Snorre Kverndokk og Elin Lerum Boasson er hovedforfattere bak rapportnen, som er tredje delrapport under klimapanelets (IPCCs) sjette hovedrapport.
- Rapporten handler om å leve på en måte slik at det ikke blir utslipp av klimagasser: At vi bør gå, sykle og kjøre kollektivt og kjøre elbil. Vi må omstille oss alle sammen: industrien må omstille seg, de som styrer må omstille seg, privatpersoner må omstille seg, sier Elin Lerum Boasson, som er klimaforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo - og i tillegg tilknyttet Cicero.
- Det som er litt krevende med klimaproblemet sammenliknet med andre miljøproblemer, er at det ikke er mulig å peke på én løsning.
- Det er et komplekst problem, understreker Boasson, som er hovedforfatter bak kapittelet om nasjonal og lokal klimapolitikk og forvaltning.
Mye billigere å installere fornybar energi
- En god nyhet fra denne rapporten er at fornybar energi har blitt mye billigere enn hva det var før. Det har vært et fall i kostnadene på solenergi på 85 prosent og på 55 prosent på vindenergi. Det betyr at det er mye billigere å installere dette enn å lage kraft fra kull mange steder. Men det holder ikke med teknologiske løsninger. Man må også finne ut hvordan man skal få iverksatt løsningene, sier Snorre Kverndokk, som er økonom, klimaforsker og seniorforsker ved Frich-senteret. Kverndokk står bak introduksjonskapittelet i rapporten, som oppsummerer hva som har skjedd siden forrige hovedrapport, samt drivere og barrierer for klimatiltak.
Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Hør denne og andre episoder - både om klima og andre aktuelle temaer i din podkastapp.
Samfunnsvitenskapelig tenkning viktig for implementering
Kverndokk understreker at samfunnsviterne spiller en viktig rolle ved å legge til rette for gode løsninger ved hjelp av gode institusjoner, blant annet ved å se på virkemiddelbruk og risikofordeling.
- Det er viktig at teknologien tas i bruk. Da må man også gi de rette insentivene til å utvikle den teknologien som trengs, understreker han.
- Vi kan takke naturvitenskapen for at vi oppdaget at klimaproblemet finnes og for å avdekke hvorfor problemet oppstår. Men det er vi som forsker på samfunnet som er best skikket til å se på løsningene. Det handler om at vi må omstille samfunnene våre. Vi må omstille økonomiene våre - nasjonalt og globalt- derfor trenger vi økonomer. Og vi trenger statsvitere som forsker på de politiske utfordringer, sier Elin Lerum Boasson.
- En av hovedgrunnene til at så lite skjer er jo det politiske. Det er jo ikke mangel på teknologi eller mangel på kunnskap på å forstå problemet - slik det var det for 20 år siden. Men nå må lære med om hvordan vi skal få med oss folk. For å få til det trengs hele spekteret av samfunnsvitenskapen, ikke bare økonomer og statsvitere, men også psykologer, antropologer, samfunnsgeogrrafer, sosiologer og flere til, understreker hun.
- Forskningen på klimafeltet har blitt mye mer tverrfaglig enn den var da FNs klimapanel først startet opp.
- Forskerne er mer kjent med hva andre fag driver med. Det er en stor fordel, sier Snorre Kverndokk.
Krever handling og kunnskap
Kverndokk forteller at han han ofte har spurt seg hvorfor gode klimatiltak ikke gjennomføres - til tross for at de er lønnsomme.
- En av årsaken kan være at det er noen skjulte kostnader her, som ikke måles i kroner og øre, men at man må endre måten man er på, man må endre adferd - og ikke minst vaner. Det kan være ganske tungt for folk. Hvorfor har man ikke installert en varmepumpe i huset, for eksempel, når man vet at det gjør at strømregningen blir billigere? Man utsetter det kanskje til i morgen og i morgen så utsetter man det kanskje en dag til. Det er en del sånne ting som gjør at man ikke gjennomfører tiltak, sier Kverndokk
Elin Lerum Boasson peker på at det må tydeliggjøres på alle plan at klimatiltak lønner seg på lengre sikt. I tillegg understreker hun behovet for kunnskap.
- De som bygger hus må jo vite hvordan de skal bygge på en måte som gjør at det ikke sløses med energi. Det en utfordring både for yrkesfagene, men også for universitetene. Vi trenger å utdanne folk som har de verktøyene som skal til for å få til en klimaomstilling, sier hun.
- Klimaproblemet krever detaljert kunnskap om de ulike sektorens utfordringer og en av konklusjonene i rapporten er at ingen sektor blir spart.
- Rapporten er en marsjordre til universitetene - ikke minst Universitetet i Oslo, som er et sterkt universitet på samfunnsvitenskap og humaniora.
- Så om det er noen som er godt plassert for å klekke ut flere klimaløsninger, så må det være Universitetet i Oslo, sier Boasson.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.