Hva forskning kan lære av fiksjon

Er det mulig å si noe sant med skjønnlitteratur? Hvor går egentlig grensen mellom fiksjon og fakta? Journalist Simen Sætre og antropolog Vilde Fastvold er gjester i denne episoden av podkasten Hylland og Wig.

Bildet kan inneholde: smil, erme, gest, gjøre, lykkelig.
 
Podkast: Hylland og Wig.
Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig inviterer til skarpe, opplysende og forunderlige samtaler som får deg til å stille spørsmål ved verden slik du trodde den var. Møt de fremste tenkerne i Norge: forskere og forfattere, eksperter og originaler. 

Romaner, sakprosa og akademiske tekster beskriver virkeligheten, men grensene mellom sjangerne er ikke alltid tydelige. Journalister må noen ganger forandre detaljer for å anonymisere kilder. Når sakprosaforfattere skriver, må de velge ut enkelte detaljer og velge bort mange flere. Og skjønnlitterære forfattere bruker ofte ekte personer og hendelser i fortellingene sine, men de får kritikk i etterkant fordi noen blir såret eller krenket.

Journalist Simen Sætre og antropolog Vilde Fastvold er gjester i denne episoden av Hylland og Wig, og de har begge erfaringer med å fortelle historier om virkeligheten i ulike sjangre. Hør epiosden her: 

 

Da Fastvold kom hjem fra feltarbeid på Martinique, var det mye hun gjerne skulle ha sagt om å være forsker og antropolog på en liten øy i Karibia. Men hun oppdaget at det var vanskelig å skrive ærlig om slikt i fagtidsskriftene. Da Fastvold hadde skrevet ferdig forskningen, gikk hun derfor til fiksjonen for å si noe sant.

– Ved å skrive en roman, kunne jeg si noe ærlig om faget mitt på en annen måte enn hva jeg kunne gjort i en metodeartikkel, sier hun.

Fastvold skrev romanen Felt om etiske dilemmaer ved antropologisk forskning, og hun brukte boka for å drive metodekritikk. Ifølge Fastvold havner ofte antropologer i et dilemma: De danner nære relasjoner med ekte mennesker i felten, men senere skal de «bruke» disse vennskapene til å lage analyser og gjøre karriere.

– For å si noe sant om disse dilemmaene, kan den litterære skrivingen fungere bedre enn den akademiske, sier Fastvold.

Gjestene i podcast-studio
Sannere enn virkeligheten: Gjestene hos Hylland og Wig mener den litterære skrivingen kan fungere bedre enn den akademiske. Foto: Arve Nordland/UiO

Klare skiller mellom fiksjon og sakprosa

Journalist og forfatter Simen Sætre påpeker likevel at vi bør ha klare skiller mellom fiksjon og sakprosa. At noe kan ha skjedd er ikke det samme som at det har skjedd. Forfatterens troverdighet avhenger av hvor redelig man klarer å være.

– Forfattere og journalister bør være mer åpne om hvilke metoder vi bruker i vårt arbeid, og hvilke kilder vi bygger på, for at ikke tilliten til leseren skal forvitre, sier Sætre.

Det finnes ikke noen Vær Varsom-plakat for sakprosaforfattere, slik som det gjør for journalister. Sætre etterspør tydeligere normer for sakprosa.

Litteratur og anbefalinger i samtalen

Vilde Fastvold: Felt. Oslo: Gyldendal 2020.

Simen Sætre og Kjetil Østli: Den nye fisken. Oslo: Spartacus 2021.

Simen Sætres debatt med Morgenbladets Bernard Ellefsen om etikk og plagiering i sakprosa, i tidsskriftet Prosa.

Gjestenes utvalgte:

Simen: Janet Malcolm: Journalisten og morderen. Oslo: Fanfare.

Vilde: Heike Geissler. Midlertidig ansatt. Oslo: Fanfare.


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

Publisert 18. mars 2022 13:15 - Sist endret 22. mars 2022 10:11