– Etter tre måneder som likestillings- og diskrimineringsombud har det det slått meg hvor mange hindringer vi som samfunn har – at vi ikke klarer å legge til rette for folk med funksjonshemming. Jeg har sett at mennesker med funksjonshemming blir hindret av for små heiser, av teleslynger som ikke virker og at blinde barn ikke får læremidlene de trenger. Det er en gåte for meg at vi ikke har fått til å gjøre noe med dette i Norge i dag. Å ta fatt i disse problemene vil være en av de aller høyest prioriterte områdene våre framover, sier Bjørn Erik Thon.
Før han fikk jobben så han et innslag på fjernsyn der professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Jan Grue avslørte hvor vanskelig det er for en rullestolbruker bare å komme seg fra A til Å i Oslo.
– Det handler om mangel på forutsigbarhet. Bare det å ta T-banen fra Nationatheatret krever at man vet akkurat hvor det blir for stor avstand og høydeforskjell.
- Går man på feil vogn, kommer man ikke av.
– Sånne ting er det tusen av, sier Jan Grue. Han forteller at de fleste funksjonshemmede jevnlig opplever å behandles som et problem og å bli møtt med en lite hyggelig tone.
På flyplasser blir man som rullestolbruker ikke behandlet som et menneske, men som et stykke fraktgods. Man blir en ting som skal ekspederes gjennom systemet, forteller han.
Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Hør denne og andre episoder - både funksjonshemming og andre aktuelle temaer i din podkastapp.
Er det bare de ressurssterke som får jobb?
Jan Grue leder et nyoppstartet forskningsprosjekt om funksjonshemming som politisk identitet og marginaliseringsprosesser og skal blant annet finne fram til et bedre tallgrunnlag på antall sysselsatte funksjonshemmede i Norge.
– Andel sysselsatte har stått stille i flere tiår. Vi vil finne ut om det er en sammenheng mellom utdanning og alvorlighetsgrad i funksjonsnedsettelsen for å se om de som kommer i jobb er de ressurssterke og i mindre grad de ressurssvake. Det er vår arbeidshypotese som vi ønsker å se om stemmer, sier Grue, som i tillegg vil se på hvilke rolleforventninger funksjonshemmede må leve opp til for å kunne benytte seg av de rettighetene som formelt sett finnes i Norge.
– Som likestillings- og diskrimineringsombud har vi et pådriveransvar. Vi jobber tett med hele det sivile samfunn ved å påvirke lovgivning og praksis. Å jobbe med arbeidsgivere for å få inn en annen holdning til å ansette funksjonshemmede er kjempeviktig, sier Bjørn Erik Thon.
En av sju har en funksjonshemming
Jan Grue definerer funksjonshemming til å være der kropp møter samfunn eller der friksjon mellom samfunn og kropp oppstår.
- Det kan dreie seg om funksjonsnedsettelser som svaksynthet, begrenset bevegelighet eller kroniske sykdommer som varer over tid. Men regner med at en av sju har en funksjonshemming, men det er en mangeartet gruppe. Og mange vil ikke identifiser seg med merkelappen, som ofte har vært forbundet med stigma. En som har en funksjonshemming kan ha vanskelig for å leve opp til samfunnets krav med hensyn til jobb, studier eller å ha et familieliv, sier Grue. Han påpeker at det er mye skjult marginalisering.
– Mange problemer blir man ikke klar over før de rammer en selv eller ens pårørende, eller noen man er tett på.
Bjørn Erik Thon har vært overrasket over at kunnskapsgrunnlaget ikke har vært mer på plass på dette feltet etter at han tiltrådte som likestillings- og diskrimineringsombud.
- Jeg har vært på en opplæringsrunde hos ulike grupper av funksjonshemmede og ønsket at vi som ombud raskt kunne finne ut hvor vi skulle begynne for å løse utfordringene: Svaret har gjennomgående vært at vi må ha mer kunnskap om livssituasjonen til funksjonshemmede, at vi ikke vet nok. Det overrasket meg veldig. Det samme gjorde den manglende politiske bevisstheten. Funksjonshemmede er for eksempel ikke nevnt i regjeringens plattform, mens en rekke andre grupper som gjerne faller utenfor er det, sir Thon.
- Hvorfor regnes ikke funksjonshemmede med?
Dessverre er det et slik at kroppslig forskjell gjerne blir sett som en legitimerende grunn til at det skal være forskjell også i samfunnsmessige sammenhenger. Når det gjelder funksjonshemming er en «naturliggjøring» av diskriminering, som vi ikke ser i andre sammenhenger. Tilrettelegging blir tatt som en form for ekstravagant gest, som noe oppofrende fra samfunnets side, sier Grue.
- Dette er et demokratisk problem. Funksjonshemmede er en stor gruppe som ikke får deltatt i tilstrekkelig i demokratiet.
– Mange får ikke vært med på diskusjoner, deltatt i nettdebatter eller kommet på møter. Mange digitale flater er for eksempel ikke tilpasset svaksynte. Vi bør lage en inkluderende teknologi og ikke en ekskluderende teknologi, sier Thon, som har lang erfaring med nettopp dette som tidligere direktør i Datatilsynet.
Må se på holdningene våre
Thon ønsker å gå systematisk til verks for å øke inkluderingen av funksjonshemmede:
- Vi må se på hva slags hindringer som ligger i vår måte å lyse ut stillinger på, vi må se på våre lokaler, vi må se på holdninger hos ledere og andre ansatte. Jeg tror ikke det er noen som går på jobb for å diskriminere andre. De fleste ønsker å opptre skikkelig og å ta mangfold på alvor, men så fungerer det av en eller annen grunn ikke. Vi må ha en prosess for å se på hvor hindringen er: Om de sitter i hodene våre, i dokumentene våre. Så må vi se på hva slags tiltak som må iverksettes for å få flere funksjonshemmede inn.
Jan Grue er enig.
– Vi vet en del om hvordan ting ser ut fra funksjonshemmedes perspektiv. Vi har kanskje ikke bragt helt på det rene hvordan det ser ut fra arbeidsgiveres perspektiv. Der er det en jobb å gjøre.
- Hvorfor har vi ikke som samfunn klart å ta de grepene som skal til?
- Det har ikke blitt ansett som kostnadseffektivt. Man snakker om funksjonshemmede som uutnyttede ressurser, men jeg er usikker på om det er et argument som gir gehør, sier Jan Grue
- Vi snakker jo ofte om mangfold som en ressurs og at det er bra for bunnlinja å ha et mangfold, men i så fall så er jeg overrasket når jeg står og holder foredrag og jeg ikke ser en eneste rullestolbruker.
- Dette er et samfunnsansvar. Alt kan ikke måles i kroner og ører.
- Det er en viktig samfunnsverdi at folk skal ha et arbeid å gå til, gå på konserter, delta i debatter og kunne bruke ytringsfriheten. Så dette strekker seg langt utover det økonomiske, sier Bjørn Erik Thon.
- Når du skal forske på funksjonshemming. Er det en fordel at du selv er rullestolbruker, Jan Grue?
- Jeg vil si ja. Forskningen skal ha sitt mål om objektivitet og nøytralitet og samtidig så er vi innen samfunnsvitenskapen alle mennesker. De som forsker på aldring blir eldre for hvert minutt som går. De som forsker på kjønn har gjerne et kjønn.
- Vi kommer ikke utenom den kroppen vi lever i og med og som.
- De erfaringene jeg har personlig er viktige, ikke minst som motivasjon for hvorfor jeg vil forske på funksjonshemming. Så blir det et annet krav til refleksivitet- til å tenke litt rundt min posisjon. Jeg må for eksempel huske at rullestolbruker bare en liten del av antallet funksjonshemmede, sier Grue.
Hør flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt- også sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en e-post til podkast-universitetsplassen@uio.no.