Disse og flere nasjonale og globale problemstillinger rundt vaksiner og vaksinepass kan du høre om i denne podkast-episoden fra Universitetsplassen, hvor professor Kristin Bergtora Sandvik og førsteamanuensis Anne Kjersti Befring deler sine tanker og kunnskaper rundt temaet.
Vaksinepass er allerede innført i en rekke land, der i blant Danmark, og er et hett tema i media og politikk i Norge nå.
- Norge skal jo ha et vaksinepass, og vi skal ha et vaksinepass som overholder EUs lovverk, oppsummerer Kristin Bergtora Sandvik, som er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UiO.
- Samtidig så åpner jo dette ideen om intern bruk av vaksinepasset, som en slags passerseddel som vi ikke har hatt siden andre verdenskrig. Og dette åpner igjen opp en rekke spørsmål som er viktige å diskutere. Det er viktig at utviklingen og innføringen av det digitale vaksinepasset blir gjort på riktig måte, og at vi får en samtale om hva vaksinepasset skal brukes til. Vi trenger en åpen og offentlige debatt som bakgrunn for regulering av et slikt pass. Dette er ikke et såkalt byråkratisk verktøy man bare kan innføre.
- Hvilke spørsmål tenker du det er særskilt viktig å drøfte og få avklart?
- Her er det mange sider som skal utredes, det er de medisinske, de etiske, de juridiske. Har vi i hele tatt behov for et vaksinepass når hele befolkningen skal være fullvaksinert? Hva med dem som ikke kan eller vil vaksineres? Hva med personvernet? Vil vaksinepasse medbringe en cybersikkerhetsutfordring? Her er det ganske mange ting som er en fordel å få på bordet sånn at vi ikke opplever i ettertid at vaksinepasset bidrar til å svekke tilliten til myndighetenes pandemihåndtering, forteller Sandvik.
Tillit er grunnleggende for effektive smitteverntiltak
- Tillit er viktig. Vi ser at en del av landene som har trodd at de har hatt kontroll bare har brydd seg om en del av befolkningen, eller de har fornektet det som skjer. Disse har nå blitt veldig hardt rammet. Slik er det ikke i Norge. Vi har hatt en ganske åpen offentlig debatt det siste året. Det som er interessant er at det er en ekstremt rask læring her. Det vi brydde oss om for et år tilbake er ikke det vi er opptatt av nå. Nå har vi jo et vaksinasjonsprogram som innen et par måneder vil ha dekket store deler av befolkningen. Da åpner spørsmålet om tillit, som er helt grunnleggende for at smitteverntiltak skal være effektive, for en annen type diskusjon. Den typen tillit vi trengte for et år siden er ikke den samme tilliten som vi trenger når vi snakker om vaksinasjoner og vaksinepass. Nå er det tilliten til vårt generelle vaksineprogram vi må sørge for å beskytte, i tillegg til arbeidet som gjøres for å få koronavaksinene til å bli effektive. Og det er i denne konteksten vi må diskutere vaksinepass, eller koronasertifikat som myndighetene ønsker å kalle det.
- Hvilken type vaksinepass mener du det er hensiktsmessig at vi får i Norge fremover?
- Vi er jo opptatt av dette samspillet mellom retten og samfunnet og at tilliten blir overholdt. Så et vaksinepass må for eksempel ha en utløpsdato. Det hadde vært veldig fristende for meg å ha et vaksinepass hvor jeg for eksempel kunne lagt til meslinger om et år eller to, og et vaksinepass som strakk pandemien veldig langt frem i tid. Den vil jo ikke bli erklært over på ganske mange år enda. Så det er viktig å ha åpenhet rundt hvor lenge dette skal gjelde og hva vaksinepasset skal brukes til, og hvilke offentlige og private aktører det er som kan kreve å få fremlagt dette vaksinepasset, forteller Sandvik.
Det er en stor forskjell på det vaksinepasset man har tenkt å bruke på reise mellom land, og den diskusjonen vi har nå om vi skal bruke det innenlands.
- Jeg er enig. Det er en stor forskjell på det vaksinepasset man har tenkt å bruke på reise mellom land, og den diskusjonen vi har nå om vi skal bruke det innenlands slik som de gjør i Danmark. Dersom et land stiller vilkår om vaksinepass for å reise inn uten å behøve å sitte i koronahotell, må norske borgere kunne dokumentere at de er vaksinert. Nasjonale ordninger reiser flere spørsmål, og jeg har vært opptatt av at dersom man skal ha det, så må noen forutsetninger være til stede, forteller førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett Anne Kjersti Befring.
- Blant annet så må det være et alvorlig utbrudd av en alvorlig allmenfarlig smittsom situasjon som gjør at man lukker ned samfunnet. Man kan ikke ha et slikt pass når samfunnet ellers er åpent. Nasjonale vaksinepass må omfatte mer enn bare vaksinering, for ellers får man et veldig press på vaksinasjon som skal være frivillig. Jeg tror det er veldig klokt at vaksinasjon er frivillig, og jeg tror også at dette bidrar til tillit til vaksinasjonsprogrammet. I Danmark har man jo tatt med dokumentasjon på både hurtigtest og immunitet i vaksinepasset som et alternativ til vaksiner. Men nå bruker de jo passet i Danmark til å gå til frisøren, og for å gjøre dagligdagse ting, og det er forbausende lite diskusjon om det i Danmark, forteller Befring.
Mindre frihet med vaksinepass
- Dette reiser jo noen interessante spørsmål: Hvordan skal vi leve, hvordan skal vi leve sammen, og hvordan skal vi leve sammen i det vi kaller jurisdiksjoner, som har hatt fri mobilitet? Dette bringer oss tilbake til vaksinepasset, for hvem skal levere disse digitale løsningene? Hva skal helsedataene våre brukes til, hvordan de skal brukes, hvem skal kunne gjøre videre kommersiell bruk av dem? Hvordan skal vi komme tilbake til et Europa hvor det er fri mobilitet? Og man sier at man skal få friheten tilbake, ved å laste ned Smittestopp og ved å ha digitalt vaksinepass, men det er klart at her tar man jo bort friheter. Hvis det er sånn at dette er det jeg må ha for å få mine tidligere rettigheter til mobilitet, så er jo dette mindre frihet og ikke mer. Og det er også derfor vi trenger en robust debatt, om hva og hvordan og hvorfor, oppsummerer Sandvik.
- Diskusjonen om vaksinepass er som Anne Kjersti sier veldig nært knyttet til spørsmålet om myndighetene kan pålegge deg å bli vaksinert. Foreløpig er ikke det et problem i store deler av verden, folk gjør hva som helst for å få en vaksine og den er ikke tilgjengelig. Men i mange europeiske land vil man jo nå etter hvert ha vaksinert alle som ønsker vaksine, og hva da med resten?
Frihet for noen kan gi ufrihet for andre
- Dette er et spørsmål man kan se på flere nivåer egentlig. Og særlig det med frihet da, frihet for oss kan veldig fort bli ufrihet for folk i fattige land. Det at vi er på reise kan bidra til at vi sprer mutanter, og noen land behersker ikke det i det hele tatt. Så det å ha et vaksinepass må ha en veldig god begrunnelse, understreker Befring.
- Vi kan jo ha en diskusjon om jeg må ha et vaksinepass for å gå til frisøren, men helt grunnleggende så dreier dette seg om spørsmål rundt global rettferdighet og tilgang på helt grunnleggende helsegoder, oppsummerer Sandvik.