Podkast: Vi har 10 år på å redde klimaet

FNs klimapanel gir oss et kort tidsvindu for å bremse klimaendringene. Hva må til for å lykkes, og hvordan skal vi takle konfliktene i spenningsfeltet mellom klimakrise og naturkrise?

Bildet kan inneholde: ballong, tre, samfunnet, fritid, begivenhet.

Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, i samtale med professor Nils Chr. Stenseth fra Universitetet i Oslo og professor Lise Øvreås fra Universitet i Bergen. Foto: UiO

I denne episoden av Universitetsplassen har programleder Vebjørn Bakken, direktør for UiO:Energi, invitert med seg professor Nils Chr. Stenseth fra Universitetet i Oslo og professor Lise Øvreås fra Universitet i Bergen, som også er preses i Det Norske Videnskaps-Akademi. De samtaler med utgangspunkt i andre delrapport fra FNs klimapanel som kom i februar. Rapporten tar for seg hvordan klimaendringene vil påvirke både mennesker og natur, men også hvordan vi kan og må tilpasse oss. Den slår fast at vi har veldig dårlig tid dersom vi skal unngå store klimaendringer.

Den tredje delrapporten er nå også lansert, og den omhandler utslippsreduksjon, opptak og virkemidler. 

Trenger større og kraftigere endringer

Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon, var en av hovedforfatterne på delrapport to.

– Vi har nå et vindu på ca. 10 år, og vi har ingen år å miste. Vi må gjøre endringer som er større og kraftigere enn vi har tatt innover oss tidligere, og det må skje både lokalt og globalt, sier han.

FN-rapporten viser at klimaet endrer seg, mer og raskere enn vi har antatt tidligere. Og alt dette er menneskeskapt.

– Det positive med at det er menneskeskapt, er at vi har muligheten til å gjøre noe med det. Jeg tror det er viktig at vi får regler og påbud om at det er visse ting vi kan gjøre, og visse ting vi ikke kan gjøre. Vi har regler for andre grunnleggende ting – som at vi ikke kjører på venstre siden av veien – det trenger vi på klimaområdet også, sier Stenseth og fortsetter:

– Vi må endre livsførselen vår. Blant annet må vi gå ned i materiell levestandard, ellers kommer vi til å fortsette å ødelegge jordkloden og levere en svært klimapåvirket verden til våre barn og barnebarn – og den fattige del av verden, som bærer den tyngste børen av klimaendringer.  

Kan ikke stanse endringene, bare dempe

Lise Øvreås, professor i geomikrobiologi, trekker frem rapportens vektlegging av klimatilpasning.

– Om vi stanser utslipp av klimagasser i dag, vil det ikke redusere den økningen vi ser i temperatur på kort og mellomlang sikt. Men vi kan gjøre tilpasninger for å dempe konsekvensene av dette, og rapporten sier en del om det, forklarer hun.

Øvreås er spesielt opptatt av klimaendringenes påvirkning på natur og miljø.

– I takt med temperaturendringene har 50 prosent av alle jordas arter begynt å flytte på seg. Dette har store konsekvenser. Utregninger viser at dersom vi får en global temperaturøkning på 1,5 grader, altså dersom vi leverer på Paris-avtalen, vil 3-15 prosent av artene gå tapt. Om vi dobler til 3 grader får vi et ti ganger så stort artstap. Vi må sørge for økosystemer som er så robuste mot klimaendringer som mulig, sier hun.

Klimakrise v. naturkrise

Grønn energiomstilling står helt sentralt dersom verden skal bekjempe klimaendringene. Men tiltak her, for eksempel vindmøller til havs og på land, forutsetter tilgang på naturarealer. Dermed havner klimakrisen i konflikt med naturkrisen: På bare 50 år har verdens dyrebestander blitt redusert med hele 68 prosent. Opptil én million arter står i dag i fare for å dø ut og forsvinne for godt. Klimaendringer er en av årsakene, i tillegg kommer menneskelig forbruk av natur.

– I delrapport to står det at vi må verne 30-50 prosent av alle områder, det være seg på land, i ferskvann eller hav. Da kan vi sørge for at naturen ikke blir fragmentert, men i stedet står bedre rustet til å takle klimaendringene, sier Stenseth.

Nettopp det å se klima og natur i sammenheng er noe begge professorene trekker frem som grunnleggende viktig.

– Vi trenger tverrfaglighet – vi må jobbe sammen som biologier, klimaforskere, teknologer m.m. for å finne gode og bærekraftige løsninger for både klima og naturmangfold. Ikke minst må vi jobbe for ytterligere å utvikle klima- og bærekraftrelaterte studietilbud. Vi ser at det er noe studentene ønsker, sier Øvreås.


Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast

Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv. 

Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify

Publisert 30. mars 2022 22:51 - Sist endret 4. apr. 2022 08:54