1 Studentombud
Etter Universitets- og høyskoleloven § 4-17 skal alle studenter som går på et universitet eller en høyskole ha krav på å kunne henvende seg til et studentombud. Det er utdanningsinstitusjonens styre som skal sørge for at denne retten ivaretas.
Ombudet skal være uavhengig av både institusjonen og studentene. Studentombudet kan derfor verken fatte vedtak i enkeltsaker eller instrueres av institusjonen.
Formålet med studentombudets arbeid er å bidra til at studentenes rettigheter og plikter ivaretas av utdanningsinstitusjonen på en best mulig måte. Hos studentombudet vil studenter kunne få gratis råd og hjelp i saker som gjelder studiesituasjonen deres. Dette er ment å være et lavterskeltilbud.
Studentombudet har taushetsplikt.
2 Læringsmiljø
Det overordnede ansvaret for studiemiljøet og studentvelferden ligger hos utdanningsinstitusjonens styre. Hvilke konkrete krav som kan stilles til utdanningsinstitusjonen og hvilke rettigheter studenter har kan du lese mer om under punkt 2.1. Studenter plikter også å oppføre seg på en måte som fremmer et godt læringsmiljø. Regelverket som omhandler krav til den enkelte studenten kan du lese mer om under punkt 2.2.
De fleste utdanningsinstitusjoner har systemer for å varsle om forhold knyttet til læringsmiljøet. Dersom du ønsker bistand med denne prosessen eller å varsle anonymt, kan du ta kontakt med Studentombudet.
2.1 Utdanningsinstitusjonens ansvar for et godt læringsmiljø
Universitets- og høgskoleloven § 4-3 gir styrene i utdanningsinstitusjonene et detaljert ansvar for studentenes læringsmiljø. Dette skal styret gjøre i samarbeid med studentsamskipnadene. Styret er det øverste organet i institusjonen og skal bestå av både ansatte og studenter. Studenter kan blant annet gjennom sin representasjon i styret kreve at kravene i bestemmelsen om læringsmiljøet følges opp.
I bestemmelsens første avsnitt fastsettes også en plikt for styret å arbeide for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
Begrepet «læringsmiljø» skal omfatte alle faktorer som kan påvirke studentene i en studiesituasjon. Institusjonen har ansvar for de faktorer som er innenfor deres kontroll. Det er derfor stilt noen konkrete krav til det fysiske arbeidsmiljøet. Disse er å finne i bestemmelsens andre avsnitt.
I vurderingen av hvordan man skal oppfylle disse konkrete kravene, skal skolen legge vekt på studentens helse, sikkerhet og velferd. Selv om det stilles slike konkrete krav, kan ikke studenten vise til denne delen av bestemmelsen og kreve konkrete, individuelle tilpasninger. For mer informasjon om tilrettelegging kan du se til punkt 3.
Utdanningsinstitusjonen er også pålagt å ha et læringsmiljøutvalg. Læringsmiljøutvalgene er rådgivende organer, som i likhet med studentombudene ikke kan fatte vedtak i konkrete saker. De kan likevel involveres i læringsmiljøutvalget som beskrevet i loven, og følge utviklingen i saker som omhandler studenters sikkerhet og velferd. Utvalgene kan også gi uttalelser om forhold som knytter seg til læringsmiljø.
2.2 Studentens ansvar for et godt læringsmiljø
Studenter har også et ansvar for å opptre på en måte som ivaretar et godt læringsmiljø. Opptrer en student seg slik som beskrevet i Universitets- og høyskoleloven § 4-8, første avsnitt, kan vedkommende utestenges fra samtlige utdanningsinstitusjoner inntil ett år, og kan miste retten til å gå opp til samtlige eksamener under utestengingsperioden.
Forventninger til studenters oppførsel i studiesammenheng er å finne i utdanningsplanen. En slik plan er ikke et juridisk bindende dokument, men kan være av stor betydning for studenter. Innholdet i planen varierer og det kan være en god ide å sette seg inn i utdanningsplanen ved studiestart.
Det stilles i uhl. § 4-8 andre avsnitt særlige krav til oppførsel i forbindelse med praksisstudier og klinisk undervisning. En student skal ved slik undervisning ikke opptre på en måte som skaper fare for liv eller helse, opptre grovt usømmelig eller gjøre seg skyldig i grove brudd på taushetsplikten. Brudd på disse særlige kravene kan blant annet føre til utestengelse fra studier med klinisk undervisning og praksisstudier, og studenten kan fratas retten til å gå opp til eksamen i slike studier i inntil 3 år.
Det skal mye til før en student taper retten til å gå opp til eksamen eller utestenges. Hendelsens/hendelsenes alvorlighetsgrad skal stå i samsvar med graden og varigheten av utestengelsen. Verken styret eller institusjonens klagenemnd er pålagt å utestenge studenten, selv om vilkårene for utestenging er oppfylt.
Mer informasjon om prosessen og regelverk omkring utestenging og bortvisning finner du under punkt 8. Du kan også ta kontakt med Studentombudet for veiledning og råd i din sak.
3 Tilrettelegging
Grunnloven § 109 sier at alle som er kvalifisert til å ta høyere utdanning skal ha like muligheter. Dette skal være uavhengig av eventuelle personlige forhold eller den enkeltes økonomiske bakgrunn.
Universitets- og høyskoleloven § 4-3 c. handler om utdanningsinstitusjonens tilretteleggingsplikt overfor studenter med funksjonsnedsettelser eller studenter med særskilte behov. Bestemmelsens formål er å sikre at alle studenter har mulighet til å ta høyere utdanning på lik linje og å bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes.
«Funksjonsnedsettelse» i denne bestemmelsen defineres som individuelle forhold som bidrar til at funksjonshemning kan oppstå. Det kan både være tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner, eller psykiske lidelser. Med «andre særskilte behov» menes fysiske, psykososiale eller læringsmessige utfordringer av midlertidig art, slik som for eksempel et benbrudd, behov for å amme eller omsorg for mindreårige barn. Behovet må imidlertid være av en vesentlig karakter.
Tilretteleggingstiltaket bør være individuelt tilpasset for studenten. For hvert tiltak foretas det en konkret vurdering av om utformingen av tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. Utdanningsinstitusjonen har etter loven ikke plikt til å iverksette tiltak som medfører en slik byrde. Tilretteleggingsplikten avgrenses også av at tilretteleggingen ikke kan gå på bekostning av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning.
Et vedtak om tilrettelegging skal være skriftlig og kan påklages. Dersom du har fått et slikt avslag på en søknad om tilrettelegging og du ønsker å klage på dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan også ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og råd.
Du kan også lese mer om klager under punkt 9.
4 Permisjon m.m
Studenter kan av ulike grunner få et behov for å gjøre endringer i sin studieprogresjon, ved for eksempel å ta permisjon, å ha redusert studieprogresjon eller å utsette studiestart. Kun en type permisjon reguleres av Universitets- og høyskoleloven, og dette er foreldrepermisjon, se punkt 4.1. Annen type permisjon, redusert studieprogresjon og utsatt studiestart kan du lese om i punkt 4.2.
4.1 Foreldrepermisjon
Universitets- og høyskoleloven § 4-5 angir minimumsrettigheter for studenter som skal få barn. Institusjonen skal dessuten, så langt det er mulig og rimelig, bidra til å legge studiesituasjonen til rette for studenter som har særskilte behov. Du kan lese mer som utdanningsinstitusjoners tilretteleggingsplikt under punkt 3.
§ 4-5 gir studenter rett til permisjon ved fødsel og krav på å fortsette studiene ved lærestedet etter endt omsorg for barnet. Reglene som gjelder far vil gjelde tilsvarende for medmor. Regelen fastslår dessuten at utdanningsinstitusjonene vil ha en plikt til å legge spesielt til rette for at studentene kan komme tilbake til studier så raskt som mulig etter endt omsorg. Institusjonen har også ansvaret for å legge forholdende til rette for at permisjon ikke skal føre til unødig utsettelse av studentens utdanningsløp. Dette innebærer at institusjonen i samråd med studenten må klarlegge hvilke behov den enkelte student har.
Dersom du har fått avslag på en søknad om foreldrepermisjon og du ønsker å klage på dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan også ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og råd.
4.2 Annen permisjon, redusert studieprogresjon og utsatt studiestart
I noen situasjoner kan det være nødvendig å få permisjon fra studiene, å studere med redusert progresjon eller å utsette studiestart. Vilkårene for å få innvilget dette kan variere for de ulike utdanningsinstitusjonene, da Universitet- og høyskoleloven ikke har spesifikke regler for disse temaene. Det kan derfor være nyttig å undersøke reglene i forskriftene som gjelder for de enkelte utdanningsinstitusjonene. Du finner en oversikt over disse under punkt 10.
For informasjon om forventningene utdanningsinstitusjonen har til studenten, med hensyn til for eksempel progresjon og deltakelse i undervisning, kan du også lese utdanningsplanen. En slik plan skal vise hvordan institusjonen selv legger opp studiet og hvilke muligheter studenter har til f.eks. å ta permisjon. En slik plan er ikke et juridisk bindende dokument, men kan være av stor nytte for studenter.
Dersom du har fått avslag på en søknad om permisjon, redusert studieprogresjon eller utsatt studiestart, og du ønsker å klage på dette, kan du ta kontakt med Studentombudet. Du kan også ta kontakt med Likestilling og diskrimineringsombudet for gratis veiledning og råd, dersom dette er relevant for din sak.
5 Skikkethetsvurderingen
For noen utdanninger er det særlig bestemt at utdanningsinstitusjonen skal vurdere om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. Listen over hvilke utdanninger dette gjelder, kan du finne i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning § 1.
En slik vurdering skal foretas av alle studenter på den aktuelle utdanningen og skal foregå gjennom hele studietiden. Utdanningsinstitusjonen plikter å informere studentene om at slike vurderinger foretas og å sette dem godt inn i regelverket som omhandler dette.
Dersom det foreligger tvil om en students skikkethet, vil det leveres en tvilsmelding til den institusjonsansvarlige. En slik melding vil ikke behandles dersom den er åpenbart ugrunnet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering og en rekke tiltak skal iverksettes, som utvidet oppfølging og veiledning.
Finner institusjonsansvarlig at disse tiltakene ikke medfører den nødvendige endringen og utviklingen hos studenten, vil sak fremmes for Skikkethetsnemnda. Dersom Skikkethetsnemnda kommer frem til at studenten ikke er skikket, vil studenten ikke kunne få et vitnemål og kan utestenges fra utdanningen i inntil 5 år.
Det er viktig at studenter kjenner til hvilke rettigheter de vil ha i en slik prosess.
Etter Universitets- og høyskoleloven § 4-10 kan studenten la seg bistå av en advokat eller annen talsperson, og utgiftene for dette må dekkes av utdanningsinstitusjonen. Dette gjelder fra en sak er reist for Skikkethetsnemnda. Før dette kan du ta kontakt med Studentombudet for råd og veiledning.
Fra det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, begynner forvaltningslovens regler å gjelde. Dette betyr at det ved saksbehandlingen av skikkethetssaker gjelder regler om habilitet, taushetsplikt, forhåndsvarsling, utredningsplikt, dokumentinnsyn, begrunnelse osv.
Du kan også finne en rekke presiseringer av uhl. § 4-10 i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (F-07-16).
En avgjørelse fra Skikkethetsnemnda kan påklages til Felles klagenemd.
6 Eksamen
Det finnes en rekke bestemmelser i Universitets- og høyskoleloven som handler om eksamen.
I § 3-9 blir det blant annet fastslått at utdanningsinstitusjonen plikter å sørge for at studentens kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Den oppstiller også krav til sensorer og sensur, offentlighet ved muntlige eksamener, hvilket karaktersystem som skal brukes, osv. En «eksamen» er etter denne regelen en avsluttende prøve og omfatter alle typer arbeider eller prøver som inngår i en avsluttende vurdering av studenten, og hvor resultatet vil inngå som del av sluttvurderingen på vitnemålet.
§ 3-10 handler om når en student har rett til å gå opp til eksamen. I tredje avsnitt er det presisert at utdanningsinstitusjonen skal fastsette nærmere regler om studenters rett til å gå opp til eksamen i egen forskrift. Dette betyr at reglene i loven ikke er uttømmende og studenter må sjekke hvilke krav som stilles i utdanningsinstitusjonens forskrift.
Du har, etter § 5-2 rett til å klage over formelle feil ved eksamen eller prøve. Avgjørende er om feilen kan ha hatt betydning for din prestasjon eller bedømmelse av denne. Det er viktig at klagen fremsettes til institusjonen senest tre uker etter at du ble kjent med, eller burde ha blitt kjent med det forholdet du klager på. Klagen behandles av utdanningsinstitusjonen, hvor det vurderes om klagen skal tas til følge, og eventuelt hvilke tiltak som er nødvendige for å rette opp feilen. Et slikt vedtak kan påklages.
Du kan også, etter § 5-3 klage over karakterfastsettingen. Du har etter denne bestemmelsen dessuten rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen. Du kan klage skriftlig innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort og en ny sensurering skal da foretas. Øvrige regler om behandlingen av en slik klage og kravene som stilles til den nye sensuren finner du også i denne bestemmelsen. Avgjørelsen om den nye karakterfastsettingen kan ikke påklages. Du kan lese mer om klager under punkt 9.
Universitets- og høyskoleloven er ikke uttømmende hva gjelder hvilke regler som gjelder ved eksamen. Utdanningsinstitusjoner har egne forskrifter om alt fra trekk fra eksamen, til hva som skjer ved sykdom, antall eksamensforsøk, utsatt eksamen, eksamenssted, eksamensspråk, osv. Du kan ta kontakt med oss for en gjennomgang av reglene for din utdanningsinstitusjon.
7 Fusk
Dersom en student forsettlig forsøker å fuske, eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, kan etter Universitets- og høyskoleloven § 4-7 studentens eksamen/prøve/godkjenning av kurs annulleres. Loven definerer ikke uttrykkelig hva som regnes som fusk, men fusk er handlinger som innebærer at det ikke er eksamenskandidatens egne kunnskaper og ferdigheter som utgjør grunnlaget for fastsettelse av karakter, eller forsøk på slike handlinger.
Det legges til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til å sette seg inn i eksamensreglementet og hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under selve eksamen. Studenter har også et særlig ansvar for å forsikre seg om at det bare er lovlige hjelpemidler som ligger på pulten når bokkontrollen skal begynne.
Et vedtak om annullering kan påklages. Du finner mer informasjon om dette under punkt 9.
I tillegg til annullering, kan fusk også føre til utestenging fra studiet i inntil ett år. Det samme gjelder den som medvirker til fusk, noe du kan lese mer om under punkt 8.
Adgangen til å annullere foreldes aldri og kan føre til at studenten må tilbakelevere sitt vitnemål.
8 Bortvisning og utestenging
Universitets- og høgskolelovens regler om bortvisning og utestenging er viktige for at utdanningsinstitusjonene skal kunne utøve en viss orden på institusjonen og for å sikre samfunnets interesser ved at uskikkede kandidater lukes ut. Reglene i loven utfylles av regler i utdanningsinstitusjonenes egne forskrifter.
Etter Universitets- og høyskoleloven § 4-8 vil en bortvisning fra bestemte områder på utdanningsinstitusjonen være aktuelt dersom en student på tross av skriftlig advarsel, gjentatte ganger har opptrådt på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller virksomheten ved institusjonen ellers. Du kan lese mer om kravene til studenters oppførsel under punkt 2.2.
Dersom studenten ikke respekterer bortvisningen, kan studenten utestenges i inntil ett år. Studenter kan også utestenges i inntil tre år dersom en opptrår på en slik måte at det skapes fare for liv eller helse, eller dersom studenten gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt.
En student som har forsøkt å fuske, fusket, eller forsettlig medvirket til dette kan utestenges og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. Du kan lese mer om fusk under punkt 7.
«Etter uhl. § 4-9 kan en student utestenges fra klinisk undervisning eller praksis på grunn av straffbare forhold. Etter § 4-10 kan en student utestenges dersom studenten ikke anses for å være skikket for yrket. Du kan lese mer om skikkethetsvurderinger under punkt 5.
Slike vedtak skal fattes av utdanningsinstitusjonens styre eller av institusjonens klagenemnd. Disse er ikke pålagt å bortvise eller utestenge studenten selv om vilkårene for dette er oppfylt. Det må være samsvar mellom handling og reaksjon. Styret eller institusjonens klagenemnd er forpliktet til å foreta individuelle vurderinger av enkelttilfellene og fatte vedtak med et innhold som proporsjonalt svarer til forholdene som ligger til grunn for utestengingen. Utdanningsinstitusjonene under universitets- og høyskoleloven er pålagt å informere hverandre om vedtak om utestenging truffet med hjemmel i uhl. § 4-8.
Etter uhl. § 4-8 fjerde avsnitt kan et slikt vedtak påklages. Etter femte avsnitt vil studenten kunne la seg bistå av advokat og utgiftene for dette må dekkes av utdanningsinstitusjonen. Dette gjelder fra en sak om bortvisning eller utestengelse er reist. Du kan lese mer om saksgangen og øvrige rettigheter studenter har under punkt 9.
9 Klage
Dersom det er blitt fattet et vedtak/en avgjørelse som kan påklages, og du ønsker å klage, vil det være nyttig for deg å kjenne til prosessen og hvilke rettigheter du har. Dette kan både være avgjørelser som fattes av utdanningsinstitusjonen selvstendig, eller avslag på noe du har søkt på. Du kan da både klage på feil ved saksbehandlingen eller feil i avgjørelsens innhold.
Du kan ta kontakt med Studentombudet for å få juridiske veiledning eller for en gjennomlesning av klagen du allerede har utformet. Studentombudet har laget en klagemal som kan være grei å bruke dersom du er usikker på hvordan du bør utforme en slik klage. Du finner denne her.
Har du fått et vedtak som du kan og ønsker å påklage, må du levere klagen til den instansen som opprinnelig fattet avgjørelsen. En viktig ting du bør være klar over på dette tidspunktet er hvilke frister som gjelder for avgjørelser du skal påklage. Den alminnelige fristen for klager etter forvaltningsloven § 29 er tre uker, men det finnes f.eks. ved klage på eksamen spesielle regler om frister. Du kan lese mer om frister for klager på eksamen under punkt 9.
Når klagen er levert inn skal saken først vurderes omgjort av instansen som fattet vedtaket (første instans), før den eventuelt sendes videre til en klagenemnd (andre instans). Etter uhl. § 5-1 skal universiteter og høyskoler opprette en egen klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for studentene. Utgangspunktet etter § 5-1 femte ledd er at et vedtak fra klagenemnda ikke kan påklages.
Noen spesielle avgjørelser kan likevel påklages til den nasjonale klagenemnd. Slike avgjørelser fattes vanligvis av institusjonens klagenemnd som førsteinstans, slik at den nasjonale klagenemnda blir den andre instansen. Vedtak fra den nasjonale klagenemnda kan ikke påklages. Du finner en oversikt over hvilke typer avgjørelser dette gjelder i Forskrift om felles klagenemnd etter uhl. § 1. Noen avgjørelser kan dessuten klages inn for retten.
10 Relevant regelverk
Universitets- og høyskoleloven
Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning
Forskrift om masterstudiene ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Bjørknes høyskole
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Forsvarets høgskole
Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo
Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges idrettshøgskole
Forskrift om studiene ved Norges musikkhøgskole
Forskrift om studier og eksamen ved Politihøgskolen
Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo