Forslagsstiler
- Viktor Balch Barth foreslår seg selv.
Valgplattform
Jeg stiller til valg som representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte fordi jeg opplever at universitetet på enkelte områder utvikler seg i feil retning. Forholdet mellom antall faste og antall midlertidige stillinger blir stadig skjevere, og universitetsdemokratiet og universitetets autonomi har blitt svekket gjennom politiske reformer. Jeg ønsker å reversere det jeg mener er en uheldig utvikling på disse områdene.
Spesielt relevant for oss midlertidig ansatte er den store nedgangen i andelen faste ansatte. De siste 20 årene har det blitt syv ganger flere som har postdoktor-stillinger, men bare tre ganger flere i faste stillinger ved norske universiteter. Dette medfører at vi midlertidig ansatte i flere år enn før må leve med jobbusikkerhet, og at en økende andel av oss aldri får noen fast stilling i akademia. Dette på tross av at hovedformålet med postdoktorstillingen nettopp er å kvalifisere for arbeid i vitenskapelige toppstillinger. Noen av midlene som i dag brukes på postdoktor-stillinger burde i stedet brukes på å opprette faste stillinger. Jeg vil kjempe for at UiO utreder og iverksetter tiltak for å øke andelen faste vitenskapelige stillinger.
Jeg ønsker å verne om universitetetsdemokratiet, og om universitetet som autonom samfunnsinstitusjon, fordi både samfunnet og universitetene er tjent med at universitetene styrer seg selv. Siden 1995 har universitetetsdemokratiet blitt gradvis svekket. I lys av dette er det lite overraskende at valgoppslutningen har sunket drastisk i den samme perioden. De siste årene har ekstremt få – kun om lag 14 prosent – av de midlertidig ansatte stemt i styrevalget, og gjentatte ganger har for få kandidater stilt til valg. Lavt engasjement for valget er en naturlig konsekvens av opplevd avmakt. I dag er kun syv av elleve av UiOs styremedlemmer tilknyttet UiO. Jeg mener at styrets sammensetning bør endres i favør av interne styremedlemmer. Jeg vil også kjempe for at UiO skal være en tydelig stemme for økt grad av universitetsdemokrati og -autonomi.
De siste tiårene har også finansieringsmodellen for universitets- og høyskolesektoren endret seg. Selv om et universitets utgifter er relativt stabile og forutsigbare, knyttes deler av universitetetenes finansiering opp mot produksjon av studiepoeng og tellekanter. I forlengelse av dette har Frp, Sp og Ap i 2020 gått inn for at deler av finansieringen skal knyttes opp mot hvorvidt studentene får relevant arbeid etter endt studium. Det er, med Svein Stølens ord, «direkte sjokkerende». Denne typen målstyring og insentivordninger bygger etter min mening på et uhyre snevert og instrumentelt syn på hva kunnskap er og hva universitetenes samfunnsrolle er. Jeg burde ikke behøve å si dette, men: Grunnforskning er også verdifullt, og tellekanter er hverken egnet til å måle forskningskvalitet eller -kvantitet. Økonomiske insentivordninger skaper vridning i forskeres og institusjoners atferd, og er med det en trussel mot den akademiske friheten. Jeg ønsker at UiO skal være en tydelig forkjemper for at universitetenes finansiering skal være uavhengig av tellekanter og andre måltall.
Min bakgrunn
Jeg er matematiker, med bachelor- og mastergrad fra NTNU. Høsten 2020 begynte jeg som stipendiat ved matematisk institutt her på UiO. Jeg ble tildelt Abelstipendet av Norsk Matematisk Forening i 2019, og er Fellow ved Senter for grunnforskning (CAS) i 2020/-21.