English version of this page

Mariel Aguilar-Støen

Kandidat til til universitetsstyret i gruppen fast vitenskapelig ansatte.

Mariel Aguilar-Støen, professor, Senter for utvikling og miljø.

Forslagsstillere

  • Helene Aarseth, professor, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
  • Anne Birgitte Rønning, professor, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, HF
  • Inger Skjelsbæk, senterleder, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning
  • Sidsel Roalkvam, senterleder, Senter for utvikling og miljø
  • Benedicte Bull, professor, Senter for utvikling og miljø
  • Gro Birgit Ween, førsteamanuensis, Avdeling for etnografi, KHM
  • Ragnhild Hennum, dekan, Det juridiske fakultet
  • Malcolm Langford, professor, Institutt for offentlig rett, JUS
  • Inga Bostad, professor, Institutt for pedagogikk, UV
  • Kari Nyheim Solbrække, professor, Institutt for helse og samfunn, MED
  • Hilde Bondevik, professor, Institutt for helse og samfunn, MED
  • Arnfinn Midtbøen, førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
  • Jon Haarberg, professor, Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, HF
  • Anne Eriksen, professor, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, HF
  • Dan Banik, professor, Senter for utvikling og miljø
  • Tanja Winther, professor, Senter for utvikling og miljø
  • Nina Witoszek, seniorforsker, Senter for utvikling og miljø
  • Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, SV
  • Ingerid Straume, førstebibliotekar, Bibliotekdirektørens stab, UB
  • Karen Lykke Syse, førsteamanuensis, Senter for utvikling og miljø
  • Arve Hansen, forsker, Senter for utvikling og miljø
  • Jason Miklian, forsker, Senter for utvikling og miljø

Presentasjon

Mariel Aguilar-Støen
Mariel Aguilar-Støen

Jeg stiller til valg som representant for de faste vitenskapelig ansatte for å verne om universitets autonomi, styrke universitetsdemokratiet og arbeide for et universitet som er en god arbeidsplass for alle. Jeg har vært fascinert av Universitetet som idé og den idéen har overlevd fordi universitetet har vist fleksibilitet nok til å tilpasse seg endringer i samfunnet rundt seg, samtidig som det har vernet sine sentrale verdier.

Jeg er professor i samfunnsgeografi og jobber ved Senter for utvikling og miljø (SUM) der jeg har vært representant til styret for de vitenskapelig ansatte to ganger, først som stipendiat og senere som fast ansatt. Jeg har representert sentrene i Nord-Sør utvalget ved UiO og har sammen med andre kolleger vært med på å opprette «Forumet for internasjonale forskere» ved UiO. Jeg er også medlem av akademisk forum ved UiO. På SUM leder jeg forskergruppen «Rurale endringer» og «Unge og lovende», en karrierefremende satsing rettet mot midlertidige ansatte i kvalifiseringsstillinger. Jeg leder også den tverrfaglige forskerskolen ved SUM. Jeg er med i SUMs forskerstøtte-gruppe og i UiO-prosjektet «Fellesløsninger innen forskerstøtte». Jeg har ledet og deltatt i forskningsprosjekter finansiert av NFR og EU. I tillegg har jeg ledet pedagogisk utviklingsarbeid . Jeg har et bredt og internasjonalt nettverk av kontakter med kolleger fra Europa, Nord Amerika og Latin Amerika og i min forskning samarbeider jeg med kolleger både i det globale nord og det globale sør.

Min bakgrunn gjør at jeg har erfaringer som vil være viktig å bringe inn i UiOs styret. Jeg tror at min internasjonale og tverrfaglige bakgrunn, i tillegg til min erfaring fra arbeid i et forskningsintensivt senter med et MA program, gjør meg rustet til å bli en lydhør og inkluderende representant for alle de faste vitenskapelig ansatte ved UiO.

Valgplattform

I mitt arbeid ved UiO-styret skal jeg fokusere på tre områder: Samfunnsoppdrag, mangfold og internasjonalisering

1. Samfunnsoppdrag

Universitetet har hatt en viktig rolle i demokratiutvikling i Norge og siden 1970 tallet har vært sentral for sosial mobilitet og likestilling. I en verden som står overfor mange sammensveisede kriser: klimaendring, tap av biologisk mangfold, polarisering, fremvekst av ulikhet, er universitetets særegne rolle som uavhengig kunnskaps utvikler og formidler viktigere enn noensinne. Det er et økende politisk press på universitetet når det gjelder hvordan organisasjonen skal styres så vel som i utforming av innholdet i utdanningene. Prinsippet om studiekvalitet og dannelse av kompetente borgere må forsvares og styrkes. Jeg brenner for forskningsnær utdanning av høy kvalitet som utfordrer, former og bidrar til å kvalifisere og inspirere unge mennesker til å delta i demokratiet.

Jeg vil jobbe for at UiO skal

  • Fortsette å ha valg på rektorat-nivå og inspirere til økt engasjement og deltakelsen i valgene.
  • Utvikle undervisningsformer som dyrker kritisk tenking, refleksjon og samarbeid i alle utdanningsnivåer.
  • Bærekraft, klima og miljø skal inkorporeres i alle UiOs aktiviteter på tvers av organisasjonen, fra infrastruktur til utdanning og forskning.
  • Være en premissleverandør for offentlige debatter i Norge gjennom relevant forskningsformidling gjennom alle mulige kanaler.
  • Styrke lederkompetanse blant de ansatte som vil innta lederposisjoner på alle nivåer, slik at flere som har lyst, tør og kan stile til valgt ledelse.
  • Forankre beslutningsprosesser utover dekanatene, bredere i kollegiet og nedover i alle UiOs mangfoldige miljøer.
  • Legge til rette for at forskningssatsninger er forankret i UiOs mange og mangfoldige forskningsmiljøer og for at prioritering av forskningstematikk skal skje i tett dialog mellom universitetsledelse, ledere ved fakultetene, sentrene, museene og forskningsmiljøene.
  • Stimulere og utforme insentiver for at de ansatte og studenter kommuniserer forskningsresultater på norsk og deltar i det offentlige ordskiftet på norsk, der det er relevant.
  • Stimulere møteplasser på tvers av fakulteter, sentre og museer for at kollegiet kan utvikle sin kompetanse i forskningsformidling, utdanning og forskningssamarbeid.
  • Utvikle rammer for å involvere studenter, eller ferske master-kandidater i forskning gjennom å styrke vit.ass stillingen som en rekrutteringsstilling som inspirerer unge til en karriere i akademia.

2. Mangfold

Mangfold, både med tanke på kjønn og etnisitet, men også epistemisk og organisatorisk, gjør forskning bedre og institusjonene mer motstands- og tilpasningsdyktige. UiO er en kompleks institusjon med diverse organisasjons- og tilknytningsformer. Den nye satsingen på tverrfaglighet i studietilbudet er mulig fordi universitetet har et epistemisk mangfold – i form av disipliner – og tidligere tverrfaglig erfaring fra sine forskningsintensive sentre og museer. Dessverre opplever universitetene i Norge press for strømlinjeforming av alt fra utdanningstilbud, undervisningsformer, karriereveier for forskere, søknader til forskningsfinansiering, formidlingsformer, publiseringskanaler, publiseringsspråk, til evaluering av forskere og forskningskvalitet. Den frie forsking er presset over hele verden. Og dette presset kommer ikke bare fra autoritære politikere. Nåværende modeller for forskningsfinansiering presser også fri og nysgjerrighetsdrevet forskning. Jeg mener at mangfold, frihet og integritet sikrer samfunnets tillit til akademia og universitets evne til å oppfylle dets samfunnsoppdrag.

Jeg vil jobbe for at UiO skal:

  • Verne akademisk frihet og fremme forskningsintegritet.
  • Utvikle insentiver og et rammeverk for å ivareta sitt ansvar for å utvikle norsk som forsknings-språk.
  • Utvikle en personalpolitikk for hele forskerkarrieren fra vit.ass. til emeritus, som tar hensyn til diversitet i behov og ønsker.
  • Utforme en politikk for at publisering på andre språk enn engelsk blir meritterende.
  • Øke balansen i hvem som underviser slik at studentene møter både ansatte i kvalifiseringsstillinger og de mest erfarne forskerne i sin utdanning.
  • Utvikle og fremme ny praksis for evaluering av forskning og forskningsaktivitet utover kvantitative indikatorer.
  • Jobbe kontinuerlig med å utvikle og styrke systemer og praksiser som sikrer integriteten i forskning.

3. Internasjonalisering

Internasjonalisering har endret forskning og universitetet på mange positive måter. Samtidig byr internasjonalisering også på noen utfordringer både for enkelte individer og for institusjonen. Nå som UiO er blitt med i den europeiske satsingen Circle U har vi behov for en bredere diskusjon om de kompromissene som internasjonalisering innebærer. Koronapandemien har vist oss hvor sårbare vi er i en globalisert verden og samtidig hvor avhengig vi er av samarbeid på tvers av land og sektorer og hvor viktig den frie, uavhengig og offentlig finansierte forskning er for å møte kriser. Jeg er opptatt av at internasjonalisering skal være en toveis prosess, der UiO har noe helt eget å tilby til internasjonale studenter og forskere og der disse skal bidra til å bygge UiO videre.

Jeg vil jobbe for at UiO skal

  • Delta i internasjonalisering på en ansvarlig og bærekraftig måte.
  • Være en god arbeidsplass for alle uavhengig av hvor de har sin utdanning fra og stillingskategori.
  • Videreutvikle kompetanse for å ta imot og bedre integrere internasjonale forskere som kommer til Norge, inkludert nordmenn som har tatt sin utdanning i andre deler av verden, i alle deler av organisasjonen.
  • Skal legge opp til bred kompetanseutvikling for midlertidig kvalifiseringsstillinger slik at unge forskere kvalifiseres til en karriere videre i akademia eller andre forskningsintensive sektorer i Norge og ellers i verden.
  • Forbedre gratistilbud i norskopplæring til internasjonale ansatte i alle stillingskategorier og alle internasjonale studenter som ønsker å lære norsk, som et ledd for å fremme tilhørighet til universitetsfelleskapet, og i det norske samfunnet forøvrig.
  • Samarbeide med flere akademikere i verden, inkludert universiteter og kolleger utenfor Europa og Nord-Amerika.
  • Bruke sitt stemme for å forsvare og støtte utsatte akademikere og forskningsmiljøer verden over, og fortsette å støtte ‘students at risk’ og ‘scholars at risk’ programmene.
Publisert 14. mai 2021 11:48 - Sist endret 28. mai 2023 23:10