Prosjektet Passet påskrevet undersøker romanifolkets/taternes reiseruter, levde liv og kulturminner gjennom systematisk arbeid med 1800–1900-tallets reisepass. Disse passene var nødvendige for å ferdes mellom kommuner i Norge og inneholder store mengder detaljerte opplysninger om romanifolkets bevegelser, nettverk, inntektsgrunnlag og møte med myndigheter. Ved å analysere flere hundre reisepass kan forskningsprosjektet rekonstruere reiseruter, livsløp og viktige stoppesteder mellom Kristiania (Oslo) og Trondheim. Det skal også bidra til å synliggjøre historier som lenge har vært marginalisert, og styrke romanifolkets egen tilgang til sin kulturhistorie.
Prosjektet har vært et samarbeid mellom flere fylkeskommuner — Innlandet, Akershus og Trøndelag — samt Glomdalsmuseet, Taternes landsforbund, Oslo byarkiv, Byantikvaren i Oslo og Riksantikvaren. Passet påskrevet inngår også i Riksantikvarens satsing på forskning og utvikling knyttet til minoriteters kulturminner, der romanifolket løftes fram som et prioritert område fra 2024 og fremover.
Masterstudenter som arbeider med dette temaet får muligheten til å kombinere historisk forskning, kulturarvsstudier, minoritetsforståelse og samfunnsvitenskapelig metode. Naturlige samarbeidspartnere vil være representanter for minoritetene, Glomdalsmuseet, Innlandet fylkeskommune, Akershus fylkeskommune.
Mulige problemstillinger:
- Hvordan kan reisepassene fra 1800-tallet brukes som kilde for å rekonstruere romanifolkets reiseruter, livsgrunnlag, sosiale nettverk og møte med myndighetene?
- På hvilke måter avdekker Passet påskrevet praksiser, romlige mønstre og lokale møtepunkter som ikke tidligere har vært del av den etablerte kulturminneforståelsen?
- Hvilke kulturminner — både materielle og immaterielle — trer fram gjennom kartleggingen av reiseruter, liggeplasser, handelstradisjoner og møteplasser?
- Hvordan har storsamfunnets historiske behandling av romanifolket formet dagens kunnskap, holdninger og forvaltning av deres kulturminner?
- Hvordan kan samarbeidsformen i prosjektet, der romanifolket selv er aktive deltagere, bidra til mer inkluderende og tillitsbasert kulturminnearbeid?
- Hvilke utfordringer og muligheter oppstår når kulturminner knyttet til et i stor grad reisende folk skal identifiseres, dokumenteres og forvaltes?
- Hvordan kan resultater fra FoU-prosjektet overføres til arbeidet i Akershus: reiseruter, liggesteder, arbeidsplasser, møteplasser og steder med lokal betydning?
Hvorfor dette er viktig forskning:
Romanifolket/taterne er en av Norges fem nasjonale minoriteter, med en historie preget av både stolte tradisjoner og sterk statlig undertrykking. Kulturminnene etter et reisende folk er ofte usynlige: lite skriftlig dokumentasjon, få faste bosetninger, manglende prioritering i tidligere forvaltning. Derfor er Passet påskrevet et unikt og banebrytende prosjekt som gir tilgang til primærkilder og historiske spor som ellers hadde gått tapt.
En masteroppgave om dette temaet kan bidra til:
- ny kunnskap om minoritetshistorie
- styrket kulturminneforvaltning og praksisutvikling
- bedre samarbeid mellom forvaltning og minoriteter
- større historisk oppmerksomhet i samfunnet
Og ikke minst: forskningen vil kunne inngå i et større nasjonalt arbeid for dokumentasjon, forståelse og forsoning.