English version of this page

Brita Langeid

Kandidat til universitetsstyret i gruppen teknisk og administrativt ansatte.

Brita Langeid, rådgiver, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Forslagsstiller

  • Maren Ringstad, rådgiver, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV

Motivasjon for å stille til valg

Brita Langeid
Brita Langeid

Jeg har lyst til å bidra til videreutvikling av UiO som et dynamisk, fremtidsrettet og attraktivt studie- og arbeidssted. For å klare og oppnå ulike strategimål, trenger UiO at alle ansattgrupper drar i samme retning.

Selv arbeider jeg i krysspunktet mellom fakultet og institutt og har god innsikt i det som foregår av samhandling på tvers av nivåene, og mellom administrasjon, vitenskapelig ansatte og våre studenter. Det ser jeg som nyttig erfaring å ha med seg i et styreverv på UiO.

Saker jeg er spesielt opptatt av

UiO skal være et attraktivt arbeids- og studiested

Overordnede rammebetingelser og strategiske veivalg for UiO bør introduseres gjennom åpen dialog, tydelig lederskap og god forankring blant alle involverte. UiO sitt styre har en sentral rolle her. Gjennom et fokus på å skape gode arenaer for samarbeid der man forsøker å forene ulike ansattgruppers behov, er vi langt på vei i å oppnå større grad av medvirkning og eierskap til ulike prosesser og systemer. I et sunt arbeidsmiljø er det viktig at ansatte opplever respekt for sine roller og rammebetingelser. 

Effektiv omstilling

Gjennom avbyråkratiseringskutt over flere år, der målet er å drive statlige bedrifter mer effektivt og med høyt produktivitetsnivå, er det essensielt at omorganisering, nye systemer, og nytt internt samarbeid forankres godt blant brukerne. BOTT-samarbeid er et dagsaktuelt eksempel, hvor vi ser hvor viktig det er at kart og terreng passer sammen.

Når det skjer forskyvninger i roller og ansvar, må ansatte være omstillingsdyktige. Men, kuttes det i administrative tjenester et sted, kan det bety lavere servicenivå overfor de vitenskapelig ansatte, eller at administrasjonen stadig øker sin portefølje av oppgaver. Slike effekter er det viktig å følge med på.

Språkpraksiser

Det er opplagt at trivsel på studie- og arbeidssted handler om kommunikasjon, som igjen er avhengig av hvilke språk vi bruker. Det er noen åpenbare dilemmaer i vår sektor knyttet til språkvalg. Vi skal ivareta norsk som fagspråk, sikre godt mottak av en høyere andel av internasjonalt tilsatte, finne språklig balanse i våre studieprogrammer samtidig som det administrative språket på UiO er norsk.

I dag delegeres mye ansvar for å ivareta slik parallellspråklighet til institutter og/eller fakulteter, noe jeg selv erfarte gjennom arbeid med utforming av lokale språkpolitiske retningslinjer på mitt institutt. Ingen fasit finnes, vi bør være pragmatiske og fleksible, men som drahjelp på veien: finnes gode praksiser allerede på UiO, og kan de deles? Kan mer kommunikasjon ut til UiOs ansatte og studenter oversettes til engelsk?  
Dette kan være av interesse for UiO sitt styre å mene noe om. God språkpraksis handler om mer enn trivsel på arbeidsplassen eller på et studie. Det handler om profesjonalitet og omdømme.

UiO skal styrke dialog med omverdenen og arbeide for at kunnskap tas i bruk

Bærekraft 

UiO har klare mål om å jobbe for å bli en mer bærekraftig institusjon. Innen et klima -og  miljøperspektiv er det avgjørende med iverksetting av strakstiltak, men også langtidsplanlegging av forsknings- og utdanningsaktiviteter som kan dra UiO i en ‘grønnere’ retning.

Bærekraft handler også om at UiO sin portefølje innen nevnte områder er smart organisert, innehar en robusthet som kan svare ut samfunnsendringer vi ennå ikke kjenner til, og kan lokke på fremtidige studenter, forskere, undervisere og teknisk-administrativ personale.

Tverrfaglighet

Et mulig tiltak, for å bli enda mer robust og fremtidsrettet, er å satse på mer tverrfaglig samarbeid innen forskning og utdanning. Vi ser det ikke alltid er enkelt å få til tverrfaglighet i praksis i en kompleks organisasjon som UiO. Det handler blant annet om infrastruktur, økonomimodeller og arbeidsorganisering. Det bør lønne seg å utvikle og drifte tverrfaglige aktiviteter; det er ikke bærekraftig at mye tverrfaglighet i dag på UiO er basert på idealisme og ildsjeler.

Jeg vil slå et slag for at UiO begynner å tenke mer administrativ tverrfaglighet. Oppgåtte ‘søyler’ for kommunikasjon, forskning og utdanning burde kunne forenes bedre enn i dag, på alle nivåer. Med økt administrativt tverrfaglig samarbeid på tvers vil trolig sjansen øke for å kunne gi bedre støttefunksjoner til tverrfaglige initiativer fra vitenskapelig ansatte. Jeg tenker at slikt samarbeid også kan bidra positivt inn til pågående arbeid innen rekruttering, formidling og prosjektinnhenting, områder som kan gjøre UiO enda mer relevant.

Bakgrunn/erfaring

  • Administrativt ansatt ved UiO siden 2006
  • Arbeidsleder for studieadministrasjon på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
  • Utdanningslederprogrammet ved UiO (ULP4), 2017 
  • Administrativ representant i valgkomité for valg av instituttleder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, 2015 og 2018
  • Vararepresentant i instituttstyret ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, 2012-2019
  • Verneombud ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, 2007-2009
  • Cand polit i sosialantropologi, UiO
Publisert 12. mai 2021 16:13 - Sist endret 18. mai 2021 14:37