En tidligere ansatt forsker ved Det medisinske fakultet var korresponderende sisteforfatter på en vitenskapelig artikkel. En annen forsker mente han hadde blitt plagiert og utelatt som medforfatter i denne artikkelen. Han mente også at tidspunktet for publiseringen var upassende, gitt to andre upubliserte manuskripter han jobbet med. Forskeren rapporterte derfor mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer til Forskningsetisk utvalg ved UiO (FEU).
Den innmeldte UiO-forskeren besvarte aldri FEUs henvendelser om saken. Vurderingen måtte derfor i stor grad baseres på sammenligning av de vitenskapelige arbeidene.
Utgangspunktet for FEUs vurdering var at vitenskapelig uredelighet i henhold til forskningsetikkloven, avhenger av to vilkår: Om det faktisk har skjedd brudd på anerkjente forskningsetiske normer, og om forskeren har opptrådt tilstrekkelig klanderverdig. Det må være en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
FEU vurderte først om artikkelen inneholdt et metodeplagiat av den andre forskerens upubliserte materiale og doktoravhandling. De konkluderte med at forskeren ikke hadde utviklet en ny metode, men heller forbedret en klassisk metode i feltet, en fremgangsmåte som faktisk hadde gagnet og inspirert den publiserte artikkelen. FEU anbefalte derfor en rettelse der forskerens bidrag ble tydelig anerkjent. Dette utgjorde likevel ikke et plagiat.
Utvalget vurderte deretter om forskeren burde vært inkludert som medforfatter på den publiserte artikkelen. FEUs syn var at hans vitenskapelige bidrag ikke oppfylte kriteriene for medforfatterskap. Derimot mente de at det hadde vært rimelig å tilby ham en mulighet til å delta i forskningsprosjektet på et tidligere tidspunkt.
Det var uklart hvorfor ett av manuskriptene ikke hadde blitt sendt til publisering, og det var tegn på at UiO-forskeren var årsaken. En mulig vitenskapelig begrunnelse for forsinkelsen ble ikke formidlet godt nok til de involverte samarbeidspartnerne.
Utvalget avsluttet med å komme med to anbefalinger: Forskerens metodiske bidrag burde anerkjennes i den publiserte artikkelen, og forskergruppen burde samles for å fullføre og publisere de to gjenværende manuskriptene. Den vitenskapelige verdien av manuskriptenes innhold hadde ikke tapt seg og de kunne fortsatt publiseres.
Fordi flesteparten av forskerne var tilknyttet et utenlandsk universitet var det ikke relevant å vurdere systemfeil.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- Forskningsetikkloven (2017) § 8
- Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT): «Forskningsetiske retningslinjer for naturvitenskap og teknologi» (2015) punkt 4
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven) punkt 5.2.2
- International Committee of Medical Journal Editors. Defining the Role of Authors and Contributors (‘Vancouveranbefalingene’) punkt 2
- The Montreal Statement on Research Integrity in Cross-Boundary Research
«Melder» er den som sendte inn en melding om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. «Innmeldte» er den en slik melding er rettet mot.
Teksten er forbedret ved hjelp av UiO GPT.