Etterreformatoriske kulturminner knyttet til vasskraft

Siden de fleste spor etter oppgangssager, kverner og møller er etterreformatoriske, så er de per nå ikke fredet. Dette gjør at de fleste sporene ikke er registrert i Askeladden, som er forvaltningens database over kulturminner. Et nytt lovforslaget åpner for å endre fredningsgrensen for automatisk fredete kulturminner til 1650. 

En bekk renner mellom to steinsøyler som står på hver sin side av vannet. Bak dem ligger en liten hytte på en gressplen, omgitt av høye grantrær. Foto.

Akershus fylkeskommune har gjennomført En arkeologisk registrering av oppgangssager langs Byåa i Rælingen.

Foto: Marianne Johansson

Prosjektbeskrivelse

Akershus fylke har spor etter oppgangssager, kverner og møller flere steder. De fleste er ikke registrert i Askeladden (forvaltningens database over kulturminner). Akershus fylkeskommune har gjennomført arkeologiske registreringer av kverner, møller, og oppgangssager noen få steder. Blant annet av restene etter oppgangssager som ligger langs Byåa i Rælingen i sammenheng med kommunens utarbeidelse av en skiltet tursti her. Kommunen har også en nettside med informasjon. Hvis man vil se en oppgangssag i bruk, så er det ved Gjersjøelva en rekonstruert oppgangssag, Gjersjøsaga, som er i bruk.

Mulige problemstillinger 

Kilder og forvaltning

  • Hvilke spor etter vanndreven virksomhet kan påvises ved hjelp av arkeologiske metoder og skriftlige kilder? Hva slags rolle har de spilt?
     
  • Forvaltningen av etterreformatoriske kulturminner. Siden de fleste spor etter oppgangssager, kverner og møller er etterreformatoriske, så er de per nå ikke fredet. Dette gjør at de fleste sporene ikke er registrert i Askeladden. Det nye lovforslaget åpner for å endre fredningsgrensen for automatisk fredete kulturminner til 1650. Hva er utfordringene med dagens forvaltningspraksis og hvordan vil det nye lovforslaget påvirke hvordan vi forvalter de etterreformatoriske kulturminnene?

Teknologi og spor etter oppgangssager

  • Hvordan kan arkeologiske metoder brukes for å identifisere tidligere oppgangssager i vassdrag, skogsområder og dalfører i Akershus og omegn?
     
  • Hvilke konstruksjonstrekk og landskapselementer (demninger, vannkanaler, fundamenter m.m.) kan fungere som indikatorer for tidligere sagdrift?
     
  • På hvilken måte er oppgangssagene et uttrykk for tidlig norsk industrialisering?

Økologiske og miljøhistoriske perspektiver

  • Hvordan kan spor etter sagbruk og trelastproduksjon brukes til å forstå historiske skogsdriftsformer, ressursutnyttelse og miljøpåvirkning?
     
  • I hvilken grad har trelastproduksjonen bidratt til varige landskapsendringer, for eksempel gjennom fløtningssystemer, erosjon, hogstmønstre eller regulering av vannløp?

Fakta om prosjektet

  • Oppdragsgiver kan stille datamateriale til rådighet
  • Oppdragsgiver kan ikke dekke utgifter/tilby stipend

Aktuelt for studenter på programmene

  • Arkeologi, Historie, Kulturhistorie, museologi og kulturarv

Hvordan søke på prosjekt?

Søk på dette prosjektet

Ta kontakt med masteroppgavesamarbeid@hf.uio.no

Gyldighet

Ingen avgrenset gyldighet

Publisert 9. mars 2026 08:46 - Sist endret 20. apr. 2026 13:27