn hva staten har øremerket av forskningsmidler til samme formål. 

- Vi har finansiert forskning på hvordan spiseforstyrrelser påvirkes av graviditet, ganespalte hos barn under amming, hva som skjer med kvinner som fjerner friske organer i frykt for arvelig kreft, prevensjonsbruk hos minoritetskvinner. Grete Herlofson lister opp noe av forskningen foreningen har finansiert. 

Hun mener at forskning på kvinnehelse er et likestillingsspørsmål. Det er vanskelig å bedre kvinners helse når det er så mye vi ikke vet, mener hun. 

For 22 år siden kom det en Norsk offentlig utredning (NOU) om kvinnehelse. Siden den gang har alderen på førstegangsfødende økt, befolkningen har blitt mer mangfoldig og det har skjedd en revolusjon innen bioteknologien, og det er noe Herlofson tenker at er viktig i den nye utredningen som kommer til høsten. 

Menstruasjon til besvær for forskningen

Noe av grunnen til at kvinner ikke blir tatt med i mye medisinsk forskning er syklusen og graviditet. Dette gjør at forskningen kan bli vanskeligere og mer tidkrevende, og da er det enklere å forske på menn. Uheldigvis betyr det at det er mye vi ikke vet om kvinner og graviditet.

- Mange kvinnesykdommer er mer diffuse enn hos menn, og da er det ikke så lett å vite hva du feiler, forklarer Herlofson. 

Når Nordeng forsker på svangerskap og medisinbruk skjer det på populasjonsnivå. Ved å koble data fra flere helseregistre og fødselskohorter undersøker hun hvordan medisinbruk kan få konsekvenser, men også hvordan det å la være å behandle en sykdom – ofte av frykt for bivirkninger – også kan få uheldige konsekvenser for barnet. 

- Ofte er det større risiko for mor og barn ved å unnlate å behandle sykdommer i svangerskapet enn å bruke medisiner, forklarer Nordeng.

Når hennes forskning handler om de store tallene, må likevel helsepersonell se på hver enkelt kvinne individuelt. For eksempel er det store forskjeller på kvalme under graviditeten: Fra de som nesten ikke merker noe og som kan greie seg fint med enkle kostholds- og livsstilsråd, til de med livstruende kvalme, såkalt hyperemesis gravidarum,  som krever legemiddelbehandling og ofte sykehusopphold.

Når skal svangerskapskvalme behandles?

Det kan være vanskelig å vite hvor grensen går når man blir så dårlig at det går ut over liv og helse. Derfor har de nå laget en app, MinSafeStart, der kvinnene selv kan kartlegge hvor på «kvalme»-skalaen de er. De vil også få varsel om de bør ta kontakt med lege. 

- Vi må sørge for at kvinner får nok informasjon til å ta gode og opplyste valg om egen helse, understreker Nordeng. 

Både Herlofson og Nordeng mener at mange tyr til Dr. Google, og dermed får mange råd som ikke nødvendigvis er kvalitetssikret. 

Nordeng og andre forskere jobber stadig med å lage veiledninger og oppdaterte retningslinjer for helsepersonell. I Norske kvinners sanitetsforening har de laget opplysningsserien Svanger, forskningskvelder hos lokallag og selvhjelpsverktøyet Mamma Mia som ligger gratis ute på deres nettsider, for å nevne noe. Håpet er at flest mulig skal få kvalitetssikret informasjon for å kunne ta gode valg om egen helse. 

Vil du høre hele samtalen? Da kan du høre professor Hedvig Nordeng og Grete Herlofson på Universitetsplassen podkast.

Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify. 

 

Av Elina Melteig
Publisert 16. apr. 2021 08:09 - Sist endret 14. mai 2021 11:50